Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels-stor turhund og bestevenn?


Dragonite_xx
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg ser etter tips til valg av ny hund ?

Jeg eier i dag en Chihuahuablanding på 11 år og har måttet innse at han en dag takker for seg… så jeg ser etter en bestevenn nr.2, for en forhåpentligvis litt lettere overgang og så valpen kanskje preges litt av Chihuahuaens personlighet? Vi skaffet Shiba i familien da jeg var tenåring og Chihuahuaen adopterte jeg som en omplasseringshund året etter jeg flyttet ut hjemmefra. Så jeg har erfaring med hund, men dette blir den første valpen jeg har eget ansvar for å oppdra.

Mine ønsker er:

-          En større hund. Rundt 50 – 70 cm i høyde.

-          Lite jakt, slik at det er lettere å trene den til å holde seg i nærheten og ikke stikker av.

-          Chihuahuaen og jeg pleier å gå en hoved-tur i skogen fra 30 min – 3 timer. Vanligste er en time, time halvanna. Pluss tisse-turer på morgenen og kvelden. Ønsker tilsvarende aktivitetsbehov.

-          Jeg ønsker at den i tillegg skal kunne bli med på ish 45 minutters joggeturer to-tre dager i uka.

-          Ønsker en kosete og omgjengelig hund som gjerne vil ligge litt på fanget og slikt. ?

-          Samtidig en rase med lite utbredt separasjonsangst. Jeg får en vanlig 8 – 16 jobb når jeg er ferdig utdannet.

-          Jeg er ok med lyd, men ønsker ikke en rase som har som tendens å bjeffe på andre hunder og mennesker på tur… i lek og slikt kan jeg fint leve med.

-          Røyting er helt ok. Helst ikke mer børsting enn en gang i uka da jeg ikke er vant med mye pelsstell fra før.

-          Lite vokt og aggresjon; jeg kan oppleve en del angst, så jeg vil ikke ta sjansen på for eksempel Dobermann da jeg tror slike raser kunne blitt veldig forsvarende av min nervøsitet og stress i passering av andre mennesker…

-          Helst en litt førerorientert rase, da dette blir min første hund å oppdra selv.

-          God helse! Jeg vil for alt i hele verden unngå en for tidlig død eller se hunden ha vondt… Og jeg har sett hos venners hunder hvor dyrt allergimedisiner og slikt kan bli. Dette vil jeg forsøke å unngå..

-          Familievennlig; kommer det en kjæreste på et punkt, så kommer det mest sannsynlig barn i løpet av hundens livstid.

 

Jeg vet selvsagt at mye av jobben ligger hos meg og ikke i rasen! Men visse raser passer jo bedre disse kriteriene enn andre. Og selvsagt viktig med valpekurs, miljøtrening og tilvenning til barn. ?

De rasene som virker aller mest interessante er:

-          Collie, både korthåret og langhåret. (Hvordan er helsa og nervøsiteten på disse nå om dagen?)

-           Bearded Collie (Disse kan man klippe korte om pelsen viser seg å bli veldig mye arbeid?)

-          Finsk Lapphund (Bjeffer de på alt og alle, og er de enkle å trene innkalling på?)

 

Har også sett på raser som

-          Engelsk og Welsh Springer Spaniel (skeptisk til jaktinstinkt, separasjonsangst og pelsstell?)

-          Golden Retriever (Litt vel vimsete og matglad?)

-          Keeshond (syns de er litt små)

-          Lapsk Vallhund (Disse krever kanskje mer enn jeg kan tilby?)

-          Toller (Hvordan er helse, nervøsitet og innkalling på disse?)

-          Australsk Gjeterhund (Krever kanskje mer mental stimulering enn jeg skisserer?)

-          Husky (Kunne tenkt å prøve kickbike og skitrekk i løypene i skogen her, men er dog bevisst på jaktinstinktet..)

