Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en valp på 12 uker (stor rase) som er veldig ivrig på å komme seg opp i sofaen. Vi har også en gutt på fem år som tidligere har søkt tilflukt i sofaen når valpen er litt gira, og vil leke. Når har derimot valpen, men litt fart, klart å komme seg opp i sofaen - og dette har begynt å bli litt problematisk. Eller, ikke problematisk helt enda, men kanskje etterhvert. Valpen er veldig glad i sønnen vår, og kaster seg over han for å sleike han over hele ansiktet. Sønnen vår er ukomfortabel i situasjonen, og vet ikke helt hva han skal gjøre. Vi løfter valpen ned, og distraherer med tyggebein eller leke. Det skjer gjerne på morningen når han ikke har sett gutten på lenge, eller etter tur, hvor valpen gjerne blir litt giret opp av eldstehunden vår (hun girer ikke valpen opp, men valpen vil leke). Valpen trenger litt fart for å komme seg opp, og det er gjerne i disse situasjonene at han får det. Som sagt så er det kanskje ikke problematisk akkurat nå, men om noen uker vil valpen komme seg opp i sofaen når den enn vil, og da er det mulig det kan bli litt problematisk. Er det noen som har noen gode tips og råd for hvordan vi kan forhindre at dette blir et problem? Hvordan kan ungen få lov til å være i fred? Eldstehunden har fri tilgang til sofaen, men hun er veldig rolig, og venter helle på at noen skal komme å kose henne enn motsatt. Jeg vet at vi har med en valp å gjøre, men jeg tenker at det er greit å begynne nå, sånn at det ikke blir et problem senere. Vi hadde ikke barn sist gang vi hadde valp, så denne gangen er det veldig mye mer å tenke på :blink:

Skrevet

Dere må stoppe hunden fra å "overfalle" sønnen lenge før han må flykte opp i sofaen. Det er klart at sofaen da blir attraktiv!

Ta kontroll på hunden når gutten står opp, gjerne med bånd. Så fort han nærmer seg et punkt som ikke er greit, og FØR det skjer, ta ham bort fra gutten. I prinsippet, når hunden *tenker* på noe som ikke er greit, skal du stoppe den.

Når dere vet at hunden blir giret så ville jeg også forebygget med først litt lek, og så rolig mental aktivisering som søk eller triksetrening.

Det er ikke så lett med stor hund, men prøv også å hindre tilgangen til sofaen om mulig. Om den respekterer kompostgrinder kan det prøves, eller rett og slett ha hunden i et annet rom når dere vet den blir for giret. Jobb med at den skal lære å slappe av på teppet sitt, og bruk det.

Mye av nøkkelen her er å forebygge og forhindre at triggeren skjer, ikke selve handlingen.

  • Like 1
Skrevet

Så bra at dere tar tak i problemet så tidlig! 

Helt enig med Simira. Dere som foreldre må forhindre at situasjonene oppstår. Det som er vanskeligst er å være konsekvent. Barn og valp kan ikke herje sammen, selv ikke når barnet har lyst. Valpen må lære a sånn gjør man ikke rundt barn, men sønnen må også lære hvis det er ting han gjør som ikke kan gjøres rundt valpen, f.eks. å løpe og hoppe i stua. 

Ellers er det veldig lurt å få sønnen til å trene med valpen. "Sitt" er en enkel øvelse som kanskje valpen allerede kan? Da er det lurt å lære sønnen hvordan han kan trene på en rolig måte og gi valpen godbit og skryt når den er flink. Det vil lære valpen at det lønner seg å lytte til hva sønnen deres sier, og sønnen vil forhåpentligvis føle seg tryggere. Med en stor rase er det lurt å gi barn verktøyene de trenger til å roe dem ned, og en meget godt innøvd sitt er en god start.

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...