Jump to content
Hundesonen.no

Middels-stor turhund og bestevenn?


Recommended Posts

Hei! Jeg ser etter tips til valg av ny hund 😊

Jeg eier i dag en Chihuahuablanding på 11 år og har måttet innse at han en dag takker for seg… så jeg ser etter en bestevenn nr.2, for en forhåpentligvis litt lettere overgang og så valpen kanskje preges litt av Chihuahuaens personlighet😊 Vi skaffet Shiba i familien da jeg var tenåring og Chihuahuaen adopterte jeg som en omplasseringshund året etter jeg flyttet ut hjemmefra. Så jeg har erfaring med hund, men dette blir den første valpen jeg har eget ansvar for å oppdra.

Mine ønsker er:

-          En større hund. Rundt 50 – 70 cm i høyde.

-          Lite jakt, slik at det er lettere å trene den til å holde seg i nærheten og ikke stikker av.

-          Chihuahuaen og jeg pleier å gå en hoved-tur i skogen fra 30 min – 3 timer. Vanligste er en time, time halvanna. Pluss tisse-turer på morgenen og kvelden. Ønsker tilsvarende aktivitetsbehov.

-          Jeg ønsker at den i tillegg skal kunne bli med på ish 45 minutters joggeturer to-tre dager i uka.

-          Ønsker en kosete og omgjengelig hund som gjerne vil ligge litt på fanget og slikt. 😊

-          Samtidig en rase med lite utbredt separasjonsangst. Jeg får en vanlig 8 – 16 jobb når jeg er ferdig utdannet.

-          Jeg er ok med lyd, men ønsker ikke en rase som har som tendens å bjeffe på andre hunder og mennesker på tur… i lek og slikt kan jeg fint leve med.

-          Røyting er helt ok. Helst ikke mer børsting enn en gang i uka da jeg ikke er vant med mye pelsstell fra før.

-          Lite vokt og aggresjon; jeg kan oppleve en del angst, så jeg vil ikke ta sjansen på for eksempel Dobermann da jeg tror slike raser kunne blitt veldig forsvarende av min nervøsitet og stress i passering av andre mennesker…

-          Helst en litt førerorientert rase, da dette blir min første hund å oppdra selv.

-          God helse! Jeg vil for alt i hele verden unngå en for tidlig død eller se hunden ha vondt… Og jeg har sett hos venners hunder hvor dyrt allergimedisiner og slikt kan bli. Dette vil jeg forsøke å unngå..

-          Familievennlig; kommer det en kjæreste på et punkt, så kommer det mest sannsynlig barn i løpet av hundens livstid.

 

Jeg vet selvsagt at mye av jobben ligger hos meg og ikke i rasen! Men visse raser passer jo bedre disse kriteriene enn andre. Og selvsagt viktig med valpekurs, miljøtrening og tilvenning til barn. 😊

De rasene som virker aller mest interessante er:

-          Collie, både korthåret og langhåret. (Hvordan er helsa og nervøsiteten på disse nå om dagen?)

-           Bearded Collie (Disse kan man klippe korte om pelsen viser seg å bli veldig mye arbeid?)

-          Finsk Lapphund (Bjeffer de på alt og alle, og er de enkle å trene innkalling på?)

 

Har også sett på raser som

-          Engelsk og Welsh Springer Spaniel (skeptisk til jaktinstinkt, separasjonsangst og pelsstell?)

-          Golden Retriever (Litt vel vimsete og matglad?)

-          Keeshond (syns de er litt små)

-          Lapsk Vallhund (Disse krever kanskje mer enn jeg kan tilby?)

-          Toller (Hvordan er helse, nervøsitet og innkalling på disse?)

-          Australsk Gjeterhund (Krever kanskje mer mental stimulering enn jeg skisserer?)

-          Husky (Kunne tenkt å prøve kickbike og skitrekk i løypene i skogen her, men er dog bevisst på jaktinstinktet..)

 

Noe kunnskap eller erfaringer for å gjøre meg litt klokere? 😊 Tar gjerne imot andre raseforslag!

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker først og fremst korthårscollie, eller muligens retriever, enten golden eller labrador. Collie kan også fungere, korthårs slår meg som litt mer sporty enn langhår mtp. joggingen. Uansett må du nok belage deg på mer mental aktivisering dersom du vil ha en lett-trent og førerorientert hund.

