Gå til innhold
Hundesonen.no

Grime, passering


Aksjeladden
 Share

Recommended Posts

Vi har en husky på fem år som er litt ukul å gå tur med.

Når hun var valp var jeg veldig nøye på at vi ikke skulle hilse på verken mennesker eller hunder på tur. Vi var ofte i hundeparken hvor hun fikk løpe fritt med andre hunder, men når vi gikk tur ønsket jeg ikke at hun skulle ha en forventning om å skulle få hilse på andre. Problemet var bare at min samboer ikke fulgte opp dette, og når de gikk tur fikk hun hilse på absolutt alle de møtte. Han er en veldig sosial type, og var ikke så nøye på dette. Det var riktignok hans første hund, og jeg hadde nok litt for store forventninger til hva han skulle skjønne var greit og ikke greit. 

Nå har vi derimot fått et problem med passering på tur, hvor hun gjerne legger seg ned og nekter å flytte på seg. Når de vi møter passerer, hopper hun frem, og mot hunden som går forbi. Hun knurrer ikke, og virker ikke aggressiv. Jeg vet ikke om hun er frustrert fordi hun ikke får hilse, eller hva som kan være grunnen - men det er absolutt ikke en grei oppførsel. Det gjør også at vi må legge treningene til sent på kvelden, da jeg ikke ønsker å risikere full stans når hun trekker med meg bak, om vi skulle møte på noen.

Nå har vi I tillegg fått valp i hus, og fordi hun har problemer med passering må de luftes hver for seg, noe som krever mye ekstra tid og planlegging.

De to siste årene har det vært min samboer som har gått de fleste turene med henne fordi jeg hadde et tøft svangerskap, med kroppslige plager i ettertid. Nå har jeg kommet meg på beina igjen, og går nå de alle fleste turene med eldstehunden. Jeg opplever at hun har blitt enda verre etter de to årene, og skjønner ikke helt hvordan det har skjedd, og hva jeg skal gjøre for å vende på de dårlige vanene.

Jeg vet at samboeren min prøver så godt han kan, men med mye å gjøre på jobb så hender det ofte at han velger den enkle løsningen - som jeg tror er grunnen til at hun har blitt som hun har blitt. Derfor har jeg nå sagt at det kun er jeg som skal gå med henne, og at han heller etterhvert får gå turene sammen med meg, så han kan følge det jeg gjør.

Men så er jo spørsmålet: hva gjør jeg egentlig? ? Jeg er på jakt etter en hundetrener som kan sette meg litt i gang, men jeg ønsker gjerne å finne en som virkelig kan dette når jeg først skal få hjelp. Vi bor i Drammen, og tar gjerne i mot tips om flinke hundetrenere.

Dette ble en mye lenger tekst enn jeg hadde planlagt, men jeg skal komme meg til poenget... Jeg har kjøpt en grime, som jeg har tatt i bruk i to dager nå med god effekt. God effekt i den forstand at hun er lettere å kontrollere. Jeg prøver å legge turene til steder hvor det er mulig å holde god avstand hvis vi skulle møte på noen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. 

I dag gikk vi på en tursti hvor bredden er litt bredere enn en traktor. Litt lenger fremme så jeg at det kom to personer med fire hunder. Med en gang min hund så de la hun seg ned. Jeg koblet på grima, og hun reiste seg opp med en gang, og jeg kunne lede henne forsiktig inn på en sti inn i skogen hvor jeg etterhvert koblet over på selen igjen. Vi tok en runde på stien, og gikk tilbake på veien etterhvert. Rett før vi kom ned på veien passerte det tre hunder, og jeg brukte muligheten til å bare stå på avstand, følge med, og rose fordi hun var rolig. Når de hadde gått gikk vi ned på veien. Men plutselig stod vi midt mellom to hunder på vei i vår retning. Jeg koblet igjen på grima, men når jeg reiser meg opp igjen, er alle hundene borte. Jeg mistenker at grime kanskje kan virke litt skremmende for noen, og at det var derfor de valgte en annen vei - ikke vet jeg, men vi fikk kommet oss videre. Rett før vi kom oss hjem møtte vi på en hund som bor litt lenger nede i gata (grima var fortsatt på), og for første gang på lenge var det nå min hund som gikk forbi, mens hun måtte stå å dra for harde livet for å få med seg sin egen hund videre. Jeg er mest opptatt nå i starten av at hun skal bli vandt med grima, og derfor tar jeg den av og på under turen, også utenom at vi møter noen.

Men så lurer jeg på... Har det egentlig noen effekt? Hunden min nekter å spise godbiter (jeg har prøvd ALT) og jeg kan derfor ikke rose med noe annet enn "positiv tilbakemelding". Vil det da bare bli at det funker mens grima er på, mens når den er av, så vil det være like ille igjen? Jeg tenker så klart et godt stykke frem i tid. Og er det andre måter vi kan øve på passering, uten bruk av godbiter? Vi jobber med å øke verdien av godbiter, men jeg vet ikke helt hvordan jeg best mulig kan gå frem for å gjøre det.

Beklager lang tekst.... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du bruker grima veldig bra, med å ikke gå med den på hele turen, men koble over når du ser hunder. Og visst har det effekt! Det beste hadde vært om du hadde en super belønning i tillegg som du kunne belønne med mens og etter de andre passerer, men bruk det du har.

For hver gang hunden din får erfaring med å gå pent forbi andre hunder får hun "øvd" seg på det. Og for hver gang hun legger seg ned og hopper ut mot andre hunder er det det hun øver på. Det man øver på blir man vant til, og god på. Så da kan du velge hva du vil trene hunden din på. ;)

Jeg vil anbefale https://www.atferdskonsulenter.no/ for å finne instruktør. Det er mange flinke instruktører i området heldigvis. Den eneste jeg kjenner til der som er i ditt område er Lise Fredriksen, men hun kan jeg til gjengjeld varmt anbefale. Hun har også egen erfaring med husholdning med flere hunder.

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...