Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering


Aksjeladden
 Share

Recommended Posts

Vi har en husky på fem år. Hun er verdens snilleste og roligste hund, og oppfører seg eksemplarisk på de aller fleste områder. 

Da vi hentet henne som valp viste hun tydelig tegn til stress og usikkerhet. Vi kjøpte henne fra en "oppdretter" som jeg ser nå i ettertid ikke var den mest seriøse. Hun har to søsken som jeg utifra sosiale medier opplever som trygge hunder, og mistenker at det kan ha skjedd noe med vår hund før vi fikk henne. Hun var minst i flokken. 

Uansett... Det har vært krevende å få henne trygg, men vi har i dag en relativt trygg hund vil jeg si - bortsett fra i noen situasjoner. 

Bilturer for eksempel pleide å være en drøm, men etter at kalipperen(?) røk, og det kom et høyt smell mens vi var ute å kjørte, har hun også blitt usikker der. Vi har prøvd alt, men har egentlig bare slått oss til ro med at hun er sånn. 

Hun er også utrygg hos veterinæren da hun hadde en dårlig opplevelse som valp. Kort fortalt så ringte jeg inn å fortalte dyrlegen at vi hadde en usikker hund, og at hun måtte ta det rolig. Når vi kom til timen ga hun blanke f i det vi hadde fortalt, og tok ikke hensyn til hunden i det hele tatt. 

Jeg hadde sikkert ikke trengt å fortalt alt dette, men jeg tenker også det er greit med en litt bakgrunnsinformasjon. 

I stressede situasjoner er det ingenting som får hun til å høre etter. Jeg kunne servert den diggeste maten i hele verden, og hun hadde fortsatt ikke brydd seg. 

Og det er der litt av problemet kommer inn. Fordi hun i noen situasjoner ikke bryr seg om godbiter i det hele tatt, så er hun vanskelig å trene. 

Jeg brukte mye tid med henne når hun var liten til bla. å gå pent i bånd. Min samboer derimot, som var helt ny med hunder tenkte ikke på dette, og lot hunden trekke og gå som hun ville. Jeg lot henne heller ikke hilse på andre hunder mens hun var i bånd, mens min samboer er en sosial mann og tok en prat med alle han møtte på, og lot henne hilse på alle. 

Vi har henne på en gård fra tid til annen (siden hun var valp) hvor hun løper fritt hele dagen med 20 andre hunder (forskjellige hunder hver gang - med noen faste). Vi har hatt veldig god nytte av å ha henne der, da det har gjort at hun går sammen med absolutt alle hunder hun har hilst på. De har også hester, katter mm. og dette har også gjort at hun er flink med alle dyr. 

Men på tur opplever jeg henne litt umulius. Til vanlig er ikke dette et problem, men nå som vi også skal ha med oss en til hund, så skulle jeg gjerne ønske at hun fungerte litt bedre. 

Det siste året har jeg jobbet mye med turgåing. Hun går nå pent i bånd, fot når jeg ber henne, og bak når jeg går ned bakker f.eks. Hun er ganske lærevillig, så fremt vi er alene. 

Jeg bruker både sele og halsbånd på tur, slik at jeg kan bytte over etter behov. Hun er jo tross alt en husky, og å trekke er en naturlig ting for henne, selvom hun stort sett bare trekker på gåtur frem til hun har gått nummer to :teehe:

Når vi møter andre hunder på tur har hun litt varierende oppførsel. Noen ganger går hun rett forbi uten å bry seg i det hele tatt, andre ganger legger hun seg ned og blir liggende til hunden har passert, og noen ganger ligger hun nede til hunden går rett ved siden av før hun hopper mot hunden. Hun glefser ikke, eller virker truende på noen måte, men hun tar sats og skal fram. 

I går var jeg ute med begge hundene. Vi møtte en dame med to store huskyer. Min husky la seg ned, og det samme gjorde den ene av hennes huskyer. Valpen vår satt på rompa og gjorde ikke stort ut av seg, men hun er nysgjerrig og har et stort ønske om å hilse på alle, og rykker seg derfor ikke av flekken når det kommer andre. Når jeg har henne alene kan jeg lett avlede med godteri, men det er vanskelig når jeg også har en hund som har låst seg i liggende stilling. 

