Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering


Aksjeladden
 Share

Recommended Posts

Vi har en husky på fem år. Hun er verdens snilleste og roligste hund, og oppfører seg eksemplarisk på de aller fleste områder. 

Da vi hentet henne som valp viste hun tydelig tegn til stress og usikkerhet. Vi kjøpte henne fra en "oppdretter" som jeg ser nå i ettertid ikke var den mest seriøse. Hun har to søsken som jeg utifra sosiale medier opplever som trygge hunder, og mistenker at det kan ha skjedd noe med vår hund før vi fikk henne. Hun var minst i flokken. 

Uansett... Det har vært krevende å få henne trygg, men vi har i dag en relativt trygg hund vil jeg si - bortsett fra i noen situasjoner. 

Bilturer for eksempel pleide å være en drøm, men etter at kalipperen(?) røk, og det kom et høyt smell mens vi var ute å kjørte, har hun også blitt usikker der. Vi har prøvd alt, men har egentlig bare slått oss til ro med at hun er sånn. 

Hun er også utrygg hos veterinæren da hun hadde en dårlig opplevelse som valp. Kort fortalt så ringte jeg inn å fortalte dyrlegen at vi hadde en usikker hund, og at hun måtte ta det rolig. Når vi kom til timen ga hun blanke f i det vi hadde fortalt, og tok ikke hensyn til hunden i det hele tatt. 

Jeg hadde sikkert ikke trengt å fortalt alt dette, men jeg tenker også det er greit med en litt bakgrunnsinformasjon. 

I stressede situasjoner er det ingenting som får hun til å høre etter. Jeg kunne servert den diggeste maten i hele verden, og hun hadde fortsatt ikke brydd seg. 

Og det er der litt av problemet kommer inn. Fordi hun i noen situasjoner ikke bryr seg om godbiter i det hele tatt, så er hun vanskelig å trene. 

Jeg brukte mye tid med henne når hun var liten til bla. å gå pent i bånd. Min samboer derimot, som var helt ny med hunder tenkte ikke på dette, og lot hunden trekke og gå som hun ville. Jeg lot henne heller ikke hilse på andre hunder mens hun var i bånd, mens min samboer er en sosial mann og tok en prat med alle han møtte på, og lot henne hilse på alle. 

Vi har henne på en gård fra tid til annen (siden hun var valp) hvor hun løper fritt hele dagen med 20 andre hunder (forskjellige hunder hver gang - med noen faste). Vi har hatt veldig god nytte av å ha henne der, da det har gjort at hun går sammen med absolutt alle hunder hun har hilst på. De har også hester, katter mm. og dette har også gjort at hun er flink med alle dyr. 

Men på tur opplever jeg henne litt umulius. Til vanlig er ikke dette et problem, men nå som vi også skal ha med oss en til hund, så skulle jeg gjerne ønske at hun fungerte litt bedre. 

Det siste året har jeg jobbet mye med turgåing. Hun går nå pent i bånd, fot når jeg ber henne, og bak når jeg går ned bakker f.eks. Hun er ganske lærevillig, så fremt vi er alene. 

Jeg bruker både sele og halsbånd på tur, slik at jeg kan bytte over etter behov. Hun er jo tross alt en husky, og å trekke er en naturlig ting for henne, selvom hun stort sett bare trekker på gåtur frem til hun har gått nummer to :teehe:

Når vi møter andre hunder på tur har hun litt varierende oppførsel. Noen ganger går hun rett forbi uten å bry seg i det hele tatt, andre ganger legger hun seg ned og blir liggende til hunden har passert, og noen ganger ligger hun nede til hunden går rett ved siden av før hun hopper mot hunden. Hun glefser ikke, eller virker truende på noen måte, men hun tar sats og skal fram. 

I går var jeg ute med begge hundene. Vi møtte en dame med to store huskyer. Min husky la seg ned, og det samme gjorde den ene av hennes huskyer. Valpen vår satt på rompa og gjorde ikke stort ut av seg, men hun er nysgjerrig og har et stort ønske om å hilse på alle, og rykker seg derfor ikke av flekken når det kommer andre. Når jeg har henne alene kan jeg lett avlede med godteri, men det er vanskelig når jeg også har en hund som har låst seg i liggende stilling. 

