Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Vi har trent myyyyyyye belønningsbasert har vi innsett (Vi har originalt tenkt at vi har trent balansert, men vi har nok ikke det). Alle kursene vi har tatt har bare inneholdt hvordan man lokker og bruker belønning, men veldig lite av korrigering og hvordan unngå at hunden gjør feil som må korrigeres. 

For oss har dette resultert i at vi må lokke veldig mye, og en hund som vet hva den skal gjøre men ofte velger å ikke gjøre det. Dette er noe som begynner å bli slitsomt, og vi vet ikke helt hvor vi skal starte for å få litt "kontroll". Husker de nevnte at man er en god leder for hunden hvis man er tydelig og rettferdig. Men det er ikke et særlig praktisk råd, for vi er tydelig men sliter med å følge opp hvordan vise at når vi sier noe så skal den gjøre det.

Vi har tatt kontakt med instruktør, og har også fått høre at vi kanskje burde begynne med dressurbånd en periode(dette gjør vi bare hvis vi får skikkelig opplæring i det).

Men er det noen andre her som har lignende erfaring og kanskje har tips og råd til hvordan vi kan komme videre i å få til lydighet. Kan nevnes at det er en 14 måneder dual purpose golden retriever som ikke er så voldsomt matmotivert, veldig selvsikker og selvstendig. 

Skrevet

Dressurbånd fraråder jeg. Det eneste det er tydelig på er at dere er villige til å bruke vold når hunden ikke forstår hva dere vil. Det er ikke dumt å være en god leder for hunden, men "lederskap" i hundetreningssammenheng kommer dessverre ofte gjennom med bruk av korreksjon og straffebaserte metoder. Det er unødvendig.

Belønningsbasert trening er ikke bare lokking. Jeg fikk min første hund for 17 år siden, og etter de to første årene tror jeg aldri jeg har brukt lokking i treningen, kanskje annet enn som nødløsning og latskap når jeg ikke har fått til noe. Klikkertrening, eller shaping, innebærer at hunden lærer å tenke selv, først finne ut hva den skal gjøre, og SÅ få belønningen. For at det skal fungere må du ha en belønning hunden ha lyst på, og lære den å prøve seg fram for å finne riktig adferd.

Godt lederskap i positiv hundetrening består i min bok av å belønne ønsket adferd, og forebygge, hindre og tilrettelegge for alternativ adferd når hunden gjør noe den ikke skal.

Belønning av ønsket adferd kan være mye. Vent til hunden har øyekontakt med deg før den får mat, gå gjennom dører, hoppe inn i bilen, opp i sofaen, eller hva den ønsker. Belønn med ros når hunden selv slakker båndet på tur. Gjør det positivt å ha adferd som du ønsker.

Uønsket adferd handler om å ikke gjøre tilgjengelig mat på bordet som hunden kan stjele, sperre av så den ikke hopper opp i sofaen om den ikke har lov, gå en annen vei om den trekker i båndet. Gjør det vanskelig å gjøre "feil", og ignorer eller ta hunden ut av situasjonen når den gjør feil - for det vil skje. På samme måte som du ikke vil rise en treåring for å ikke greie å sitte stille ved bordet, vil du heller ikke straffe en hund for å trekke i båndet på tur. Det vil den lære med tid, tålmodighet, og positiv forsterkning.

Du er eier og leder, du tar avgjørelsene. Da er det også ditt ansvar å lære hunden hva som er riktig adferd. De aller fleste hunder gjør ikke "gale" ting for å være vanskelige, i 99% av tilfellene har de ikke lært eller forstått oppgaven, eller forutsetningene er for vanskelige.

Jeg vil på det varmeste anbefale bøkene Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Sistnevnte har jeg sett et seminar av, der hun lærte en jack russel terrier å ikke jage ekorn, med belønningsbaserte metoder. Når det er mulig, er alt mulig.

  • Like 6
  • Thanks 1
Skrevet
52 minutes ago, simira said:

Dressurbånd fraråder jeg. Det eneste det er tydelig på er at dere er villige til å bruke vold når hunden ikke forstår hva dere vil. Det er ikke dumt å være en god leder for hunden, men "lederskap" i hundetreningssammenheng kommer dessverre ofte gjennom med bruk av korreksjon og straffebaserte metoder. Det er unødvendig.

Belønningsbasert trening er ikke bare lokking. Jeg fikk min første hund for 17 år siden, og etter de to første årene tror jeg aldri jeg har brukt lokking i treningen, kanskje annet enn som nødløsning og latskap når jeg ikke har fått til noe. Klikkertrening, eller shaping, innebærer at hunden lærer å tenke selv, først finne ut hva den skal gjøre, og SÅ få belønningen. For at det skal fungere må du ha en belønning hunden ha lyst på, og lære den å prøve seg fram for å finne riktig adferd.

Godt lederskap i positiv hundetrening består i min bok av å belønne ønsket adferd, og forebygge, hindre og tilrettelegge for alternativ adferd når hunden gjør noe den ikke skal.

Belønning av ønsket adferd kan være mye. Vent til hunden har øyekontakt med deg før den får mat, gå gjennom dører, hoppe inn i bilen, opp i sofaen, eller hva den ønsker. Belønn med ros når hunden selv slakker båndet på tur. Gjør det positivt å ha adferd som du ønsker.

Uønsket adferd handler om å ikke gjøre tilgjengelig mat på bordet som hunden kan stjele, sperre av så den ikke hopper opp i sofaen om den ikke har lov, gå en annen vei om den trekker i båndet. Gjør det vanskelig å gjøre "feil", og ignorer eller ta hunden ut av situasjonen når den gjør feil - for det vil skje. På samme måte som du ikke vil rise en treåring for å ikke greie å sitte stille ved bordet, vil du heller ikke straffe en hund for å trekke i båndet på tur. Det vil den lære med tid, tålmodighet, og positiv forsterkning.