 

Noe kunnskap eller erfaringer for å gjøre meg litt klokere? ? Tar gjerne imot andre raseforslag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker først og fremst korthårscollie, eller muligens retriever, enten golden eller labrador. Collie kan også fungere, korthårs slår meg som litt mer sporty enn langhår mtp. joggingen. Uansett må du nok belage deg på mer mental aktivisering dersom du vil ha en lett-trent og førerorientert hund.

Springer spaniel ville jeg unngått pga. pelsstell og potensiell separasjonsangst.

Bearded collie er nok mindre førerorientert og bør ikke klippes ned, den krever nok børsting uansett.

En del lyd og selvstendighet på finsk lapphund.

Kees er ganske egenrådige og lite trenbare. Lapsk vallhund er langt mer trenbare, men har MYE lyd, røyting og krever nok en del mer aktivisering i form av sport/bruks.

Australsk gjeterhund, tenker du da aussie/australian shepherd eller kelpie? En aussie av utstillingslinjer kan nok passe, men jeg synes det er en del ymse mentalitet på dem. Brukslinjer krever en del mer (ala border collie). Det samme med kelpie, det er en brukshund som bør drive aktivt med hundesport eller bruks.

Husky kan passe hvis du firer på punktet med jakt. De røyter en del, men er relativt enkle hunder så lenge de får nok tur. Førerorientert og særlig trenbare er de dog ikke, men det går an å oppdra dem.

Uansett ville jeg vurdert å vente med valp til chihuahuaen er borte, med mindre den er spesielt sprek og velfungerende med andre hunder. En valp blir fort flere ganger større og ganske voldsom, og det vil kreve mye arbeid. Jeg synes en så gammel hund skal få slippe jobben med å "oppdra" en valp, selv om du som eier tar ansvaret.

Sjekk ut storpuddel og belgisk fårehund tervueren også. Med puddel får du pelsstell men kan klippes ned. Begge trenger mental aktivisering, men ikke mer enn retrieverene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg tenker først og fremst korthårscollie, eller muligens retriever, enten golden eller labrador. Collie kan også fungere, korthårs slår meg som litt mer sporty enn langhår mtp. joggingen. Uansett må du nok belage deg på mer mental aktivisering dersom du vil ha en lett-trent og førerorientert hund.

Springer spaniel ville jeg unngått pga. pelsstell og potensiell separasjonsangst.

Bearded collie er nok mindre førerorientert og bør ikke klippes ned, den krever nok børsting uansett.

En del lyd og selvstendighet på finsk lapphund.

Kees er ganske egenrådige og lite trenbare. Lapsk vallhund er langt mer trenbare, men har MYE lyd, røyting og krever nok en del mer aktivisering i form av sport/bruks.

Australsk gjeterhund, tenker du da aussie/australian shepherd eller kelpie? En aussie av utstillingslinjer kan nok passe, men jeg synes det er en del ymse mentalitet på dem. Brukslinjer krever en del mer (ala border collie). Det samme med kelpie, det er en brukshund som bør drive aktivt med hundesport eller bruks.

Husky kan passe hvis du firer på punktet med jakt. De røyter en del, men er relativt enkle hunder så lenge de får nok tur. Førerorientert og særlig trenbare er de dog ikke, men det går an å oppdra dem.

Uansett ville jeg vurdert å vente med valp til chihuahuaen er borte, med mindre den er spesielt sprek og velfungerende med andre hunder. En valp blir fort flere ganger større og ganske voldsom, og det vil kreve mye arbeid. Jeg synes en så gammel hund skal få slippe jobben med å "oppdra" en valp, selv om du som eier tar ansvaret.

Sjekk ut storpuddel og belgisk fårehund tervueren også. Med puddel får du pelsstell men kan klippes ned. Begge trenger mental aktivisering, men ikke mer enn retrieverene.

Tusen takk for så kjapt og langt svar!

Korthåret Collie er absolutt en av de jeg føler passer best. Men er det slik at helsa er grei på dem om dagen? Har hørt om mange nervevrak av individer, men det gjelder mest den langhårete som jeg har hørt det? Har også fått høre at de piper og syter en del, men dette vil jeg tro handler mer om understimulering fra eiers side?