Jeg tror vi begge fort skjønte at det var hun som måtte passere. Det var en ganske smal sti, men med stor nok avstand til at hundene ikke kom nære hverandre. 

Når hun passerer oss hopper begge hundene hennes mot oss på samme måte som min hund noen ganger gjør, og hun sliter med å holde de igjen. De knurrer og er helt gale. Min husky tar også sats mot de, og begynner å knurrer etter at de begynner å knurrer. Når de har passert så er det som at ingenting har hendt, og min hund tar sats den andre veien. Hun blir også litt boffete på valpen, som bare vil leke. 

Hvordan skal jeg klare å gjøre noe med dette når min hund ikke bryr seg om godbiter av noe slag? Dette er jo i det store og det hele ikke et problem for meg, men jeg ønsker jo en hund som kan passere andre hunder uten å bli helt kokko. Også med tanke på valpen, som jeg ikke ønsker at skal lære seg at det er riktig oppførsel i møte med andre hunder. 

Jeg opplever også at den eldste hunden har blitt litt beskyttende mot valpen - at hun hele tiden skal passe på, og at denne oppførselen har forverret seg. Ikke mye, men litt. 

Er det noe jeg kan gjøre? Eller er det evt. verdt å ta kontakt med en hundetrener av noe slag? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å lære inn godbiter og leker som belønning, og det går an å øke verdien på belønningen. Jeg har selv en det har vært "umulig" å belønne (spytter ut nystekte kjøttkaker på stuegulvet) og én som var interessert i mat, men ikke lek. Begge er i dag veldig belønnbare, selv om den yngste ikke er veldig på lek.

Uansett er dette såppas mye jobb at jeg ville fått hjelp av en trener til et opplegg. Du finner gode trenere på Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, adferdskonsulenter.no

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det går an å lære inn godbiter og leker som belønning, og det går an å øke verdien på belønningen. Jeg har selv en det har vært "umulig" å belønne (spytter ut nystekte kjøttkaker på stuegulvet) og én som var interessert i mat, men ikke lek. Begge er i dag veldig belønnbare, selv om den yngste ikke er veldig på lek.

Uansett er dette såppas mye jobb at jeg ville fått hjelp av en trener til et opplegg. Du finner gode trenere på Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, adferdskonsulenter.no

 

Tusen takk for tips! 

Belønning i seg selv er ikke et problem. Alt av godbiter går ned på høykant. Jeg pleier å bruke pølsebiter når jeg skal fokusere på trening når vi går tur, og det er det beste hun vet. 

Men i stressede situasjoner, eller situasjoner hvor hun har noe annet som fanger hennes oppmerksomhet, så vil hun ikke ha noen ting - heller ikke pølse. 

Hun har alltid vært en stresset hund - fra vi hentet henne. Vi har trent mye, og vi har kommet utrolig langt - men nå føler jeg ikke at vi kommer noe lenger.. I hvert fall ikke uten hjelp. Alt det andre er ikke noe problem sånn egentlig, men den passeringen hadde jeg blitt glad for om vi fikk til. 

Men igjen, takk for tips. Jeg skal få kontaktet en trener som kan hjelpe oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Megmedhusky skrev:

Jeg hadde begynt å trene sammen med en hundeskole eller hundeklubb, og jeg hadde ikke tatt med valpen på tur med den voksne hunden. Valpen tar fort etter den voksne. Det blir litt jobb å gå med to hunder hver for seg, men jeg tror det er verdt det. 

Frem til nå har vi prøvd å gå med begge fordi jeg ser at begge har stor glede av det. Valpen går også mye lenger når eldstehunden er med. Men jeg ser jo nå at det kan ha en negativ påvirkning på valpen, så i dag har vi tatt hundene på tur hver for seg. De får leke i hagen når de ikke er på tur, så det går sånn sett greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...