Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge til utlendinger


dorab01

Recommended Posts

Er en utlending en som kommer utenfra Europa..?

Hva med de som er adoptert fra ikke Europeiske land da? Jeg har flere venner som er Korea adopterte, de føler seg 100% norske, de har norske navn og norsk statborgerskap og er oppvokst i Norge, men de ser altså ikke A4 norsk ut.. Er det noen som ikke hadde solgt valper til disse personene?

Jeg skjønner at jeg er naiv når jeg tror valpekjøp handler om egnethet til å ha hund, og ikke hudfarge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar
Guest Christine

Mitt svar på dette spørsmålet egner seg dessverre ikke på trykk i et offentlig forum som alle kan lese. Jeg kan nok da fort bli anmeldt for å ha brutt en viss lov. Men de som er interessert kan jo maile meg privat. :P

Hva får deg til og skrive sånn? Tenker du ikke på at folk faktisk har følelser?

Synd, der mista du DEN super kunden, som ville ha behandlet valpen som sin egen unge..

Til pass for deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel ha behandlet utlendinger på samme måte som nordmenn - kjemien måtte ha stemt og jeg måtte ha følt meg trygg på at valpen ville få et godt liv hos den aktuelle eier. - Men igjen, om man har fordommer eller er forutintatt ville man kanskje ikke følt seg trygg på akkurat dette hos noen utlendinger. Om feks en kineser skulle kjøpe hund hos meg, og han gjentatte ganger slikket seg om munnen og sa "mmmm" og "nam", så hadde jeg blitt skeptisk! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt svar på dette spørsmålet egner seg dessverre ikke på trykk i et offentlig forum som alle kan lese. Jeg kan nok da fort bli anmeldt for å ha brutt en viss lov. Men de som er interessert kan jo maile meg privat. :)

Greit å tone flagg - så vet man hvor man har folk! Men man risikerer jo selvsagt også å såre andres følelser, og det har du nok klart godt nå. For det er ikke alltid det er et sjakktrekk å si sin mening - noen ganger er det best å bare holde kjeften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Heidi/Pippin, jeg, om at man bør tenke gjennom iallfall dette med kulturforskjeller når man selger hund. Iallfall TENKE - uten rått å skjære alle over en kam..

Jeg mener: Folk på landet av den gamle skole som har jakthund, pleier oftere enn andre å ha et hundehold som jeg tror mange her ville slite litt med, enn folk som har hund som kjæledyr og familiemedlem. Noen ser på hunder som bruksdyr, og synes det er greit at de står alene i en passelig stor hundegård døgnet rundt og aldri får tur eller være med inn - og så er det jakten da. Men de kjøper vel ofte hundene sine av folk som har tilsvarende syn på hundehold, og da er det greit, ikke sant?

Like mye "kulturforskjell" det i mine øyne!

Mitt poeng er at det er lettere å forstå andre nordmenn - fra samme kultur, der vi kan kodene - enn det er å forstå folk fra andre land eller kulturer. Fordi vi ikke kan kodene! Jeg mener... det er vanskelig nok å finne gode nok valpekjøpere når man kommer fra samme kulturbakgrunn. Selv da er det lett å ta feil av folk som snakker rundt og forbi.

Har selv sett flere sider av saken, både gjennom bekjente som til slutt prøvde å kjøre dyrevernsak mot noen andre generasjons innvandrergutter som hadde kjøpt "barsk rase" og prøvde å banke valpen enda barskere (og som i hvert fall ikke skulle høre på noen kvinnfolk når det gjaldt å oppdra hund) - til de hyggelige, greie eierne som var fra samme land og som behandlet hundene helt vakkert og IKKE var opptatt av at de skulle være tøffe... men det var kanskje dem som klarte å heve seg over at de ble rundjult under oppveksten sjøl.

Det blir bare ENDA vanskeligere når man skal klare språk- og kulturforskjeller i tillegg til alt det vanlige som følger prosessen med å finne de gode valpekjøperne. Hudfargen spiller da ingen rolle, men det å være på samme bølgelengde er det viktige - og da kan faktorer som dette gjøre det vanskeligere.

Helt ærlig - så tror jeg alder er MER vesentlig. Jeg ville vært skeptisk til å selge til ENHVER unggutt uansett opprinnelse hvis det var snakk om en hund som kunne appellere til "barskhet"! En slags "ungguttdiskriminering"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud utlendinger er vel mennesker de og da, noen har jo stor peiling på hund å behandler hunder på lik linje som oss... Jeg hadde nå vært like skeptisk til både utlendinger og nordmenn da :) Jeg hadde vært opptatt hvem,hvor åssen hunden vil få det, hva de vil videre osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å tone flagg - så vet man hvor man har folk! Men man risikerer jo selvsagt også å såre andres følelser, og det har du nok klart godt nå. For det er ikke alltid det er et sjakktrekk å si sin mening - noen ganger er det best å bare holde kjeften.

Hvis noen blir såret over det jeg skrev, så er de jammen meg hårsåre da du. Jeg har da ikke hengt ut en eneste person i det innlegget. Og jeg synes jeg sa min mening meget forsiktig. Jeg hadde lyst til å skrive noe helt annet, men det ville det garantert blitt bråk av. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva får deg til og skrive sånn? Tenker du ikke på at folk faktisk har følelser?

Synd, der mista du DEN super kunden, som ville ha behandlet valpen som sin egen unge..

Jeg skrev faktisk bare meningen min ang. det temaet som ble diskutert. Ingen i den kategorien jeg nevnte ville uansett blitt noen superkunde for meg, vi ville aldri hatt kjemi. Visse kulturer har et helt annet forhold til hunder enn det vi vanligvis har her i Norge. Og igjen, jeg sier heller nei til en for mye enn en for lite. Og jeg taler av erfaring, dårlig erfaring. Og mine valper skal ikke utsettes for å være prøvekluter, just in case at det tilfeldigvis var en person av denne kategorien som var en OK hundeeier.

