Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering


Aksjeladden
 Share

Recommended Posts

Vi har en husky på fem år. Hun er verdens snilleste og roligste hund, og oppfører seg eksemplarisk på de aller fleste områder. 

Da vi hentet henne som valp viste hun tydelig tegn til stress og usikkerhet. Vi kjøpte henne fra en "oppdretter" som jeg ser nå i ettertid ikke var den mest seriøse. Hun har to søsken som jeg utifra sosiale medier opplever som trygge hunder, og mistenker at det kan ha skjedd noe med vår hund før vi fikk henne. Hun var minst i flokken. 

Uansett... Det har vært krevende å få henne trygg, men vi har i dag en relativt trygg hund vil jeg si - bortsett fra i noen situasjoner. 

Bilturer for eksempel pleide å være en drøm, men etter at kalipperen(?) røk, og det kom et høyt smell mens vi var ute å kjørte, har hun også blitt usikker der. Vi har prøvd alt, men har egentlig bare slått oss til ro med at hun er sånn. 

Hun er også utrygg hos veterinæren da hun hadde en dårlig opplevelse som valp. Kort fortalt så ringte jeg inn å fortalte dyrlegen at vi hadde en usikker hund, og at hun måtte ta det rolig. Når vi kom til timen ga hun blanke f i det vi hadde fortalt, og tok ikke hensyn til hunden i det hele tatt. 

Jeg hadde sikkert ikke trengt å fortalt alt dette, men jeg tenker også det er greit med en litt bakgrunnsinformasjon. 

I stressede situasjoner er det ingenting som får hun til å høre etter. Jeg kunne servert den diggeste maten i hele verden, og hun hadde fortsatt ikke brydd seg. 

Og det er der litt av problemet kommer inn. Fordi hun i noen situasjoner ikke bryr seg om godbiter i det hele tatt, så er hun vanskelig å trene. 

Jeg brukte mye tid med henne når hun var liten til bla. å gå pent i bånd. Min samboer derimot, som var helt ny med hunder tenkte ikke på dette, og lot hunden trekke og gå som hun ville. Jeg lot henne heller ikke hilse på andre hunder mens hun var i bånd, mens min samboer er en sosial mann og tok en prat med alle han møtte på, og lot henne hilse på alle. 

Vi har henne på en gård fra tid til annen (siden hun var valp) hvor hun løper fritt hele dagen med 20 andre hunder (forskjellige hunder hver gang - med noen faste). Vi har hatt veldig god nytte av å ha henne der, da det har gjort at hun går sammen med absolutt alle hunder hun har hilst på. De har også hester, katter mm. og dette har også gjort at hun er flink med alle dyr. 

Men på tur opplever jeg henne litt umulius. Til vanlig er ikke dette et problem, men nå som vi også skal ha med oss en til hund, så skulle jeg gjerne ønske at hun fungerte litt bedre. 

Det siste året har jeg jobbet mye med turgåing. Hun går nå pent i bånd, fot når jeg ber henne, og bak når jeg går ned bakker f.eks. Hun er ganske lærevillig, så fremt vi er alene. 

Jeg bruker både sele og halsbånd på tur, slik at jeg kan bytte over etter behov. Hun er jo tross alt en husky, og å trekke er en naturlig ting for henne, selvom hun stort sett bare trekker på gåtur frem til hun har gått nummer to :teehe:

Når vi møter andre hunder på tur har hun litt varierende oppførsel. Noen ganger går hun rett forbi uten å bry seg i det hele tatt, andre ganger legger hun seg ned og blir liggende til hunden har passert, og noen ganger ligger hun nede til hunden går rett ved siden av før hun hopper mot hunden. Hun glefser ikke, eller virker truende på noen måte, men hun tar sats og skal fram. 

I går var jeg ute med begge hundene. Vi møtte en dame med to store huskyer. Min husky la seg ned, og det samme gjorde den ene av hennes huskyer. Valpen vår satt på rompa og gjorde ikke stort ut av seg, men hun er nysgjerrig og har et stort ønske om å hilse på alle, og rykker seg derfor ikke av flekken når det kommer andre. Når jeg har henne alene kan jeg lett avlede med godteri, men det er vanskelig når jeg også har en hund som har låst seg i liggende stilling. 