Springer spaniel ville jeg unngått pga. pelsstell og potensiell separasjonsangst.

Bearded collie er nok mindre førerorientert og bør ikke klippes ned, den krever nok børsting uansett.

En del lyd og selvstendighet på finsk lapphund.

Kees er ganske egenrådige og lite trenbare. Lapsk vallhund er langt mer trenbare, men har MYE lyd, røyting og krever nok en del mer aktivisering i form av sport/bruks.

Australsk gjeterhund, tenker du da aussie/australian shepherd eller kelpie? En aussie av utstillingslinjer kan nok passe, men jeg synes det er en del ymse mentalitet på dem. Brukslinjer krever en del mer (ala border collie). Det samme med kelpie, det er en brukshund som bør drive aktivt med hundesport eller bruks.

Husky kan passe hvis du firer på punktet med jakt. De røyter en del, men er relativt enkle hunder så lenge de får nok tur. Førerorientert og særlig trenbare er de dog ikke, men det går an å oppdra dem.

Uansett ville jeg vurdert å vente med valp til chihuahuaen er borte, med mindre den er spesielt sprek og velfungerende med andre hunder. En valp blir fort flere ganger større og ganske voldsom, og det vil kreve mye arbeid. Jeg synes en så gammel hund skal få slippe jobben med å "oppdra" en valp, selv om du som eier tar ansvaret.

Sjekk ut storpuddel og belgisk fårehund tervueren også. Med puddel får du pelsstell men kan klippes ned. Begge trenger mental aktivisering, men ikke mer enn retrieverene.

Link to post
Share on other sites
1 time siden, simira skrev:

Jeg tenker først og fremst korthårscollie, eller muligens retriever, enten golden eller labrador. Collie kan også fungere, korthårs slår meg som litt mer sporty enn langhår mtp. joggingen. Uansett må du nok belage deg på mer mental aktivisering dersom du vil ha en lett-trent og førerorientert hund.

Springer spaniel ville jeg unngått pga. pelsstell og potensiell separasjonsangst.

Bearded collie er nok mindre førerorientert og bør ikke klippes ned, den krever nok børsting uansett.

En del lyd og selvstendighet på finsk lapphund.

Kees er ganske egenrådige og lite trenbare. Lapsk vallhund er langt mer trenbare, men har MYE lyd, røyting og krever nok en del mer aktivisering i form av sport/bruks.

Australsk gjeterhund, tenker du da aussie/australian shepherd eller kelpie? En aussie av utstillingslinjer kan nok passe, men jeg synes det er en del ymse mentalitet på dem. Brukslinjer krever en del mer (ala border collie). Det samme med kelpie, det er en brukshund som bør drive aktivt med hundesport eller bruks.

Husky kan passe hvis du firer på punktet med jakt. De røyter en del, men er relativt enkle hunder så lenge de får nok tur. Førerorientert og særlig trenbare er de dog ikke, men det går an å oppdra dem.

Uansett ville jeg vurdert å vente med valp til chihuahuaen er borte, med mindre den er spesielt sprek og velfungerende med andre hunder. En valp blir fort flere ganger større og ganske voldsom, og det vil kreve mye arbeid. Jeg synes en så gammel hund skal få slippe jobben med å "oppdra" en valp, selv om du som eier tar ansvaret.

Sjekk ut storpuddel og belgisk fårehund tervueren også. Med puddel får du pelsstell men kan klippes ned. Begge trenger mental aktivisering, men ikke mer enn retrieverene.

Tusen takk for så kjapt og langt svar!

Korthåret Collie er absolutt en av de jeg føler passer best. Men er det slik at helsa er grei på dem om dagen? Har hørt om mange nervevrak av individer, men det gjelder mest den langhårete som jeg har hørt det? Har også fått høre at de piper og syter en del, men dette vil jeg tro handler mer om understimulering fra eiers side?

