Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor.


icebluelagoon

Recommended Posts

Hei!

Jeg er veldig interessert i blodspor og skal prøve dette med min Shetland Sheepdog!

Er det noen her inne som har erfaring fra å ha gått med uvanlige raser(uvanlige innenfor blodspor)??

Har tenkt til å prøve/drive med det meste innenfor hund og synes at dette ser veldig spennende og givende ut.

Har før prøvd oss på spor,agility,lydighet,klikkertrening,freestyle.

Som dere ser har det ikke vært så mye innenfor bruks,men dette endrer jeg nå da jeg altid har vært veldig interessert i det,gleder meg veldig til å prøve.

Har også tenkt til å prøve rundering og feltsøk,og hvem vet:kanskje dummy trening??? :rolleyes::D

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd Med Tella.. Ikke så uvanlig med aussie og blodspor nå lenger, men er heller ikke kjempemange av dem.. Har trent siden hun var ganske liten og skal prøve å konkurere litt om det går fremmover =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at både am.staff og cairn terrier er godkjente som ettersøkshunder, så rase er absolutt ingen hindring for å prøve seg på dette! Alle hunder liker å bruke nesa si, og det er vel heller opp til oss hvorvidt vi vil framelske den egenskapen. Personlig mener jeg at enhver hund kan trenes til å gjøre det bra på blodspor - bare de får sjansen til å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger jo ganske naturlig for en hund å lære blodspor, så vil ikke tro det er noe problem med en sheltie..

Noe jeg forresten fikk høre: det kan være veldig vanskelig for en hund som først har lært å gå blodspor, og omstille seg til menneskespor. Så hvis du vil satse på bruks/redning bør du kanskje vurdere om du skal droppe blodsporet.. Jeg har ikke noe erfaring innenfor dette (bortsett fra at jeg har en boks fryst blod i fryseren, venter på været, for å si det sånn), bare noe jeg har hørt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være mye i det ja. Jeg ville aldri kombinert disse to "øvelsene" - de er såvidt forskjellige at du risikerer å få en hund som er halvgod på begge. Dessuten blir det et usikkerhetsmoment underveis i sporet - hva skjer når bikkja går blodspor og det krysser et menneskespor - vil han da klare å være trofast mot det han opprinnelig skal gå på?

Det blir enten eller - ikke både og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår nå (for lengst) døde amstaff tispe var i sin tid den første godkjente ettersøkshunden av denne rasen.

Hun gikk noen rene blodsporkonkurranser også, men var en mye bedre ettersøkshund.

Hun ble sett noe rart på her i vårt hjemmeområde til å begynne med, men raskt så folk at hun gjorde jobben, og da var det greit. Bygdefolk, og særlig jegere er ofte greie slik. Fungerer hunden, kan den se ut som den vil.

Det en ikke skal glemme ved valg av uvanlige raser til blodspor/ettersøk, er nettopp raseegenskapene og fysisk størrelse.

Det er ikke for ingenting at de aller fleste velger jakthundraser til formålet.

I vårt tilfelle var vår amstaff, veldig terrier, så intensitet og utholdenhet var tilstede i fullt monn :)

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men hvordan er det for en hund å trene både rundering og ettersøk på småvilt? I rundering går vel hunden mest på overvær, med nesa opp fra bakken, mens på i et spor etter en skadeskutt fugl går den med nesa klistra til bakken. Klarer hunden å skille mellom de to forskjellige jobbene uten problemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går blodspor med Mini(Pomeranian).Skal starte på blodsporprøve til sommeren tenkte jeg :)

http://www.home.no/catrinef/IMG_3268lh.JPG Mini har funnet sporslutt :D

Kjempeartig å se! Særlig når klauven nesten er større enn hunden :P Tøft - stå på! Skal prøve meg på sporprøven selv om en måneds tid tenkte jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeartig å se! Særlig når klauven nesten er større enn hunden :P Tøft - stå på! Skal prøve meg på sporprøven selv om en måneds tid tenkte jeg.

