Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei!

Har lest denne studien, og den konkluderer med noe ganske intressant https://www.science.org/doi/10.1126/science.abk0639.

Her viser forskningen at rase generelt sett ikke har så veldig mye å si, men heller at individet man velger er avgjørende.

Jeg tenker da at f.eks typiske jakthunder ofte virker energiske og ivrige kun er det fordi de er avlet på individer som er slik, og at rasen i seg selv ikke har så mye å si.
Et konkret eksempel, jeg har selv hatt to engelske settere med to vidt forskjellig lynne. Den ene helt ekstrem energi og ivrig, mens den andre er helt i motsatt side av skalaen.

Diskusjonen er egentlig, bryr folk seg for mye om rase og tilegner rasen for mye av ansvaret for lynnet? I følge studien så er det heller bedre å være mye mer fokusert på avlslinjene og lynne på hvert individ.

(kortversjon av studien kan man lese her: https://www.nature.com/articles/d41586-022-01193-1)

Endret av tskippe
skrivefeil
Skrevet

Uten å ha lest så tenker jeg "ja, selvfølgelig". Men innenfor en rase vil man jo avle på "rasetypiske" individer, som du sier. Og det innebærer både lynne og egenskaper. Så hva som er høne og egg her kan man spørre seg om, men man kommer nok ikke unna at lynne er mer gjennomgående og typisk for individer av samme rase.

Skrevet

Å fokusere på rase er det samme som å fokusere på avlslinjene, men i en litt bredere form, noe valpekjøpere uten dyp kunnskap innad i miljøene kan gjøre.

Nå leste jeg bare kortversjonen i farta, men de sier jo at rase påvirker hvordan hundene oppfører seg. Da synes jeg det er rart at konklusjonen ser ut til å være at det er mer eller mindre tilfeldig hva man får, annet enn utseende. Det er misvisende, og det legger opp til at folk kjøper raser som er alt for krevende. 

Ved valg av rase kan man øke sannsynligheten for å få de trekkene man ønsker, og jeg tror ingenting på at det bare er snakk om 9%. Dersom du kjøper en husky så er det ikke bare 9% sjanse for at hunden får sterk jakt. Dersom du kjøper BC så er det ikke bare 9% sjanse for at du får en førerorientert hund. Jeg går ut i fra at studien ikke påstår at det bare er 9% som skiller lynnet til en bichon fra en rottweiler, og at det bare er fremstillingen som er så misvisende.

Personlig synes jeg folk bryr seg for lite om rase, og at alt for mange ikke tar vanlige rasetrekk på alvor. Rett hund til rett hjem, og med mindre det er snakk om en voksen omplasseringshund, så har man ikke så mye å gå ut i fra annet enn rase. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...