Jeg kan ikke se noen grunn til å bli såret av det jeg skrev, da jeg ikke siktet til noen spesiell person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er halvt polsk og har aldri opplevd problemer der :) tror det kommer veldig ann på personen, og spørsmålene som stilles. Jeg som oppdretter ville ha stilt samme kriteriene til en utlending. Men det er klart jeg ville blitt skeptisk hvis det kom en sånn "walla, motherfucker gangster! jeg ha sånn slossehond!". skjønner dere hva jeg mener? :D Det gjelder også nordmenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aud

Jeg blir faktisk ganske lei meg av å lese det du skriver. Jeg kan bare tenke meg hva meningen din er hvis det ikke kan komme på offentlig trykk. For mannen min er faktisk en person som gjerne hadde tenkt å kjøpe hund fra deg i framtiden. Og makan til flink person har jeg ikke sett på lenge med dyr (jobbe med dyr det er levebrødet hans). Selv om han er fra "verste delen av balkan"

Så er det enda en som tillegger meg ting jeg ikke har skrevet. Du kunne heller sendt meg en privat mail, så kunne jeg forklart deg det, og du kunne fortalt meg, i fortrolighet, om din mann og hva han kan tilby en hund. Hva er forresten verste delen av Balkan? :)

Jeg har blitt veldig forsiktig med hva jeg setter på trykk når det gjelder dette temaet som omhandler utlendinger. Da får heller enkelte gjette feil, når de gjetter på hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det enda en som tillegger meg ting jeg ikke har skrevet. Du kunne heller sendt meg en privat mail, så kunne jeg forklart deg det, og du kunne fortalt meg, i fortrolighet, om din mann og hva han kan tilby en hund. Hva er forresten verste delen av Balkan? :D

Jeg har blitt veldig forsiktig med hva jeg setter på trykk når det gjelder dette temaet som omhandler utlendinger. Da får heller enkelte gjette feil, når de gjetter på hva jeg mener.

Hei Aud

Jeg hvet ikke hva du egentlig mener for jeg har faktisk sendt deg en pm for noen uker siden og nei jeg har ikke fådt noe svar av deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke solgt til folk fra Oslo :) uansett etnisitet. Dette pga av storbyproblemer som gjør ting der anderledes enn resten av landet. Ellers ville jeg sett folk an uansett hudfarge.

Det må være dagens.. Oslo er vel en av de byene i Europa som har mest tilgang på skog og turområder fra alle kanter (marka), i tillegg til stort tilbud av hundeskoler og kurs, for ikke å snakke om hundejordet. Jeg kommer fra indre Vestfold, og flyttet til Oslo i sommer. Og det er ikke noe annerledes for meg å ha hund her enn det var å ha hund i Vestfold. Og det er en aktiv jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aud

Jeg hvet ikke hva du egentlig mener for jeg har faktisk sendt deg en pm for noen uker siden og nei jeg har ikke fådt noe svar av deg!

Jeg beklager, men det har gått meg hus forbi. Kan du sende den på nytt igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aud overrasker stadig vekk. :rolleyes:

Jaja eg kan egentlig bare være glad for at oppdretteren min ikke generaliserte meg. Eg mener siden eg da ung, utlending og er "hipp" og det var en amstaff av alle raser eg var ute etter. :)

Tror nok det har med at man merker om personen er god eller ikke.

Det er mange nordmenn av en annen rase her i norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo er vel en av de byene i Europa som har mest tilgang på skog og turområder fra alle kanter (marka), i

Om det er snakk om hovedstader så kan eg tro på det ellers har ikke oslo mye skog i forhold til andre norske byer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er snakk om hovedstader så kan eg tro på det ellers har ikke oslo mye skog i forhold til andre norske byer.

Ettersom jeg er født og oppvokst i Bergen omegn og bor nå på 5 året i Oslo, så må jeg si at det er enklere å komme seg ut i Marka i Oslo enn i Bergen.

Jeg ser heller ikke helt problematikken med "Oslo", jeg bor innenfor by grensen og har Ørtmarka 100m fra Blokken jeg bor i og kan gå 3-4timer i skogen her uten å treffe folk... Jeg har litt problemer med å se akkurat den desverre B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utlendinger er da vel like glad i hunder som oss nordmenn

Det stemmer dessverre ikke. Mange utlendinger er oppvokst med at en hund er urein, og skal behandles deretter, les: dårlig. Mange utlendinger har et helt annet syn enn ekte nordmenn på hva som er et godt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er halvt polsk og har aldri opplevd problemer der :) tror det kommer veldig ann på personen, og spørsmålene som stilles. Jeg som oppdretter ville ha stilt samme kriteriene til en utlending. Men det er klart jeg ville blitt skeptisk hvis det kom en sånn "walla, motherfucker gangster! jeg ha sånn slossehond!". skjønner dere hva jeg mener? ;) Det gjelder også nordmenn.

Samme her.. Er kvart fransk og kvart brasiliansk og aldri opplevd det heller... Tror det har mer med personen og gjøre enn med hvor personen kommer fra..

Jeg ville sett ann på personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begrepet "ekte nordmenn" synes jeg er litt ubrukelig...

Og til Snowdog: Jeg er ikke oppdretter, men etter det lille jeg har sett/hørt fra deg så ville du absolutt vært kandidat til å få kjøpe valp av meg. Noen av bildene dine viser for eksempel hvor glad du er i hunden din. Jeg jobber med ungdom, og en sæggebukse eller noen piercinger skremmer ikke meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...