Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som ikke vil gå tur


Gjest O
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Vi har en valp på 5 mnd, hvor dette med tur har vært litt vanskelig ei stund. Han elsker å være ute, men helst kun på eiendommen, eller hvis vi kjører et stykke og går i skogen. Så snart vi prøver å ta han med oss ut for å gå en snuserunde setter han seg ned og nekter å bli med videre. Da han var litt mindre prøvde jeg å bære han et lite stykke, for å se om det hjalp å komme seg litt unna hjemmet, og da kunne vi gå et lite stykke før han snudde og ville gå hjem. Det å kjøre et stykke hver gang vi skal ut lar seg nok heller ikke gjøre dessverre.
 

Vi har egentlig tenkt at det er noe som vil gå seg til med alderen, og at han enda er veldig liten. Nå blir han gjerne med hvis både jeg og samboeren går sammen, men ikke hver for oss. Og nå tenker vi ikke på tur som i ren mosjon, men for at hunden skal få snuse litt rundt og få brukt litt av energien sin på det, da vi ser at det er noe som faktisk funker når vi først får gjort det. jeg jobber turnus, og det gjør det vanskelig at begge er hjemme samtidig, og han bør vel kunne gå med bare en av oss også ?

Vi ser til tider tendenser på at han er understimulert, han har blant annet begynt å bjeffe en del, dog kun på oss, og vi har enda ikke greid å finne en annen årsak og er litt usikre på hvordan vi skal håndtere akkurat den biten(gjerne kom med råd her og hvis noen har noe innspill). Han reagerer feks ikke på lyder og diverse ute. Vi er mye ute på plenen, men nå har det vært utrolig dårlig vær ei stund, og det er ikke særlig populært selv med klær. Vi bruker også slikkematter, kong, og har flere korte treningssesjoner hver dag hvor vi bytter på hva vi gjør. 

Noen som har noen tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier ikke noe om rase, det er jo litt relevant. Men jeg tenker at en 5 mnd gammel valp skal ha både mosjon og mental aktivisering.

Har dere gått valpekurs eller grunnkurs? Dette er slikt dere får hjelp til der, både bjeffingen og turutfordringen.

Hvis han bjeffer på dere er det mest sannsynlig fordi han har lært at da skjer det noe. Dere reagerer. Har dere prøvd å ignorere det? Eventuelt gå til et annet rom og lukke døren? Nok aktivisering, både fysisk og mentalt, er uansett en forutsetning.

Når dere går tur, hvordan er rutinene? Bruker dere godbiter?

Har hunden en komfortabel sele som sitter godt, og evt. klær som ligger godt utenpå selen? Hva slags bånd bruker dere? Hva skjer hvis dere har på en langline og bare går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Du sier ikke noe om rase, det er jo litt relevant. Men jeg tenker at en 5 mnd gammel valp skal ha både mosjon og mental aktivisering.

Har dere gått valpekurs eller grunnkurs? Dette er slikt dere får hjelp til der, både bjeffingen og turutfordringen.

Hvis han bjeffer på dere er det mest sannsynlig fordi han har lært at da skjer det noe. Dere reagerer. Har dere prøvd å ignorere det? Eventuelt gå til et annet rom og lukke døren? Nok aktivisering, både fysisk og mentalt, er uansett en forutsetning.

Når dere går tur, hvordan er rutinene? Bruker dere godbiter?

Har hunden en komfortabel sele som sitter godt, og evt. klær som ligger godt utenpå selen? Hva slags bånd bruker dere? Hva skjer hvis dere har på en langline og bare går?

Hei! Dette er en olde english bulldog/dorset old tyme bulldog, så at de kan være sta er vi godt kjent med men dette virker nesten som usikkerhet, og noe jeg ikke har vært borti tidligere. Vi starter på valpekurs neste uke, litt sent ute men slik er det å bo på små plasser. Når det gjelder bjeffingen så ignorerer vi, snur oss og går, gjør noe annet istede. 
 

Han har et tykt og varmt dekken som sitter godt, har sett at han liker bedre å være ute med det på, sælen sitter også fint på de rette stedene. Vi har et kortere kobbel, men vi har også brukt ei langline for å prøve det du sier, nemlig å bare gå. Kommer jeg for langt unna begynner han å pipe og kommer etter, men setter seg like fort ned igjen. Går vi tilbake og er ute på eiendommen er det ingen problem, da kan han være ute og kose seg lenge.. Jeg har prøvd å belønne når han går ved siden av oss, gjøre ulike lydighetsøvelser som han kan godt og som får han til å komme etter oss, bruke leker, bruke oss selv og være veldig interessant, ulike tempo, men han setter seg ned igjen uansett. Vanskelig å vite hvordan man angriper dette riktig, da han fint blir med dersom vi går alle tre. Da elsker han det, går og snuser og er veldig oppmerksom på omgivelsene. 

