Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

I dag har vi vært hos dyrlegen for å få vaksine. De så også på en knekt hjørnetann, som de mente at burde trekkes for å unngå problemer med den nye hjørnetannen som skal komme ut og vi fikk time til dette allerede den 6/12. Har lest litt på nettet nå og bekymrer meg litt for narkose på en så ung valp, og ser at mange andre har fått råd av vetrinæren sin til å ikke gjøre noe med en knekt melketann siden de snart skal ut likevel. 

Hvilke tanker har dere om dette? Vi har forsikring, så det er ikke pengene det står om her. Det er en olde english bulldog/dorset old tyme bulldog blanding dersom det har noe å si. 

Skrevet

Jeg ville ikke bekymret meg så veldig, jeg legger selv min 16 år gamle hund i narkose ved behov (tannrens i vår).

Men om du er usikker, så ta en tur til en annen veterinær? Normalt vil man kanskje ikke operere ut en knekt melketann, men det spørs jo hvordan den ligger, om den kommer ut av seg selv eller kan skape problemer.

Skrevet

Vent, de vil trekke en melketann i tilfelle den ikke ramler ut? Nei, det ville jeg absolutt ikke gjort med mindre valpen hadde smerter. Noen ganger trekker man tenner på valper som ikke mister alle melketennene av seg selv, men ikke FØR den nye tannen begynner å dukke upp. På en hjørnetann skjer det som regel ved ca. 6 mnd.

Det er alltid en risiko ved narkose, uansett hvor lite selve inngrepet er. Du har en rase/blanding som er ekstra sårbar for narkose grunnet nese/svelg, og da er det rart at de vurderer en prevantiv behandling som det sannsynligvis ikke blir behov for. Dersom det blir behov for det, så trekker dere tannen når problemet oppstår.

Nå skal det sies at jeg sikkert er en av de som er mest forsiktig med narkose på hunder, for jeg har ikke vært heldig med narkosebruk eller operasjoner på hunder.

Skrevet
1 minute ago, Pingeling said:

Vent, de vil trekke en melketann i tilfelle den ikke ramler ut? Nei, det ville jeg absolutt ikke gjort med mindre valpen hadde smerter. Noen ganger trekker man tenner på valper som ikke mister alle melketennene av seg selv, men ikke FØR den nye tannen begynner å dukke upp. På en hjørnetann skjer det som regel ved ca. 6 mnd.

Det er alltid en risiko ved narkose, uansett hvor lite selve inngrepet er. Du har en rase/blanding som er ekstra sårbar for narkose grunnet nese/svelg, og da er det rart at de vurderer en prevantiv behandling som det sannsynligvis ikke blir behov for. Dersom det blir behov for det, så trekker dere tannen når problemet oppstår.

Nå skal det sies at jeg sikkert er en av de som er mest forsiktig med narkose på hunder, for jeg har ikke vært heldig med narkosebruk eller operasjoner på hunder.

Sånn jeg forstår det er tannen knekt, og da kommer det jo helt an på hvordan den ligger, om den kommer ut av seg selv eller ikke. Om man ikke stoler på dyrlegen sin bør man få en vurdering av noen andre i tillegg tenker jeg.

Skrevet
10 hours ago, simira said:

Sånn jeg forstår det er tannen knekt, og da kommer det jo helt an på hvordan den ligger, om den kommer ut av seg selv eller ikke. Om man ikke stoler på dyrlegen sin bør man få en vurdering av noen andre i tillegg tenker jeg.

Klart det, men jeg mener at når man har en 4 mnd. gammel hund av en rase/blanding som har økt risiko for komplikasjoner ved narkose, så er det rart at de vil trekke melketannen lenge før den nye tannen er på vei ut (med mindre det er umiddlebare problemer involvert). Da bør de i såfall være veldig sikre, og det høres ikke ut som de har gitt informasjon til eier som tilsier det.

Men ja, ville absolutt fått hunden sjekket ved en annen klinikk først, dersom det er mulig. Det finnes både gode og dårlige veterinærer der ute, og forskjeller på hvor lett de tar på narkosebruk.

Skrevet (endret)
8 timer siden, Pingeling skrev:

Klart det, men jeg mener at når man har en 4 mnd. gammel hund av en rase/blanding som har økt risiko for komplikasjoner ved narkose, så er det rart at de vil trekke melketannen lenge før den nye tannen er på vei ut (med mindre det er umiddlebare problemer involvert). Da bør de i såfall være veldig sikre, og det høres ikke ut som de har gitt informasjon til eier som tilsier det.

Men ja, ville absolutt fått hunden sjekket ved en annen klinikk først, dersom det er mulig. Det finnes både gode og dårlige veterinærer der ute, og forskjeller på hvor lett de tar på narkosebruk.

Dette var vel litt det jeg også tenkte selv når jeg kom hjem og lot det synke inn. Det var samboeren min som var med til vetrinæren, og vetrinæren hadde visst konferert med hun som hadde ekspertise i tannhelse hos hunder, og hun mente absolutt at den måtte trekkes. 


Jeg ser på nettet at en brukket hjørnetann kan være en inngangsport for ulike bakterier, og forårsake bl.a. tannrotbetennelse og stivkrampe, og evt irreversible skader på den permanente tannen og jeg ble derfor veldig usikker på om det er sjanse vi skal ta med å vente? 
 

Jeg har ingen erfaring på akkurat dette punktet, så greit å få høre deres meninger. Mulig at jeg skal ta en telefon til en annen dyrlege på mandag da.

Endret av Gjest O
Skrevet

Hvis veterinæren dere var hos har snakket med en annen vet. med spesialisert kompetanse på tenner, ville jeg personlig ikke ventet eller brukt tid på å konferere med en annen vet.

Om man burde trekke avhenger jo av hvor og hvordan tannen er knekt, om emaljen er hel eller om indre deler av tannen er eksponert. Sistnevnte tilfeller kan føre til alvorlige betennelser og andre følgeproblemer, som du selv har funnet på nett, så det burde absolutt gjøres noe med.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...