Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forhindre eiesyk hund?


Pepperbiff
 Share

Recommended Posts

Vi har en rottweilervalp på 13 uker som har begynt å virke litt eiesyk. Ikke et stort problem enda, men vi ønsker å løse opp i det før det blir et større problem. 

Det skjer alltid når det er tyggebein involvert. Berøring, og nærhet gjør ingenting - men når vi rører tyggebeinet knurrer han, og bjeffer. 

Jeg har vært nøye på å berøre, være tilstede, nærme, når han både spiser og tygger på tyggebein - dette har aldri vært noe problem. Men når vi som sagt røret beinet, reagerer han. Når dette skjer sier jeg på en rolig måte, men med bestemt stemme, typ: "nei, det er ikke greit". Deretter fjerner jeg beinet. Tidligere har jeg tatt beinet, for så å gi det tilbake hvis han ikke har reagert.

Det er jo sikkert teit å gjøre det på den måten, men det har vært viktig for meg å venne valpen til tilstedeværelse, berøring og alt det der, mens den gjør visse ting. Det har som sagt gått helt fint. Han har alltid hatt en form for eiesyke - noe også oppdretter nevnte, derfor har vi prøvd å jobbe med dette. 

Vi har også en annen hund på 7 år, som valpen hele tiden skal "yppe med" - men valpen blir alltid satt på plass. Jeg ser at valpen har "respekt" for den eldre hunden, og tørr ikke nærme seg maten eller tyggebeinet som den andre hunden vår har. 

Valpen reagerer ikke på at vi tar vekk maten, og noen ganger reagerer den heller ikke på at vi tar vekk beinet. 

Vi har øvd en del på "slipp" på både leker og tyggebein, og det har også gått fint. 

Dette ble en veldig kaotisk tekst, men i hovedsak handler det om at jeg til tider kan oppleve valpen som eiesyk. Ikke alltid, men noen ganger. Og jeg ønsker å forhindre at det blir et stort problem. 

Er det noen som har noen tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søk på ressursforsvar her på forumet, dette er et kjent tema der det har vært gitt mange gode råd allerede.

For det første, slutt å forstyrre hunden når den spiser, og ta fra den ting. Dere kan godt trene på at den skal kunne slippe og gi fra seg ting, men da må dere bytte i noe "bedre". Når hunden allerede har latent ressursforsvar er det dere gjør med på å forsterke behoved for å passe på det den har. Selv om hunden ikke reagerer ved berøring og forstyrrelser så er det med på å bygge opp forsvaret, og kan trigge senere.

Hunden skal ALLTID få være i fred med god nok avstand til folk eller andrehunder når den spiser. Om du skal i nærheten av maten så skal det være for å lette til noe godt, ALDRI for å ta bort noe. Da lærer du hunden at det er riktig at den må pass på maten og tingene sine.

ALDRI ta fra hunden noe uten å bytte i noe bedre. Det betyr at du må ha gode godbiter eller to gode leker tilgjengelig til enhver tid. Siden dere allerede har jobbet med slip, håper jeg at det har vært med denne metoden.

Som sagt finner du også flere gode råd i gamle tråder om temaet her på forumet. Ressursforsvar hos en slik hund kan være skummelt, og det er riktig av dere å ta tak i det i god tid. Lykke til!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips. I matsituasjoner sitter jeg gjerne på gulvet i nærheten fordi den andre hunden vi har er ganske småspist, og ofte forlater den maten sin, og da løper valpen fort over for å spise opp denne også. Derfor har jeg sittet der for å fjerne maten til den andre hunden, og lede valpen tilbake til sin egen. 

I starten sa den eldste hunden ifra når valpen nærmet seg dens mat, men dette har den sluttet med. 

Valpen kommer alltid å legger seg på fanget mitt etter mat, og reagerer ikke når jeg fjerner maten (fjerner maten når hun er ferdig, og går fra maten). 

Vi har brukt godbiter når vi øver på "slipp", men da har vi til nå brukt det under lek. Altså at jeg sier "slipp", gir godbit og roser når hun slipper og fortsetter leken med det samme etterpå. Om dette er riktig måte å gjøre det vet jeg ikke. Når det derimot er snakk om andre ting, som ikke er leker, gidder ikke valpen slippe - men hisser seg heller ikke opp når jeg må fjerne det fra munnen. Men dette må vi jo også jobbe med. 

Valpen får alltid ligge i fred når den spiser tyggebein, og den blir aldri forstyrret under måltider. 

Jeg fjerner tyggebein som blir forlatt midt på stuegulvet. 

Hver gang valpen er ferdig med sitt tyggebein går den rett over i den andre hundens seng for å ta eventuelle rester, eller tyggebein som ligger der. Valpen har også begynt å legge seg forann den andre hunden med tyggebeinet sitt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det virker litt sånn "se på meg! Jeg har tyggebein, det har ikke du". De begge får tyggebein samtidig, men den eldste er mere forsiktig, og bryr seg ikke like mye om tyggebein som valpen gjør. 

Hvis vi også har skilt de under måltid (eldstehunden trenger litt mere ro og tid under måltider) kan hun stå utenfor grinda som den andre står inne i og bjeffe, hver gang den tar en bit av maten - selv om valpen nettopp har tømt sin egen skål. 

Valpen er eksemplarisk sånn ellers, det er bare at jeg vil ta tak i slike ting som dette tidlig - for som du sier så er det ikke helt heldig med ressursforsvar hos en slik hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer frivillig slipp du kan få av leker eller andre ting, ved hjelp av godbiter eller annen belønning, jo bedre er grunnlaget for at hunden generelt ikke vil føle at den må forsvare det den anser som "sitt".

Du sier at du har vært nøye på å være nær og berøre når han spiser, og særlig med tyggeben, og at dette skjer når han har tyggeben, da tolker jeg det slik at hunden ikke har vært tilstrekkelig i fred når den spiser.

Jeg ville hatt de adskilt både når de spiser og får tyggebein og godbiter, og aldri, som du allerede gjør, ha tyggebein liggende rundt. Og så adskilt som er er nødt til å være for at valpen ikke skal stå og bjeffe. Jeg ville tatt henne helt bort når hun er ferdig å spise, så den stakkars gamle kan få ta den tiden som trengs.

Det er et underforum for "Trening og adferd", søker du der vil du finne flere tråder og råd om problemet, som sagt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var verdens snilleste og mykeste gutt. Ressursforsvar var aldri et problem...bortsett fra når det gjaldt tyggeben. Det kunne bli skummelt, for han var glupsk og siklete, og noen ganger følte vi at vi måtte ta i fra han for å være sikre på at han ikke prøvde å svelge ting som ble myke eller sleipe av sikkel.

Vi droppet rett og slett tyggebein helt, og ressursforsvaret forsvant. Dere kan selvfølgelig arbeide med saken, men noen ganger er den enkleste løsningen det beste. Jeg ville i allefall stoppet med tyggeben til dere har en veldig god "slipp" på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...