Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forhindre eiesyk hund?


Pepperbiff
 Share

Recommended Posts

Vi har en rottweilervalp på 13 uker som har begynt å virke litt eiesyk. Ikke et stort problem enda, men vi ønsker å løse opp i det før det blir et større problem. 

Det skjer alltid når det er tyggebein involvert. Berøring, og nærhet gjør ingenting - men når vi rører tyggebeinet knurrer han, og bjeffer. 

Jeg har vært nøye på å berøre, være tilstede, nærme, når han både spiser og tygger på tyggebein - dette har aldri vært noe problem. Men når vi som sagt røret beinet, reagerer han. Når dette skjer sier jeg på en rolig måte, men med bestemt stemme, typ: "nei, det er ikke greit". Deretter fjerner jeg beinet. Tidligere har jeg tatt beinet, for så å gi det tilbake hvis han ikke har reagert.

Det er jo sikkert teit å gjøre det på den måten, men det har vært viktig for meg å venne valpen til tilstedeværelse, berøring og alt det der, mens den gjør visse ting. Det har som sagt gått helt fint. Han har alltid hatt en form for eiesyke - noe også oppdretter nevnte, derfor har vi prøvd å jobbe med dette. 

Vi har også en annen hund på 7 år, som valpen hele tiden skal "yppe med" - men valpen blir alltid satt på plass. Jeg ser at valpen har "respekt" for den eldre hunden, og tørr ikke nærme seg maten eller tyggebeinet som den andre hunden vår har. 

Valpen reagerer ikke på at vi tar vekk maten, og noen ganger reagerer den heller ikke på at vi tar vekk beinet. 

Vi har øvd en del på "slipp" på både leker og tyggebein, og det har også gått fint. 

Dette ble en veldig kaotisk tekst, men i hovedsak handler det om at jeg til tider kan oppleve valpen som eiesyk. Ikke alltid, men noen ganger. Og jeg ønsker å forhindre at det blir et stort problem. 

Er det noen som har noen tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søk på ressursforsvar her på forumet, dette er et kjent tema der det har vært gitt mange gode råd allerede.

For det første, slutt å forstyrre hunden når den spiser, og ta fra den ting. Dere kan godt trene på at den skal kunne slippe og gi fra seg ting, men da må dere bytte i noe "bedre". Når hunden allerede har latent ressursforsvar er det dere gjør med på å forsterke behoved for å passe på det den har. Selv om hunden ikke reagerer ved berøring og forstyrrelser så er det med på å bygge opp forsvaret, og kan trigge senere.

Hunden skal ALLTID få være i fred med god nok avstand til folk eller andrehunder når den spiser. Om du skal i nærheten av maten så skal det være for å lette til noe godt, ALDRI for å ta bort noe. Da lærer du hunden at det er riktig at den må pass på maten og tingene sine.

ALDRI ta fra hunden noe uten å bytte i noe bedre. Det betyr at du må ha gode godbiter eller to gode leker tilgjengelig til enhver tid. Siden dere allerede har jobbet med slip, håper jeg at det har vært med denne metoden.

Som sagt finner du også flere gode råd i gamle tråder om temaet her på forumet. Ressursforsvar hos en slik hund kan være skummelt, og det er riktig av dere å ta tak i det i god tid. Lykke til!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips. I matsituasjoner sitter jeg gjerne på gulvet i nærheten fordi den andre hunden vi har er ganske småspist, og ofte forlater den maten sin, og da løper valpen fort over for å spise opp denne også. Derfor har jeg sittet der for å fjerne maten til den andre hunden, og lede valpen tilbake til sin egen. 

I starten sa den eldste hunden ifra når valpen nærmet seg dens mat, men dette har den sluttet med. 

Valpen kommer alltid å legger seg på fanget mitt etter mat, og reagerer ikke når jeg fjerner maten (fjerner maten når hun er ferdig, og går fra maten). 

Vi har brukt godbiter når vi øver på "slipp", men da har vi til nå brukt det under lek. Altså at jeg sier "slipp", gir godbit og roser når hun slipper og fortsetter leken med det samme etterpå. Om dette er riktig måte å gjøre det vet jeg ikke. Når det derimot er snakk om andre ting, som ikke er leker, gidder ikke valpen slippe - men hisser seg heller ikke opp når jeg må fjerne det fra munnen. Men dette må vi jo også jobbe med. 

Valpen får alltid ligge i fred når den spiser tyggebein, og den blir aldri forstyrret under måltider. 

Jeg fjerner tyggebein som blir forlatt midt på stuegulvet. 

Hver gang valpen er ferdig med sitt tyggebein går den rett over i den andre hundens seng for å ta eventuelle rester, eller tyggebein som ligger der. Valpen har også begynt å legge seg forann den andre hunden med tyggebeinet sitt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det virker litt sånn "se på meg! Jeg har tyggebein, det har ikke du". De begge får tyggebein samtidig, men den eldste er mere forsiktig, og bryr seg ikke like mye om tyggebein som valpen gjør. 

Hvis vi også har skilt de under måltid (eldstehunden trenger litt mere ro og tid under måltider) kan hun stå utenfor grinda som den andre står inne i og bjeffe, hver gang den tar en bit av maten - selv om valpen nettopp har tømt sin egen skål. 

Valpen er eksemplarisk sånn ellers, det er bare at jeg vil ta tak i slike ting som dette tidlig - for som du sier så er det ikke helt heldig med ressursforsvar hos en slik hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer frivillig slipp du kan få av leker eller andre ting, ved hjelp av godbiter eller annen belønning, jo bedre er grunnlaget for at hunden generelt ikke vil føle at den må forsvare det den anser som "sitt".

Du sier at du har vært nøye på å være nær og berøre når han spiser, og særlig med tyggeben, og at dette skjer når han har tyggeben, da tolker jeg det slik at hunden ikke har vært tilstrekkelig i fred når den spiser.

Jeg ville hatt de adskilt både når de spiser og får tyggebein og godbiter, og aldri, som du allerede gjør, ha tyggebein liggende rundt. Og så adskilt som er er nødt til å være for at valpen ikke skal stå og bjeffe. Jeg ville tatt henne helt bort når hun er ferdig å spise, så den stakkars gamle kan få ta den tiden som trengs.

Det er et underforum for "Trening og adferd", søker du der vil du finne flere tråder og råd om problemet, som sagt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var verdens snilleste og mykeste gutt. Ressursforsvar var aldri et problem...bortsett fra når det gjaldt tyggeben. Det kunne bli skummelt, for han var glupsk og siklete, og noen ganger følte vi at vi måtte ta i fra han for å være sikre på at han ikke prøvde å svelge ting som ble myke eller sleipe av sikkel.

Vi droppet rett og slett tyggebein helt, og ressursforsvaret forsvant. Dere kan selvfølgelig arbeide med saken, men noen ganger er den enkleste løsningen det beste. Jeg ville i allefall stoppet med tyggeben til dere har en veldig god "slipp" på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...