Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge til utlendinger


dorab01

Recommended Posts

Hei

Jeg er jo som kjent fra utlandet. Alle gangene jeg skrev mail fikk jeg ganske så dårlig tilbake melding eller ikke noe svar, fra opdrettere. Så jeg begynnte å snakke med oppdrettere personlig på utstillinger og fikk etter to års venting endelig den hunden jeg ville ha ;)

Så mit egentlige spørsmål er:

Dere som er oppdrettere behandler dere utlendinger anderledes??

Er dere mer skeptiske til å selge hunder til utlendinger??

Og nå til dere som ville kjøpe hund:

Hadde dere kjøpt hund fra utenlandske personer på samme måte som norske??

Eller hadde dere reuvurdert opg undersøkt mer??

Ps. Jeg håper på en saklig diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia

Mener du en hvilken som helst person som ikke er etnisk norsk? Eller mener du den gruppen som nordmenn ofte kaller "utlendinger" eller "våre nye landsmenn" - altså folk fra Asia og Afrika?

Jeg aner ikke om jeg ville gjort forskjell jeg - men mitt inntrykk er vel at disse ikke trekkes til min rase - men heller vil ha am.staff, rottweiler, dobermann eller schæfer og at problemstillingen blir litt annerledes for dem. For jeg må ærlig talt si at jeg pr. dags dato ikke har sett "utlendinger" med belger liksom.

Vi hadde en hendvendelse fra "en av våre nye landsmenn" når vi skulle omplassere mallen vi hadde - men han stilte feil spørsmål når han ringte så han ble plassert i boksen for "uaktuell" sammen med en haug nordmenn liksom. Man spør bare ikke "er den IPO trent? Og hvor rå er den i bitearbeidet" når man ringer på hund her.............. da spiller det ingen rolle hvor du kommer fra liksom - da får man ikke hund herfra.

Men utover det så har jeg ingen formening om hvordan jeg ville reagert og hvordan jeg ville handlet - men antagelig så ville jeg gjort som jeg gjør med alle som ringer - brukt magefølelsen og forsøkt å finne ut om dette er ok eller ikke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utlendinger bedømmes på samme måte som nordmenn... Etter de spørsmålene de stiller!!!!

Men klart det kan bli forviklinger hvis man møter på språkproblemer, men det har jeg opplevd med svensker også, så her er det stor forskjell på utlendinger også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg mente for det første alle andre enn nordmenn. Men det hadde jo også vert interesant å vite omm dere gjør forskjell på personer som stammer fra asia, afrika eller europa.

Jeg velger å svare at jeg behandler folk likt jeg - de bedømmes ut ifra hvor vettuge de virker når de ringer, og så får man se om kjemien stemmer når man treffes. For det er viktigere for meg enn noe annet - at dialogen mellom meg og den potensielle valpekjøper funker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilstår at jeg ville vært ekstra på vakt jeg. Og det skyldes ganske enkelt at jeg vet at i mange andre land har man et annet forhold til dyr enn vi har i Norge, og i tillegg helt andre tanker omkring oppdragelse og læring. Og det kan stikke dypt. Vi vet jo at i mange kulturer er det helt naturlig å slå ulydige barn. Hvordan blir da dyr behandlet? Selvsagt må alle få en sjanse, og selvsagt er det ikke bare nordmenn som er snille mot dyr!! Men som sagt, jeg ville nok vært ENDA mer på vakt enn om jeg skulle selge til en skandinav f.eks., som i utgangspunktet har mange av de samme holdningene som meg... Må legge til til slutt at jeg kjenner mange mennesker fra andre kulturer, og de fleste av dem ville blitt kjempegode hundeeiere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville ikke gjort noen forskjell, jeg ville uansett møtt kjøperen personlig, eventuelt hatt mange telefonsamtaler, før et kjøp ville vært aktuelt. Men jeg må tilstå en ting, jeg hadde nok vært litt skeptisk til "stereotype" kjøpere. F.eks, var jeg oppdretter av chi ville jeg nok være litt ekstra "på vakt" ovenfor jenter mellom 16 og 20, hadde jeg vært oppdretter av schäfer eller rottis hadde nok ungguttene på rundt 20 (uansett etnisk opprinnelse) fått endel ekstra spørsmål. Men det ville uansett IKKE gått på hudfarge/bakgrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet no ikke helt jeg da men jeg har hatt en del utenlandske folk som har ringt nå når vi har hatt valper for salg, og hver og en av dem har prutet på prisen når jeg sier at valpen koster 8000,- .

Det var en som ringte som skulle komme nå på søndag og se på valpen, ikke har han ringt og ikke har vi sett snurten av han så tviler på at han var så innteresert alikavell.

Det eneste jeg synes var greit med denne personen var at han ikke spurte om pris i det hele tatt sånn som alle de andre har gjort, men nei jeg har ikke noe problem med å selge til utenlandske borgere om de kan garantere at valpen får det godt hos dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg er jo som kjent fra utlandet. Alle gangene jeg skrev mail fikk jeg ganske så dårlig tilbake melding eller ikke noe svar, fra opdrettere. Så jeg begynnte å snakke med oppdrettere personlig på utstillinger og fikk etter to års venting endelig den hunden jeg ville ha ;)

Så mit egentlige spørsmål er:

Dere som er oppdrettere behandler dere utlendinger anderledes??

Er dere mer skeptiske til å selge hunder til utlendinger??

Og nå til dere som ville kjøpe hund:

Hadde dere kjøpt hund fra utenlandske personer på samme måte som norske??

Eller hadde dere reuvurdert opg undersøkt mer??

Ps. Jeg håper på en saklig diskusjon.