Er det noen store forskjeller på Golden og Labrador? Tanta til ei venninne av meg er Labrador oppdretter, og jeg opplever Labradorer som litt «mye» innimellom. Ikke for min del egentlig! Men kan fort bli mye stor, vimsete hund for kompisene mine som kan bli litt slitne av voldsomme hunder, og da har jeg bare tenkt umiddelbart at Golden kanskje er litt roligere og «mykere»? - Men uansett så handler det kanskje om å trene mye på å roe seg? ?

Utfra det du skriver så tenker jeg hvert fall at jeg stryker Springer, Keeshond og Lapsk av lista.

Jeg tenkte på Aussie. Er utstillingslinjer jeg sikter mot, men hvis det er mer ymse der enn på Kortis, så velger jeg heller Kortis hvis det er et «tryggere» valg? Den mentale delen er jeg mest skeptisk for da jeg i utgangspunktet ikke har noen spesiell interesse for agility, lydighet konkurranser etc. men mer er en som trives alene i skogen med hunden. Nivået mitt på det mentale er heller at jeg elsker å lære triks og ulike morsommheter vi kan finne på sammen. Bruker mye Youtube og Instagram for å finne nye triks, pluss at jeg har med hunden nesten overalt jeg drar, men kan kanskje fortsatt bli knapt? Redd for å ta vann over hodet. XD

Når det kommer til jakt på Husky, og særegenheten til Lapphunden, så tenker jeg mye på Shibaen vi hadde. Var utrolig stressende hvordan han kunne smette ut døra og forsvinne og bare drite i oss. XD Og det er en drøm med Chihuahuaen hvordan han aldri rømmer av gårde. Er det slik med disse rasene at de også stikker av hvis de får sjansen og ignorerer innkalling, eller handler det mer om at de ikke kan gå løst på tur fordi de stikker av hvis noe rører på seg?

Han er så absolutt en velfungerende, sprek råtass av en Chihuahua, som ikke later til å være en dag eldre enn fire år når man møter ham! ❤️ Det er litt derfor jeg brått har begynt å stresse litt med dette, så han enda er sprek og happy hvis vi skaffer en valp før den tiden kommer. Han elsker å besøke de gamle eierne som har en femåring i hus, fordi det da er så mye fart og spenning. Leker også mye med Gordon Settern til de som bor over. - Men det er jo veldig sant det du sier. Planen er å låne dachsvalpen til ei venninne noen dager for å se hvordan det går. Men det er jo også en mindre hund enn det jeg har tenkt… Jeg skal så absolutt revurdere det. 

Kongepuddel har ene bestevenninna mi. Den sliter en del med øre og hudproblemer, er dette utbredt på rasen? Jeg skal ta å besøke henne for å få en feeling der. Tusen takk! Har sett på både Tervueren og Groenendael, men har inntrykk av at de er litt mer harde brukshunder? Alle eksemplarer jeg har møtt har vært "gærne"… så jeg har tenkt at det er mye under-stimulerte hunder og at de krever en del mer enn man tror?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collier med begge pelstyper har hatt en del rusk, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg de siste årene. Det er et par oppdrettere her på forumet.

Når det gjelder retriever så er de livlige og kan gi inntrykk av å være litt vimsete kanskje. Men det er arbeidshunder, og de trenger arbeid for å trives, og har mye energi. Jeg synes ikke labrador er noe mindre energiske enn golden, men det kommer litt an på type og linjer.

Både energimessig og mentalt så mener jeg kortis krever mindre enn aussie og virker som et bedre valg for deg, men vil anbefale deg å treffe flere av begge typer.

Husky er nok en type som fort kan stikke av når anledningen byr seg. Den er nok litt mer lydhør enn shiba, men samme type.

Såvidt jeg vet er ikke puddel spesielt plaget med øre- og hudproblemer, men det kan jo være noe å spørre en oppdretter om. Terv og groenendal er etter min mening ikke noe mer krevende enn retriever når det gjelder aktivisering, men kanskje litt mer på den mentale delen, og litt mer skjøre.