Er det noen store forskjeller på Golden og Labrador? Tanta til ei venninne av meg er Labrador oppdretter, og jeg opplever Labradorer som litt «mye» innimellom. Ikke for min del egentlig! Men kan fort bli mye stor, vimsete hund for kompisene mine som kan bli litt slitne av voldsomme hunder, og da har jeg bare tenkt umiddelbart at Golden kanskje er litt roligere og «mykere»? - Men uansett så handler det kanskje om å trene mye på å roe seg? 😊

Utfra det du skriver så tenker jeg hvert fall at jeg stryker Springer, Keeshond og Lapsk av lista.

Jeg tenkte på Aussie. Er utstillingslinjer jeg sikter mot, men hvis det er mer ymse der enn på Kortis, så velger jeg heller Kortis hvis det er et «tryggere» valg? Den mentale delen er jeg mest skeptisk for da jeg i utgangspunktet ikke har noen spesiell interesse for agility, lydighet konkurranser etc. men mer er en som trives alene i skogen med hunden. Nivået mitt på det mentale er heller at jeg elsker å lære triks og ulike morsommheter vi kan finne på sammen. Bruker mye Youtube og Instagram for å finne nye triks, pluss at jeg har med hunden nesten overalt jeg drar, men kan kanskje fortsatt bli knapt? Redd for å ta vann over hodet. XD

Når det kommer til jakt på Husky, og særegenheten til Lapphunden, så tenker jeg mye på Shibaen vi hadde. Var utrolig stressende hvordan han kunne smette ut døra og forsvinne og bare drite i oss. XD Og det er en drøm med Chihuahuaen hvordan han aldri rømmer av gårde. Er det slik med disse rasene at de også stikker av hvis de får sjansen og ignorerer innkalling, eller handler det mer om at de ikke kan gå løst på tur fordi de stikker av hvis noe rører på seg?

Han er så absolutt en velfungerende, sprek råtass av en Chihuahua, som ikke later til å være en dag eldre enn fire år når man møter ham! ❤️ Det er litt derfor jeg brått har begynt å stresse litt med dette, så han enda er sprek og happy hvis vi skaffer en valp før den tiden kommer. Han elsker å besøke de gamle eierne som har en femåring i hus, fordi det da er så mye fart og spenning. Leker også mye med Gordon Settern til de som bor over. - Men det er jo veldig sant det du sier. Planen er å låne dachsvalpen til ei venninne noen dager for å se hvordan det går. Men det er jo også en mindre hund enn det jeg har tenkt… Jeg skal så absolutt revurdere det. 

Kongepuddel har ene bestevenninna mi. Den sliter en del med øre og hudproblemer, er dette utbredt på rasen? Jeg skal ta å besøke henne for å få en feeling der. Tusen takk! Har sett på både Tervueren og Groenendael, men har inntrykk av at de er litt mer harde brukshunder? Alle eksemplarer jeg har møtt har vært "gærne"… så jeg har tenkt at det er mye under-stimulerte hunder og at de krever en del mer enn man tror?

Link to post
Share on other sites

Collier med begge pelstyper har hatt en del rusk, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg de siste årene. Det er et par oppdrettere her på forumet.

Når det gjelder retriever så er de livlige og kan gi inntrykk av å være litt vimsete kanskje. Men det er arbeidshunder, og de trenger arbeid for å trives, og har mye energi. Jeg synes ikke labrador er noe mindre energiske enn golden, men det kommer litt an på type og linjer.

Både energimessig og mentalt så mener jeg kortis krever mindre enn aussie og virker som et bedre valg for deg, men vil anbefale deg å treffe flere av begge typer.

Husky er nok en type som fort kan stikke av når anledningen byr seg. Den er nok litt mer lydhør enn shiba, men samme type.

Såvidt jeg vet er ikke puddel spesielt plaget med øre- og hudproblemer, men det kan jo være noe å spørre en oppdretter om. Terv og groenendal er etter min mening ikke noe mer krevende enn retriever når det gjelder aktivisering, men kanskje litt mer på den mentale delen, og litt mer skjøre.

Man trenger ikke å drive med lydighet eller agility for å aktivisere hunden mentalt. Noe av det beste du kan drive med er spor og søk i skogen, enten å lære hunden å finne ulike gjenstander, eller følge blodspor som du legger opp før tur. Men jeg vil nok heller safe på en rase du er sikker på å kunne gi nok, enn å ende med en hund som krever mer enn du kan gi.