Du er eier og leder, du tar avgjørelsene. Da er det også ditt ansvar å lære hunden hva som er riktig adferd. De aller fleste hunder gjør ikke "gale" ting for å være vanskelige, i 99% av tilfellene har de ikke lært eller forstått oppgaven, eller forutsetningene er for vanskelige.

Jeg vil på det varmeste anbefale bøkene Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Sistnevnte har jeg sett et seminar av, der hun lærte en jack russel terrier å ikke jage ekorn, med belønningsbaserte metoder. Når det er mulig, er alt mulig.

Det dressurbånd greiene gir meg vondt i mage bare tanken på det. 

Takk for at du forklarte skikkelig, vi opplever at de fleste vi snakker med vil vi skal bare godta tips og triks de mener er rett. Jeg har vært litt mer innstilt på å fortsette og heller være tålmodig. Kanskje jeg skal gå over til klikker da og forsterke dette. Vi har brukt det litt fra før. 

For meg så tenker jeg egentlig at vi er gode ledere vi prøver å forebygge, belønner rett atferd og er rettferdige. Vi passer også aktivt på aktivisering og ro, da har vi en hund i balanse. 

Det du skrev bare bekrefter det jeg har tenkt, føler meg litt tryggere på å stå på mitt. Man blir så usikker som førstegangseier. Men vi har gjort akkurat som du beskriver med f.eks ting som stjeles. Er det noe vi ikke vil han skal ta, så skal det i en skuff eller hylle sånn at han ikke får tak i det. Og det har hjulpet hvis man skulle glemme seg ut i ny og ne.

Takk for gode boktips. 

Vi leter etter andre instruktører som ikke går for dressurbånd. 

Vet du om det finnes noen instruktører som er godkjent f.eks av NKK eller noe sånn?

 

 

 

 

  • Like 2
Skrevet

Hvis du synes klikkeren er slitsom så trenger du ikke å bruke den så lenge ikke presisjon er viktig. Til hverdagslydighet kan du fint bruke prinsippet, og et kort "bra" eller annet ord/signal med belønningen.

Jeg synes du har en god magefølelse og gode tanker om dette, så jeg håper du finner noen trenere du kan jobbe med. NKK har en instruktørutdanning, men de har dessverre ingenting å gjøre med metode, og du finner stor variasjon både i kvalitet og metode der. Personlig ville jeg sett etter instruktører med bakgrunn fra Canis, Innlandet hundeskole, Lundqvist, eller Siddis hundeskole, som alle er store skoler med instruktørutdanning og positiv trening. Ellers kommer det litt an på hvor i landet du er.

Det kan også hjelpe å komme inn i en klubb og et treningsmiljø, da vil du få flere tips og erfaringer om hundeskoler og instruktører i området som det kan være verdt å sjekke ut.

Husk også at 14 måneder er en tenåringshund med MYE lopper. Det kan være at det ikke føles som at ting går inn, men ikke gi opp. Plutselig letter tenåringståka, og alt arbeidet dere legger ned nå viser seg. Det er bare fryktelig mye hormoner i veien akkurat nå.

Lykke til!

Skrevet

Jeg er enig med Simira både med tanke på metode og at du har gode tanker om dette.

Å påføre en hund smerte/redsel for at den skal adlyde gjør deg ikke til en god leder, tvert i mot! Hvis man må bruke vold for å få hunden til å adlyde, da er man en utrolig dårlig med hund.

Dersom man trener belønningsbasert, så skal straff være at hunden ikke oppnår det den ønsker. Hvis den bjeffer for at du skal kle på deg raskere, så stopper du helt opp hver gang hunden bjeffer. Drar hunden i båndet, så går man en annen vei eller stopper for å unngå at hunden kommer dit den trekker mot. Og det beste er selvfølgelig å forhindre at den gjør feil. Dersom uhell skjer likevel, så avslutter man situasjonen der og da, og legger det bak seg til tross for at man blir skuffet.

Uansett hvordan man trener: unghunder oppfører seg som tenåringer, for de er tross alt i puberteten. Det kan føles som at man stanger hodet i veggen fordi all treningen ser ut til å prelle av, eller at hundens reaksjon er veldig ustabil. Noen ganger vil den, andre ganger er det ikke snakk om. Men all treningen dere legger i hunden nå får dere igjen for senere, for den tar det inn over seg selv om det ikke alltid virker sånn.

Jeg tror kanskje dere er for harde med dere selv? Jeg ser stor forskjell på min frøken som er 13 mnd. Hun er mye mer rampete nå enn hun var som valp, og gjør ting hun allerede har lært at ikke er greit. Sånn er det vanligvis med unghunder. Det er ikke fordi man er en dårlig trener eller leder, det er på grunn av hormoner. 

 

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Dressurbånd? 

Er Dressurbånd det samme som strømbånd?

Trodde det var forbudt, eller brukes kun i spesielle unntak. Feks hunder som skal holde seg unna andre dyr på gårder osv. 

Eller i land hvor hundene skal lære å holde seg unna farlige dyr som slanger eller lignende kryp. 

Skrevet
44 minutes ago, ShanklyLegend said:

Dressurbånd? 

Er Dressurbånd det samme som strømbånd?

Trodde det var forbudt, eller brukes kun i spesielle unntak. Feks hunder som skal holde seg unna andre dyr på gårder osv. 

Eller i land hvor hundene skal lære å holde seg unna farlige dyr som slanger eller lignende kryp. 

Her menes det nok struphalsbånd, som dessverre er lovlig.

Automatiske dressurbånd som gir støt, sprut eller vibrasjon er forbudt i Norge.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...