Ja,det var kjempe stilig!

Kite er skikkelig rå på å gå spor(som jeg går opp),men han vil ikke stoppe ved belønningen,han fortsetter bare videre(i hva jeg tror er mitt gåspor)!!!

Hva er dette for noe??

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kite er skikkelig rå på å gå spor(som jeg går opp),men han vil ikke stoppe ved belønningen,han fortsetter bare videre(i hva jeg tror er mitt gåspor)!!!

Hva er dette for noe?? :(

Prøv å la noen andre legge sporet for deg, så kan du sjekke ut om det er deg han er på jakt etter. Hva slags sko bruker du når du legger spor - støvler er best siden de avsetter minst duft.

Og når du har lagt sporslutt - ikke fortsett rett frem, men gå av i en vinkel slik at det ikke frister bikkja å følge på. Legg gjerne belønningen godt synlig midt i synet for hunden og ros masse når h*n finner det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok,men det er meningen at han skal spore opp mitt spor,han vil bare ikke stoppe! :D

Sorry - jeg er så inne på dette med blodspor jeg at jeg ikke tenker tanken engang at noen trener menneskespor :P

Da bør du kanskje heller tenke på hvordan du har markert sporslutten - det bør vises godt igjen at NÅ er det slutt på sporet. Og igjen - masse ros ogen god belønning når han er kommet i mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men hvordan er det for en hund å trene både rundering og ettersøk på småvilt? I rundering går vel hunden mest på overvær, med nesa opp fra bakken, mens på i et spor etter en skadeskutt fugl går den med nesa klistra til bakken. Klarer hunden å skille mellom de to forskjellige jobbene uten problemer?

Det er mulig jeg misforstår litt hva du mener nå, i så fall får du ha meg unnskyldt.

Det er vel normalt ikke noe problem for en hund å skille mellom overværssøk og spor. En redningshund f.eks. skal jo beherske begge deler. Om du er på jaktprøve med din jaktlabrador vil hun jo jobbe på overvær på feltsøket (og muligens også til en viss grad på markering/dirigering?), men hun skal vel også kunne følge et spor etter vilt som prøver å løpe av gårde. Jeg vil derfor anta at en hund greier fint å skille mellom overværssøk etter mennesker i en rundering og å gå spor etter vilt. Men jeg har hørt mange si at de ikke anbefaler å kombinere menneskespor og blodspor fordi man da risikerer at hunden går feil spor (f.eks. forlater menneskesporet for å gå over på et mer fristende rådyrspor). Har hørt mange hevder at det går helt fint også: Til hobbybruk er det sikkert greit å gjøre litt av hvert, men jeg personlig hadde ikke tatt sjansen på å trene blodspor med en redningshund for eksempel.

Hm... svarte jeg egentlig på noe av det du lurte på nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg misforstår litt hva du mener nå, i så fall får du ha meg unnskyldt.

Det er vel normalt ikke noe problem for en hund å skille mellom overværssøk og spor. En redningshund f.eks. skal jo beherske begge deler. Om du er på jaktprøve med din jaktlabrador vil hun jo jobbe på overvær på feltsøket (og muligens også til en viss grad på markering/dirigering?), men hun skal vel også kunne følge et spor etter vilt som prøver å løpe av gårde. Jeg vil derfor anta at en hund greier fint å skille mellom overværssøk etter mennesker i en rundering og å gå spor etter vilt. Men jeg har hørt mange si at de ikke anbefaler å kombinere menneskespor og blodspor fordi man da risikerer at hunden går feil spor (f.eks. forlater menneskesporet for å gå over på et mer fristende rådyrspor). Har hørt mange hevder at det går helt fint også: Til hobbybruk er det sikkert greit å gjøre litt av hvert, men jeg personlig hadde ikke tatt sjansen på å trene blodspor med en redningshund for eksempel.