 

 

Link to post
Share on other sites
15 timer siden, simira skrev:

Collier med begge pelstyper har hatt en del rusk, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg de siste årene. Det er et par oppdrettere her på forumet.

Når det gjelder retriever så er de livlige og kan gi inntrykk av å være litt vimsete kanskje. Men det er arbeidshunder, og de trenger arbeid for å trives, og har mye energi. Jeg synes ikke labrador er noe mindre energiske enn golden, men det kommer litt an på type og linjer.

Både energimessig og mentalt så mener jeg kortis krever mindre enn aussie og virker som et bedre valg for deg, men vil anbefale deg å treffe flere av begge typer.

Husky er nok en type som fort kan stikke av når anledningen byr seg. Den er nok litt mer lydhør enn shiba, men samme type.

Såvidt jeg vet er ikke puddel spesielt plaget med øre- og hudproblemer, men det kan jo være noe å spørre en oppdretter om. Terv og groenendal er etter min mening ikke noe mer krevende enn retriever når det gjelder aktivisering, men kanskje litt mer på den mentale delen, og litt mer skjøre.

Man trenger ikke å drive med lydighet eller agility for å aktivisere hunden mentalt. Noe av det beste du kan drive med er spor og søk i skogen, enten å lære hunden å finne ulike gjenstander, eller følge blodspor som du legger opp før tur. Men jeg vil nok heller safe på en rase du er sikker på å kunne gi nok, enn å ende med en hund som krever mer enn du kan gi.

 

 

Det siste du skriver der er akkurat det jeg tenker også, at det er bedre å safe. Da tenker jeg hvert fall at jeg skal prøve å få besøkt en oppdretter av Korthåret for å få et inntrykk av hvordan de er "live". :) Jeg er lest litt rundt på fourmet her og har fått et inntrykk av hvilke jeg helst vil besøke. :) 

Med Golden og Labrador så mente jeg motsatt, at Golden kanskje er roligere enn Labrador. Jeg skal høre litt med venninna mi hva slags type de driver med. :) Har du noen tanker ang. Toller? Er Labrador og Golden en tryggere valg da? Jeg er oppvokst med en Toller uti familien og det er egentlig en av drømmerasene! ^^

Og takk for litt info om Husky. Da er jeg nok mer interessert i de andre rasene som er tryggere på innkalling.

Kan hende jeg har vært veldig uheldig med individene av Terv og Groenendael jeg har møtt.. er det noen forskjell på de to? Noen grunn til at du nevnte Terv og ikke Groenendael? Vet at Mallinois og Lakenois er et step up.

Link to post
Share on other sites

Toller har mye rusk mentalt og er en mer krevende hund enn både labrador og golden. De krever mer mentalt, og er en hund som absolutt før brukes.

Av terv og groenendal er det terv jeg kjenner best til, men begge rasene kan være fine hunder. De vil nok ha litt mer mental aktivisering enn colliene, og selv om retrieverene bør ha like mye er de nok enklere enn belgerene om de får for lite.

Det er også en avveining - mer førerorienterte og lett-trente raser krever også mer mentalt. Så her må du rett og slett prioritere.

Link to post
Share on other sites
Posted (edited)

@simira Ja da sikter jeg mer mot Labrador eller Golden, fremfor Tollern.

De Belgerne jeg har møtt har vært slike som har bjeffet og knurret til alt og alle, enten på tur, når jeg har besøkt de som har en i hus, eller når jeg har gått forbi dem i hagen, og ute av stand til å roe seg eller komme på innkalling. :o  - Veldig oppløftende å høre her at det ikke er typiske tendenser hos rasen. Schæfer er også en av drømmerasene, men som jeg aldri skal ha av mange grunner, men har alltid da syns at Terven har veldig flott utseende! :) 