Jeg tror vi begge fort skjønte at det var hun som måtte passere. Det var en ganske smal sti, men med stor nok avstand til at hundene ikke kom nære hverandre. 

Når hun passerer oss hopper begge hundene hennes mot oss på samme måte som min hund noen ganger gjør, og hun sliter med å holde de igjen. De knurrer og er helt gale. Min husky tar også sats mot de, og begynner å knurrer etter at de begynner å knurrer. Når de har passert så er det som at ingenting har hendt, og min hund tar sats den andre veien. Hun blir også litt boffete på valpen, som bare vil leke. 

Hvordan skal jeg klare å gjøre noe med dette når min hund ikke bryr seg om godbiter av noe slag? Dette er jo i det store og det hele ikke et problem for meg, men jeg ønsker jo en hund som kan passere andre hunder uten å bli helt kokko. Også med tanke på valpen, som jeg ikke ønsker at skal lære seg at det er riktig oppførsel i møte med andre hunder. 

Jeg opplever også at den eldste hunden har blitt litt beskyttende mot valpen - at hun hele tiden skal passe på, og at denne oppførselen har forverret seg. Ikke mye, men litt. 

Er det noe jeg kan gjøre? Eller er det evt. verdt å ta kontakt med en hundetrener av noe slag? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å lære inn godbiter og leker som belønning, og det går an å øke verdien på belønningen. Jeg har selv en det har vært "umulig" å belønne (spytter ut nystekte kjøttkaker på stuegulvet) og én som var interessert i mat, men ikke lek. Begge er i dag veldig belønnbare, selv om den yngste ikke er veldig på lek.

Uansett er dette såppas mye jobb at jeg ville fått hjelp av en trener til et opplegg. Du finner gode trenere på Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, adferdskonsulenter.no

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det går an å lære inn godbiter og leker som belønning, og det går an å øke verdien på belønningen. Jeg har selv en det har vært "umulig" å belønne (spytter ut nystekte kjøttkaker på stuegulvet) og én som var interessert i mat, men ikke lek. Begge er i dag veldig belønnbare, selv om den yngste ikke er veldig på lek.

Uansett er dette såppas mye jobb at jeg ville fått hjelp av en trener til et opplegg. Du finner gode trenere på Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, adferdskonsulenter.no

 

Tusen takk for tips! 

Belønning i seg selv er ikke et problem. Alt av godbiter går ned på høykant. Jeg pleier å bruke pølsebiter når jeg skal fokusere på trening når vi går tur, og det er det beste hun vet. 

Men i stressede situasjoner, eller situasjoner hvor hun har noe annet som fanger hennes oppmerksomhet, så vil hun ikke ha noen ting - heller ikke pølse. 

Hun har alltid vært en stresset hund - fra vi hentet henne. Vi har trent mye, og vi har kommet utrolig langt - men nå føler jeg ikke at vi kommer noe lenger.. I hvert fall ikke uten hjelp. Alt det andre er ikke noe problem sånn egentlig, men den passeringen hadde jeg blitt glad for om vi fikk til. 

Men igjen, takk for tips. Jeg skal få kontaktet en trener som kan hjelpe oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Megmedhusky skrev:

Jeg hadde begynt å trene sammen med en hundeskole eller hundeklubb, og jeg hadde ikke tatt med valpen på tur med den voksne hunden. Valpen tar fort etter den voksne. Det blir litt jobb å gå med to hunder hver for seg, men jeg tror det er verdt det. 

Frem til nå har vi prøvd å gå med begge fordi jeg ser at begge har stor glede av det. Valpen går også mye lenger når eldstehunden er med. Men jeg ser jo nå at det kan ha en negativ påvirkning på valpen, så i dag har vi tatt hundene på tur hver for seg. De får leke i hagen når de ikke er på tur, så det går sånn sett greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...