Endret av Gjest O
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffing på eier er nesten alltid masing. Buller er vanligvis ganske stødige i hodet, og de er ikke spesielt bjeffete, men masebjeffing...det kan de! Det er snakk om en skarp lyd, og vanligvis et bjeff, pause, et bjeff mens hunden ser rett på personen (eller hunden) den maser på. Her må dere være stae. Gi tydelige signaler om at når han bjeffer så vil dere ikke være sammen med han, eller stopper med matlaging  og går en meter unna benken dersom han bjeffer på det.

Saken er den at en bulle som oppdager at han er mer sta enn eier i visse situasjoner, raskt vil prøve å overføre dette f.eks. fra tur-nekting til stahet/masing inne. Eller omvendt. Ingen poeng i å bli irriterte, bare vær bestemt og sta.

Det høres ut som dørstokkmila med turen. Noen valper vil ikke forlate eiendommen, og da bærer man dem et stykke før man kan gå, men det fungerer bare når man fremdels klarer å bære dem.  Men altså, det kan være en vane som har blitt igjen fra han var bitteliten, eller at han ikke vil gå fra den som er hjemme. Han høres ikke usikker ut når han har det fint på tur så lenge dere kommer dere litt unna. 

Dette ville jeg lagt mye arbeid i, i håp om at det går raskt over. Problemet er at han aldri må vinne. Dersom han setter seg så MÅ den han går med løfte han eller få han med. Om det er langband hvor han piper, setter seg, piper, setter seg så får det være. Hvor langt unna huset slutter han med det?

Dersom det er alt for vanskelig i starten, så ville jeg rett og slett kjørt 5-10 min gange unna huset, så gått tilbake til der dere bor, men IKKE gå inn. Gå forbi  og snu etter noen minutter. Sånn at dere prøver å venne han til området utenfor eiendommen når han allerede er i siget. 

Hva motiverer han mest? Leker eller mat? Dersom han er like matglad som de fleste bullehunder, så ville jeg funnet noen supergode godbiter, enten det er leverpostei, ost, fiskekake, smøreost på tube, osv. Noe ekstra godt dere bare bruker på tur. Og når dere trener på å gå utenfor huset, så får han godbit hver gang han har klart å gå forbi innkjørsel. Øk lengden etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Pingeling skrev:

Bjeffing på eier er nesten alltid masing. Buller er vanligvis ganske stødige i hodet, og de er ikke spesielt bjeffete, men masebjeffing...det kan de! Det er snakk om en skarp lyd, og vanligvis et bjeff, pause, et bjeff mens hunden ser rett på personen (eller hunden) den maser på. Her må dere være stae. Gi tydelige signaler om at når han bjeffer så vil dere ikke være sammen med han, eller stopper med matlaging  og går en meter unna benken dersom han bjeffer på det.

Saken er den at en bulle som oppdager at han er mer sta enn eier i visse situasjoner, raskt vil prøve å overføre dette f.eks. fra tur-nekting til stahet/masing inne. Eller omvendt. Ingen poeng i å bli irriterte, bare vær bestemt og sta.

Det høres ut som dørstokkmila med turen. Noen valper vil ikke forlate eiendommen, og da bærer man dem et stykke før man kan gå, men det fungerer bare når man fremdels klarer å bære dem.  Men altså, det kan være en vane som har blitt igjen fra han var bitteliten, eller at han ikke vil gå fra den som er hjemme. Han høres ikke usikker ut når han har det fint på tur så lenge dere kommer dere litt unna. 

Dette ville jeg lagt mye arbeid i, i håp om at det går raskt over. Problemet er at han aldri må vinne. Dersom han setter seg så MÅ den han går med løfte han eller få han med. Om det er langband hvor han piper, setter seg, piper, setter seg så får det være. Hvor langt unna huset slutter han med det?

Dersom det er alt for vanskelig i starten, så ville jeg rett og slett kjørt 5-10 min gange unna huset, så gått tilbake til der dere bor, men IKKE gå inn. Gå forbi  og snu etter noen minutter. Sånn at dere prøver å venne han til området utenfor eiendommen når han allerede er i siget. 

Hva motiverer han mest? Leker eller mat? Dersom han er like matglad som de fleste bullehunder, så ville jeg funnet noen supergode godbiter, enten det er leverpostei, ost, fiskekake, smøreost på tube, osv. Noe ekstra godt dere bare bruker på tur. Og når dere trener på å gå utenfor huset, så får han godbit hver gang han har klart å gå forbi innkjørsel. Øk lengden etterhvert.

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Bjeffingen er garantert kun mas og kjedsomhet når han ikke får viljen sin, og vi er konsekvent på å ikke gi han noe form for oppmerksomhet når han holder på.
 

Det høres nok ut som at vi bare får stålsette oss og fortsette som vi gjør. Han går fint fra første stund om både jeg og samboeren er med, så det ligger nok mye i at han muligens ikke ønsker å gå fra den av oss som sitter igjen inne. Ekstremt matglad av seg ja, så jeg må nok finne frem noe ekstra godt å ha på lur fremover ? 