Man trenger ikke å drive med lydighet eller agility for å aktivisere hunden mentalt. Noe av det beste du kan drive med er spor og søk i skogen, enten å lære hunden å finne ulike gjenstander, eller følge blodspor som du legger opp før tur. Men jeg vil nok heller safe på en rase du er sikker på å kunne gi nok, enn å ende med en hund som krever mer enn du kan gi.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, simira skrev:

Collier med begge pelstyper har hatt en del rusk, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg de siste årene. Det er et par oppdrettere her på forumet.

Når det gjelder retriever så er de livlige og kan gi inntrykk av å være litt vimsete kanskje. Men det er arbeidshunder, og de trenger arbeid for å trives, og har mye energi. Jeg synes ikke labrador er noe mindre energiske enn golden, men det kommer litt an på type og linjer.

Både energimessig og mentalt så mener jeg kortis krever mindre enn aussie og virker som et bedre valg for deg, men vil anbefale deg å treffe flere av begge typer.

Husky er nok en type som fort kan stikke av når anledningen byr seg. Den er nok litt mer lydhør enn shiba, men samme type.

Såvidt jeg vet er ikke puddel spesielt plaget med øre- og hudproblemer, men det kan jo være noe å spørre en oppdretter om. Terv og groenendal er etter min mening ikke noe mer krevende enn retriever når det gjelder aktivisering, men kanskje litt mer på den mentale delen, og litt mer skjøre.

Man trenger ikke å drive med lydighet eller agility for å aktivisere hunden mentalt. Noe av det beste du kan drive med er spor og søk i skogen, enten å lære hunden å finne ulike gjenstander, eller følge blodspor som du legger opp før tur. Men jeg vil nok heller safe på en rase du er sikker på å kunne gi nok, enn å ende med en hund som krever mer enn du kan gi.

 

 

Det siste du skriver der er akkurat det jeg tenker også, at det er bedre å safe. Da tenker jeg hvert fall at jeg skal prøve å få besøkt en oppdretter av Korthåret for å få et inntrykk av hvordan de er "live". :) Jeg er lest litt rundt på fourmet her og har fått et inntrykk av hvilke jeg helst vil besøke. :) 

Med Golden og Labrador så mente jeg motsatt, at Golden kanskje er roligere enn Labrador. Jeg skal høre litt med venninna mi hva slags type de driver med. :) Har du noen tanker ang. Toller? Er Labrador og Golden en tryggere valg da? Jeg er oppvokst med en Toller uti familien og det er egentlig en av drømmerasene! ^^

Og takk for litt info om Husky. Da er jeg nok mer interessert i de andre rasene som er tryggere på innkalling.

Kan hende jeg har vært veldig uheldig med individene av Terv og Groenendael jeg har møtt.. er det noen forskjell på de to? Noen grunn til at du nevnte Terv og ikke Groenendael? Vet at Mallinois og Lakenois er et step up.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller har mye rusk mentalt og er en mer krevende hund enn både labrador og golden. De krever mer mentalt, og er en hund som absolutt før brukes.

Av terv og groenendal er det terv jeg kjenner best til, men begge rasene kan være fine hunder. De vil nok ha litt mer mental aktivisering enn colliene, og selv om retrieverene bør ha like mye er de nok enklere enn belgerene om de får for lite.

Det er også en avveining - mer førerorienterte og lett-trente raser krever også mer mentalt. Så her må du rett og slett prioritere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Ja da sikter jeg mer mot Labrador eller Golden, fremfor Tollern.

De Belgerne jeg har møtt har vært slike som har bjeffet og knurret til alt og alle, enten på tur, når jeg har besøkt de som har en i hus, eller når jeg har gått forbi dem i hagen, og ute av stand til å roe seg eller komme på innkalling. :o  - Veldig oppløftende å høre her at det ikke er typiske tendenser hos rasen. Schæfer er også en av drømmerasene, men som jeg aldri skal ha av mange grunner, men har alltid da syns at Terven har veldig flott utseende! :) 

Endret av Dragonite_xx
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...