Hm... svarte jeg egentlig på noe av det du lurte på nå?

Aha.. takk for svar. Ja, i feltsøk går hunden mye på overvær, og hun takler fint overgangen fra feltsøk til spor. Jeg var mest usikker på overgangen fra rundering hvor hunden leiter etter menneske på overvær, og til spor/ettsøk hvor hunden søker etter småvilt. La oss si at jeg på en lørdag trener markering og dirigering med kaldtvilt, og på søndagen etter trener jeg rundering. Det er kanskje ikke å anbefale? I så fall ikke ha noen forhåpninger om å gjøre det bra i begge grener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha.. takk for svar. Ja, i feltsøk går hunden mye på overvær, og hun takler fint overgangen fra feltsøk til spor. Jeg var mest usikker på overgangen fra rundering hvor hunden leiter etter menneske på overvær, og til spor/ettsøk hvor hunden søker etter småvilt. La oss si at jeg på en lørdag trener markering og dirigering med kaldtvilt, og på søndagen etter trener jeg rundering. Det er kanskje ikke å anbefale? I så fall ikke ha noen forhåpninger om å gjøre det bra i begge grener?

Hm.... jeg er ikke helt sikker, så du får ta svaret mitt med en klype salt. Men jeg tror ikke det skulle være noe stort problem å kombinere dette egentlig. Både spor og markeringer er greie ved at lukta av sporet og synet av viltet forteller hunden hva du vil den skal gjøre. Rundering og dirigering kan være lettere å forveksle, kanskje. Hvis du trener rundering med mye tomslag i et område med mye vilt kan det kanskje hende at hun prøver å søke opp viltet i steden, og på samme måte om du trener dirigering i et område som kryr av bærplukkere. Men det igjen betyr vel at hun ikke har forstått helt hva du ønsker, og at du har lagt opp økten for vanskelig. Det hele handler vel om å innarbeide kommandoer og evt rutiner som klart forteller hunden hvilken øvelse det er snakk om, og legge opp treningen så hunden lykkes. I tillegg må motivasjonen for å finne figuranten være så stor at hun overser lukten av viltet, og omvendt. Og så handler det jo litt om hvor mye tid du har til å trene mot flere typer konkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.... jeg er ikke helt sikker, så du får ta svaret mitt med en klype salt. Men jeg tror ikke det skulle være noe stort problem å kombinere dette egentlig. Både spor og markeringer er greie ved at lukta av sporet og synet av viltet forteller hunden hva du vil den skal gjøre. Rundering og dirigering kan være lettere å forveksle, kanskje. Hvis du trener rundering med mye tomslag i et område med mye vilt kan det kanskje hende at hun prøver å søke opp viltet i steden, og på samme måte om du trener dirigering i et område som kryr av bærplukkere. Men det igjen betyr vel at hun ikke har forstått helt hva du ønsker, og at du har lagt opp økten for vanskelig. Det hele handler vel om å innarbeide kommandoer og evt rutiner som klart forteller hunden hvilken øvelse det er snakk om, og legge opp treningen så hunden lykkes. I tillegg må motivasjonen for å finne figuranten være så stor at hun overser lukten av viltet, og omvendt. Og så handler det jo litt om hvor mye tid du har til å trene mot flere typer konkurranser.

Ja, jeg regner jo ikke akkurat med å få en redningshund OG jakthund.. Jeg satser på jakt, det er derfor jeg har jaktretriever i utgangspunktet. Men jeg savner å trene rundering, så jeg har lyst til å starte opp igjen med denne hunden. Men det blir kun for moro skyld og for aktviseringen, så da er det vel ikke noe problem. Legge opp treningen til at hunden lykkes som du sier, også kan det være en fordel å bruke en vest eller noe lignende på runderingstrening, og bruke den som et signal på hva hun skal gjøre. Takk for ditt synspunkt !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...