Nå har jeg ikke solgt hunder til noen utlendinger. Det jeg kan si er at en av min datters venninner er innvandrer og jeg hadde ikke hatt noen problemer med å solgt hund til dem. Det er nok like stor forskjell på utlendinger som det er på norske noen kan man selge til og andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå til dere som ville kjøpe hund:

Hadde dere kjøpt hund fra utenlandske personer på samme måte som norske??

Eller hadde dere reuvurdert opg undersøkt mer??

Når det gjelder kjøp av hund fra utenlandske personer, mener du da fra andre land, eller her i Norge? Hvis du mener fra andre land, så ville jeg sjekket opp oppdretteren ekstra nøye, men jeg ville nok sett mest på hvordan valpene var og på om jeg kunne få treffe moren til valpene uten å bli spist opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt synd hvis folk er skeptiske til og selge til utlendinger da...

Hvis jeg ville kjøpt en hund i danmark og fått problemer av det liksom.

Kongen er jo halvt utlending han også.. ville dere solgt til han ?

Jeg tror at det legges noe annet i ordet utlendinger enn akkurat kongen eller å kjøpe av noen i Danmark. Men så er det vel denne rasistparagrafen da som hindrer folk i å skrive nøyaktig hva de mener. _Hvis_ noen skriver at de ikke vil selge til mørkhudede, muslimer eller andre "menneskeraser", så kan de bli anmeldt for bruddd på denne rasistparagrafen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja uff, det er fælt å ikke få slenge ut rasistiske komentarer gitt ;)

Det ville ikke gjort noen forskjell, jeg ville uansett møtt kjøperen personlig, eventuelt hatt mange telefonsamtaler, før et kjøp ville vært aktuelt. Men jeg må tilstå en ting, jeg hadde nok vært litt skeptisk til "stereotype" kjøpere. F.eks, var jeg oppdretter av chi ville jeg nok være litt ekstra "på vakt" ovenfor jenter mellom 16 og 20, hadde jeg vært oppdretter av schäfer eller rottis hadde nok ungguttene på rundt 20 (uansett etnisk opprinnelse) fått endel ekstra spørsmål. Men det ville uansett IKKE gått på hudfarge/bakgrunn.

Enig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt synd hvis folk er skeptiske til og selge til utlendinger da...

Hvis jeg ville kjøpt en hund i danmark og fått problemer av det liksom.

Kongen er jo halvt utlending han også.. ville dere solgt til han ?

Nei jeg tror faktisk ikke at jeg ville solgt hund til kongen ;) ikke fordi at han var "utlending" men fordi at jeg tror ikke at han hadde hatt nok tid til å ta seg ordentlig av en hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aud

Jeg blir faktisk ganske lei meg av å lese det du skriver. Jeg kan bare tenke meg hva meningen din er hvis det ikke kan komme på offentlig trykk. For mannen min er faktisk en person som gjerne hadde tenkt å kjøpe hund fra deg i framtiden. Og makan til flink person har jeg ikke sett på lenge med dyr (jobbe med dyr det er levebrødet hans). Selv om han er fra "verste delen av balkan"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville solgt til utlendinger med akkurat de samme kriteriene som til innfødte-nordmenn.

Jeg er nøye på hvem som skal få kjøpe valp av meg og stiller høye krav, derfor så må den personen fra utlandet som innlandet gått gjennom dem for å få kjøpt hund. ;)

Skjønner meg ikke på folk som ikke har kommet så langt i dagens samfunn :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aud

Jeg blir faktisk ganske lei meg av å lese det du skriver. Jeg kan bare tenke meg hva meningen din er hvis det ikke kan komme på offentlig trykk. For mannen min er faktisk en person som gjerne hadde tenkt å kjøpe hund fra deg i framtiden. Og makan til flink person har jeg ikke sett på lenge med dyr (jobbe med dyr det er levebrødet hans). Selv om han er fra "verste delen av balkan"

Er helt enig med deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville solgt til utlendinger med akkurat de samme kriteriene som til innfødte-nordmenn.

Jeg er nøye på hvem som skal få kjøpe valp av meg og stiller høye krav, derfor så må den personen fra utlandet som innlandet gått gjennom dem for å få kjøpt hund. ;)

Skjønner meg ikke på folk som ikke har kommet så langt i dagens samfunn :rolleyes:

En feks tredjegenerasjons pakistaner som fremdeles "ser ut" som en "utlending", hvilken klasse stiller en sånn person i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du nå?

Hvis det er den siste setningen du sikter til så sikter jeg da til nordmenn ;)

Spørsmålet var ikke spesielt tilsiktet deg, mer generelt.

Hva er en nordmann da? Er en andregenerasjons velintegrert afrikaner fremdeles utlending selvom han ikke kjenner annet morsmål en norsk feks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tredjegenerasjons pakistaner vil nok ha akkurat det samme forholdet til dyr som vi i vesten har. Og jeg håper ingen tror at jeg mener at alle nordmenn er snille mot dyr og alle fra den tredje verden er slemme. Jeg prøver bare å si at det er noe med at mange land i den tredje verden ikke har tradisjoner for humanisme og menneskerettigheter, og dette preger også det forholdet de har til dyr... Men ok, hvis man er nøye med hvem man selger valper til generelt, så er det kanskje unødvendig å trekke inn dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det legges noe annet i ordet utlendinger enn akkurat kongen eller å kjøpe av noen i Danmark. Men så er det vel denne rasistparagrafen da som hindrer folk i å skrive nøyaktig hva de mener. _Hvis_ noen skriver at de ikke vil selge til mørkhudede, muslimer eller andre "menneskeraser", så kan de bli anmeldt for bruddd på denne rasistparagrafen.

Så en utlending er altså en som kommer fra utenfor Europa? Heller en som har annen hudfarge? Hva er så en svenske, engelskmann og en danske da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...