Jeg tror vi begge fort skjønte at det var hun som måtte passere. Det var en ganske smal sti, men med stor nok avstand til at hundene ikke kom nære hverandre. 

Når hun passerer oss hopper begge hundene hennes mot oss på samme måte som min hund noen ganger gjør, og hun sliter med å holde de igjen. De knurrer og er helt gale. Min husky tar også sats mot de, og begynner å knurrer etter at de begynner å knurrer. Når de har passert så er det som at ingenting har hendt, og min hund tar sats den andre veien. Hun blir også litt boffete på valpen, som bare vil leke. 

Hvordan skal jeg klare å gjøre noe med dette når min hund ikke bryr seg om godbiter av noe slag? Dette er jo i det store og det hele ikke et problem for meg, men jeg ønsker jo en hund som kan passere andre hunder uten å bli helt kokko. Også med tanke på valpen, som jeg ikke ønsker at skal lære seg at det er riktig oppførsel i møte med andre hunder. 

Jeg opplever også at den eldste hunden har blitt litt beskyttende mot valpen - at hun hele tiden skal passe på, og at denne oppførselen har forverret seg. Ikke mye, men litt. 

Er det noe jeg kan gjøre? Eller er det evt. verdt å ta kontakt med en hundetrener av noe slag? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å lære inn godbiter og leker som belønning, og det går an å øke verdien på belønningen. Jeg har selv en det har vært "umulig" å belønne (spytter ut nystekte kjøttkaker på stuegulvet) og én som var interessert i mat, men ikke lek. Begge er i dag veldig belønnbare, selv om den yngste ikke er veldig på lek.

Uansett er dette såppas mye jobb at jeg ville fått hjelp av en trener til et opplegg. Du finner gode trenere på Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, adferdskonsulenter.no

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det går an å lære inn godbiter og leker som belønning, og det går an å øke verdien på belønningen. Jeg har selv en det har vært "umulig" å belønne (spytter ut nystekte kjøttkaker på stuegulvet) og én som var interessert i mat, men ikke lek. Begge er i dag veldig belønnbare, selv om den yngste ikke er veldig på lek.

Uansett er dette såppas mye jobb at jeg ville fått hjelp av en trener til et opplegg. Du finner gode trenere på Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, adferdskonsulenter.no

 

Tusen takk for tips! 

Belønning i seg selv er ikke et problem. Alt av godbiter går ned på høykant. Jeg pleier å bruke pølsebiter når jeg skal fokusere på trening når vi går tur, og det er det beste hun vet. 

Men i stressede situasjoner, eller situasjoner hvor hun har noe annet som fanger hennes oppmerksomhet, så vil hun ikke ha noen ting - heller ikke pølse. 

Hun har alltid vært en stresset hund - fra vi hentet henne. Vi har trent mye, og vi har kommet utrolig langt - men nå føler jeg ikke at vi kommer noe lenger.. I hvert fall ikke uten hjelp. Alt det andre er ikke noe problem sånn egentlig, men den passeringen hadde jeg blitt glad for om vi fikk til. 

Men igjen, takk for tips. Jeg skal få kontaktet en trener som kan hjelpe oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Megmedhusky skrev:

Jeg hadde begynt å trene sammen med en hundeskole eller hundeklubb, og jeg hadde ikke tatt med valpen på tur med den voksne hunden. Valpen tar fort etter den voksne. Det blir litt jobb å gå med to hunder hver for seg, men jeg tror det er verdt det. 

Frem til nå har vi prøvd å gå med begge fordi jeg ser at begge har stor glede av det. Valpen går også mye lenger når eldstehunden er med. Men jeg ser jo nå at det kan ha en negativ påvirkning på valpen, så i dag har vi tatt hundene på tur hver for seg. De får leke i hagen når de ikke er på tur, så det går sånn sett greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...