Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har en nydelig valp på 12 uker i hus, en flott bulldog mix som vi er veldig fornøyd med. Veldig glad i kos og nærhet, og som regel veldig grei å ha med å gjøre. Likevel har jeg et spørsmål angående valpebiting, som muligens er på sitt verste nå. Han kan få noen perioder i løpet av dagen hvor han angriper bein og armer, og biter da veldig hardt. Dersom vi da løfter han opp og setter han i senga si, reagerer han med å bli verre. Glefser og kommer etter på nytt. Dersom vi setter oss i sofaen så han ikke når tak i oss, setter han i gang med ei voldsom til bjeffing og ser nesten litt aggressiv ut. Ikke den vanlige "sytingen" som han ellers har dersom han ikke får det som han vil. Vi prøver å ignorere dette, og det resulterer som regel i en skikkelig raptus rundt på stua, og alt vi gjør ser ut til å forverre denne tendensen. Den "aggressive" bjeffingen er noe som først har startet nå den siste uken, og er det som muligens bekymrer meg litt. Er dette kun normal velpeoppførsel, eller hva tenker dere? Tips og råd tas imot med en stor takk, vi er veldig konsekvent med å sette han på plassen sin dersom han biter.  
 

Føler at vi har en ganske fin balanse på aktivisering og hvile også. Går enda ikke særlig med tur, da han er vanskelig å få med. Setter seg ofte ned og piper og vil hjem igjen, men vi er ellers mye ute på steder hvor han kan gå fritt å snuse, trener på hverdagslydighet, hjernetrim m.m. Har også noen dager i uken hvor vi har korte møter med andre hunder i familien mtp sosialisering. 
 

Skrevet

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde.

For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering.

Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene.

Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.

Skrevet
7 minutter siden, simira skrev:

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde.

For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering.

Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene.

Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.

Muligens dårlig ordlegging ser jeg nå. Tur i form av ren mosjon tenkte jeg på. Vi er altså ute på snuseturer hver dag, vi gjør som du sier, kjører et stykke og lar han gå fritt og snuse, og tar gjerne korte økter med trening og lek samtidig, i tillegg til økter både ute og inne ellers om dagen. Måltider gir vi gjerne i form av søk, på plenen, snusematte, godbitball. Han har både leker og tyggebein tilgjengelig, og vi har alltid noen i nærheten for å prøve å avlede, men når han får disse øktene blir de helt uinteressante og han går kun etter oss. 
Dette med rotrening er nok det vi sliter mest med, gode råd der hadde vært gull. 

For øyeblikket er det ingen som holder valpekurs i nærheten, var mange like før vi fikk valpen, men vi er på utkikk.

  • 9 months later...
Skrevet
På 11/9/2022 at 9:11 PM, Gjest O skrev:

Hei! Vi har en nydelig valp på 12 uker i hus, en flott bulldog mix som vi er veldig fornøyd med. Veldig glad i kos og nærhet, og som regel veldig grei å ha med å gjøre. Likevel har jeg et spørsmål angående valpebiting, som muligens er på sitt verste nå. Han kan få noen perioder i løpet av dagen hvor han angriper bein og armer, og biter da veldig hardt. Dersom vi da løfter han opp og setter han i senga si, reagerer han med å bli verre. Glefser og kommer etter på nytt. Dersom vi setter oss i sofaen så han ikke når tak i oss, setter han i gang med ei voldsom til bjeffing og ser nesten litt aggressiv ut. Ikke den vanlige "sytingen" som han ellers har dersom han ikke får det som han vil. Vi prøver å ignorere dette, og det resulterer som regel i en skikkelig raptus rundt på stua, og alt vi gjør ser ut til å forverre denne tendensen. Den "aggressive" bjeffingen er noe som først har startet nå den siste uken, og er det som muligens bekymrer meg litt. Er dette kun normal velpeoppførsel, eller hva tenker dere? Tips og råd tas imot med en stor takk, vi er veldig konsekvent med å sette han på plassen sin dersom han biter.  
 

Føler at vi har en ganske fin balanse på aktivisering og hvile også. Går enda ikke særlig med tur, da han er vanskelig å få med. Setter seg ofte ned og piper og vil hjem igjen, men vi er ellers mye ute på steder hvor han kan gå fritt å snuse, trener på hverdagslydighet, hjernetrim m.m. Har også noen dager i uken hvor vi har korte møter med andre hunder i familien mtp sosialisering. 
 

Hei! Dette er en stund siden - men hvordan har det gått? Jeg er i en lignende situasjon med min valp på 4 måneder, som hele tiden «angriper» meg og knurrer og biter. Sliter også med å få henne til å gå frivillig på tur (i hvert fall når samboer og jeg prøver å gå alene). Gikk det over? I så fall når?

Skrevet
4 timer siden, nyhundeeier skrev:

Hei! Dette er en stund siden - men hvordan har det gått? Jeg er i en lignende situasjon med min valp på 4 måneder, som hele tiden «angriper» meg og knurrer og biter. Sliter også med å få henne til å gå frivillig på tur (i hvert fall når samboer og jeg prøver å gå alene). Gikk det over? I så fall når?

Hei! Dette har gått over ja, det var nok normal valpeoppførsel, men han var nok mer "ekstrem" enn vi har vært borti tidligere. Det at han skulle "angripe", og knurret og glefset gikk seg til etterhvert, men jeg husker ikke helt når. Han har vært langt i fra en enkel valp, men er nå 1 år, og er en fryd sammenlignet med valpeperioden, selv om også unghundperioden merkes veldig godt ? 

Det med turgåingen løste seg også sakte men sikkert når han var rundt 6 mnd, før det ville han ikke bli med. Vi løste det med å kjøre til ulike steder isteden og ta det gradvis. Nå er tur det beste han vet. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...