Edited by Dragonite_xx
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hei. Nylig avlivde jeg hunden min. Har ikke noe spesiell erfaring med vetrinær annet enn valig sjekk osv. En dag så jeg hunden min sitte i hagen min noe han aldri gjør. Jeg gikk bort og så den skjelvende. Jeg tok han inn i huset. Dagen etterpå så lå han skjelvende i sengen sin og ville ikke ha verken mat eller drikke, ville heller ikke bevege seg.  Min første tanke var han hadde fått i seg noe som ikke han tåler så jeg tok an til vetrinær, noter at han var helt fin dagen før han begynte å skjelve. Jeg masserer ryggen og kroppen hans for å se etter eventuelle reaksjoner for smerte. Han viste ingen tegn til dette. Når jeg kom til vetrinær så tok vi røntgen. Vetrinær sa han hadde noe som heter spondylose som var en uhelbredelig rygg-sykdom. Jeg ble nervøs og veldig redd for hunden i det øyeblikk. Den dagen endte i avlivning av hunden min. Vetrinær sa han var i store mengder smerter og mente det beste var avlivning. Jeg ønsker ingenting enn det beste for min hund så jeg tok den tunge avgjørelsen med et ekstremt tungt hjerte. Merk at jeg spurte spørsmål som: kan det ikke hende at hunden har fått i seg noe an ikke tåler? Siden han var helt fin og god dagen før. Og viste ingen tegn til smerter under massering av rygg og kropp. Svarene jeg fikk var bortforklart og ført tilbake til avlivning. Jeg kunne ikke tenke på noe annet resten av dagen. Senere på kvelden så syntes jeg møtet med vetrinær var forhastet og ekkelt. Jeg begynner selvfølgelig å lure på om dette var rett avgjørelse og om hunden min eventuelt ble avlivet for ingen grunn, så jeg begynner å lese på spondylose osv og kommer frem til blant annet denne nettsiden. Jeg personlig mener nå at avlivningen var forhastet og unødvendig. Gud vet jeg håper å ha feil. Lurer på hvorfor vetrinær ikke sa noe som feks [ gi hunden noen dager, om ikke en uke å se om han blir bedre så kan vi eventuelt diskutere avlivning eller behandling] isteden for å gå rett for avlivning.   Etter den siste sprøyta var gitt så begynte hunden å stivne til, trekke store lange og kraftige drag med pust. Det virket som den var under svært ubehag og lidelse. Er dette normalt? Vetrinær sa dette skjer ofte. Det samme skjer under fødsel.  Jeg håper dere lesere kan gi meg deres meninger om hva jeg burde gjøre herfra.
    • Er det noen her som har startet i rally i år? Var det stor forskjell med disse nye reglene? Jeg er påmeldt flere stevner, men har ikke startet enda… 
    • Jeg har akkurat mistet min elskede hund, og er derfor mye på Finn om dagen. Har lagt merke til påfallende mange blandinger mellom staff og Cane Corso/Dogo Canario. Og det er jo litt rart mtp hvor små disse rasene er.    Bare sånn apropos å bevisst avle frem hunder med et spesielt utseende.
    • Minien får løs mage av mush, men ikke av vom. Kanskje det bare er noe med ham, men ville nå nevne det
    • Jeg nevner rettsikkerhet fordi bevises byrde skal være på anklagerens side. Dersom du har en Staff-blanding så er den i teorien lovlig, men fordi man ikke kan dokumentere at en blandingshund IKKE har ulovlige raser i seg, så kan blandinger med feil utseende bli tatt og avlivet. Tenk deg at politiet kunne ta hunden din med loven på sin side, helt uten at du eller hunden hadde gjort noe galt.  Du tillegger folk meninger de ikke har, og som du ikke har grunnlag for å vite noe om. Det andre argumentet mot raseforbudet har ikke noe med at et onde forsvarer et annet. Det handler om at det ikke fungerer. 10 år etter mange land innførte forbud ble det undersøkt om det hadde hatt en effekt, men det hadde det ikke. Ønsker man skummel hund, så er det mange lovlige alternativer. Og enda en gang tillegger du meg meninger jeg ikke har. Genetikk har VELDIG mye å si for hvordan hunder oppfører seg. Trening og dårlig livserfaring påvirker selvfølgelig også, men genetikken er grunnlaget. Det er også derfor jeg er i mot planlagt blandingsavl, fordi jeg er klar over at gemytt er så viktig. Blanding av visse egenskaper er uheldig. Og det er merkelig å si at pipen hadde fått en annen lyd dersom man selv eller hundene hadde blitt angrepet, siden de fleste som har vært hundeeiere i mange år har opplevd nettopp det, uten at man skriker opp om forbud.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...