Samboeren min er nok en smule mer sta og bestemt enn meg, og får han med seg uansett, og der ser ut til at det allerede har løsnet litt når de går alene, men det sitter langt inne for meg å "dra" han med meg og ikke la han sette seg i frykt for å skape dårlige assosiasjoner til tur, er nok veldig delte meninger om det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Gjest O said:

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Bjeffingen er garantert kun mas og kjedsomhet når han ikke får viljen sin, og vi er konsekvent på å ikke gi han noe form for oppmerksomhet når han holder på.
 

Det høres nok ut som at vi bare får stålsette oss og fortsette som vi gjør. Han går fint fra første stund om både jeg og samboeren er med, så det ligger nok mye i at han muligens ikke ønsker å gå fra den av oss som sitter igjen inne. Ekstremt matglad av seg ja, så jeg må nok finne frem noe ekstra godt å ha på lur fremover ? 

Samboeren min er nok en smule mer sta og bestemt enn meg, og får han med seg uansett, og der ser ut til at det allerede har løsnet litt når de går alene, men det sitter langt inne for meg å "dra" han med meg og ikke la han sette seg i frykt for å skape dårlige assosiasjoner til tur, er nok veldig delte meninger om det. 


Han tåler nok å bli "dratt" over dørstokkmila når han har en god sele, men når det gjelder trening så handler det også om å finne den stilen som passer for deg. Personlig hater jeg å heve stemmen og unngår strenge "nei," for dersom man føler ubehag ved treningen så vil det som regel ikke fungere uansett.

Godbiter og samarbeid er tingen, og det høres ut som du liker tanken på det mye bedre en å trekke i båndet. Da er det bare å teste ut hva som fungerer, og kose dere med utprøvingen. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Gåsa said:

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

Jeg synes det er herlig med hunder som har "mye personlighet" som ikke alltid er helt typisk for rasen, selv om det kan være kjipt hvis man ikke får de trekkene som var viktige ved rasevalg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/6/2023 at 10:15 PM, Gåsa skrev:

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

Det høres kjent ut ja, han her ligger gjerne å drar deg til både 11 og 12 om formiddagen hvis han kan det, vil helst ikke stå opp, ut å tisse er det heller ikke noe hast med ?  

Igår formiddag gikk jeg min første tur alene med han hvor han ble med fra første stund, det var en befrielse og jeg trodde at jeg endelig hadde knekt koden, men neida. Kveldsturen var samme som alltid, så da ble han med sine 17 kg bært i noen etapper til han skjønte at vi var på vei hjem igjen ??

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Pingeling: Ja elsker hunder med personlighet jeg også?Så den får utviklet seg ja?Kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn en hund som bare blir med gå der jeg vil?Så da er jeg på 3 hunden min som stritter på veier?Bildet av full stritt?

CAB2A89A-8B52-448D-B5BE-6B62C472EB1F.jpeg

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 1/4/2023 at 11:07 PM, Gjest O skrev:

Hei! 
Vi har en valp på 5 mnd, hvor dette med tur har vært litt vanskelig ei stund. Han elsker å være ute, men helst kun på eiendommen, eller hvis vi kjører et stykke og går i skogen. Så snart vi prøver å ta han med oss ut for å gå en snuserunde setter han seg ned og nekter å bli med videre. Da han var litt mindre prøvde jeg å bære han et lite stykke, for å se om det hjalp å komme seg litt unna hjemmet, og da kunne vi gå et lite stykke før han snudde og ville gå hjem. Det å kjøre et stykke hver gang vi skal ut lar seg nok heller ikke gjøre dessverre.
 

Vi har egentlig tenkt at det er noe som vil gå seg til med alderen, og at han enda er veldig liten. Nå blir han gjerne med hvis både jeg og samboeren går sammen, men ikke hver for oss. Og nå tenker vi ikke på tur som i ren mosjon, men for at hunden skal få snuse litt rundt og få brukt litt av energien sin på det, da vi ser at det er noe som faktisk funker når vi først får gjort det. jeg jobber turnus, og det gjør det vanskelig at begge er hjemme samtidig, og han bør vel kunne gå med bare en av oss også ?

Vi ser til tider tendenser på at han er understimulert, han har blant annet begynt å bjeffe en del, dog kun på oss, og vi har enda ikke greid å finne en annen årsak og er litt usikre på hvordan vi skal håndtere akkurat den biten(gjerne kom med råd her og hvis noen har noe innspill). Han reagerer feks ikke på lyder og diverse ute. Vi er mye ute på plenen, men nå har det vært utrolig dårlig vær ei stund, og det er ikke særlig populært selv med klær. Vi bruker også slikkematter, kong, og har flere korte treningssesjoner hver dag hvor vi bytter på hva vi gjør. 

Noen som har noen tips? 

Hei, dette er en stund siden - men hvordan har dette gått seg til med tiden? Vi er i en lignende situasjon med valpen vår som helst vil være i hagen, og ikke vil gå på tur i nabolaget med mindre samboer og jeg går sammen…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...