Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp angriper


Gjest O
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en nydelig valp på 12 uker i hus, en flott bulldog mix som vi er veldig fornøyd med. Veldig glad i kos og nærhet, og som regel veldig grei å ha med å gjøre. Likevel har jeg et spørsmål angående valpebiting, som muligens er på sitt verste nå. Han kan få noen perioder i løpet av dagen hvor han angriper bein og armer, og biter da veldig hardt. Dersom vi da løfter han opp og setter han i senga si, reagerer han med å bli verre. Glefser og kommer etter på nytt. Dersom vi setter oss i sofaen så han ikke når tak i oss, setter han i gang med ei voldsom til bjeffing og ser nesten litt aggressiv ut. Ikke den vanlige "sytingen" som han ellers har dersom han ikke får det som han vil. Vi prøver å ignorere dette, og det resulterer som regel i en skikkelig raptus rundt på stua, og alt vi gjør ser ut til å forverre denne tendensen. Den "aggressive" bjeffingen er noe som først har startet nå den siste uken, og er det som muligens bekymrer meg litt. Er dette kun normal velpeoppførsel, eller hva tenker dere? Tips og råd tas imot med en stor takk, vi er veldig konsekvent med å sette han på plassen sin dersom han biter.  
 

Føler at vi har en ganske fin balanse på aktivisering og hvile også. Går enda ikke særlig med tur, da han er vanskelig å få med. Setter seg ofte ned og piper og vil hjem igjen, men vi er ellers mye ute på steder hvor han kan gå fritt å snuse, trener på hverdagslydighet, hjernetrim m.m. Har også noen dager i uken hvor vi har korte møter med andre hunder i familien mtp sosialisering. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde.

For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering.

Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene.

Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, simira skrev:

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde.

For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering.

Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene.

Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.

Muligens dårlig ordlegging ser jeg nå. Tur i form av ren mosjon tenkte jeg på. Vi er altså ute på snuseturer hver dag, vi gjør som du sier, kjører et stykke og lar han gå fritt og snuse, og tar gjerne korte økter med trening og lek samtidig, i tillegg til økter både ute og inne ellers om dagen. Måltider gir vi gjerne i form av søk, på plenen, snusematte, godbitball. Han har både leker og tyggebein tilgjengelig, og vi har alltid noen i nærheten for å prøve å avlede, men når han får disse øktene blir de helt uinteressante og han går kun etter oss. 
Dette med rotrening er nok det vi sliter mest med, gode råd der hadde vært gull. 

For øyeblikket er det ingen som holder valpekurs i nærheten, var mange like før vi fikk valpen, men vi er på utkikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
På 11/9/2022 at 9:11 PM, Gjest O skrev:

Hei! Vi har en nydelig valp på 12 uker i hus, en flott bulldog mix som vi er veldig fornøyd med. Veldig glad i kos og nærhet, og som regel veldig grei å ha med å gjøre. Likevel har jeg et spørsmål angående valpebiting, som muligens er på sitt verste nå. Han kan få noen perioder i løpet av dagen hvor han angriper bein og armer, og biter da veldig hardt. Dersom vi da løfter han opp og setter han i senga si, reagerer han med å bli verre. Glefser og kommer etter på nytt. Dersom vi setter oss i sofaen så han ikke når tak i oss, setter han i gang med ei voldsom til bjeffing og ser nesten litt aggressiv ut. Ikke den vanlige "sytingen" som han ellers har dersom han ikke får det som han vil. Vi prøver å ignorere dette, og det resulterer som regel i en skikkelig raptus rundt på stua, og alt vi gjør ser ut til å forverre denne tendensen. Den "aggressive" bjeffingen er noe som først har startet nå den siste uken, og er det som muligens bekymrer meg litt. Er dette kun normal velpeoppførsel, eller hva tenker dere? Tips og råd tas imot med en stor takk, vi er veldig konsekvent med å sette han på plassen sin dersom han biter.  
 

Føler at vi har en ganske fin balanse på aktivisering og hvile også. Går enda ikke særlig med tur, da han er vanskelig å få med. Setter seg ofte ned og piper og vil hjem igjen, men vi er ellers mye ute på steder hvor han kan gå fritt å snuse, trener på hverdagslydighet, hjernetrim m.m. Har også noen dager i uken hvor vi har korte møter med andre hunder i familien mtp sosialisering. 
 

Hei! Dette er en stund siden - men hvordan har det gått? Jeg er i en lignende situasjon med min valp på 4 måneder, som hele tiden «angriper» meg og knurrer og biter. Sliter også med å få henne til å gå frivillig på tur (i hvert fall når samboer og jeg prøver å gå alene). Gikk det over? I så fall når?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, nyhundeeier skrev:

Hei! Dette er en stund siden - men hvordan har det gått? Jeg er i en lignende situasjon med min valp på 4 måneder, som hele tiden «angriper» meg og knurrer og biter. Sliter også med å få henne til å gå frivillig på tur (i hvert fall når samboer og jeg prøver å gå alene). Gikk det over? I så fall når?

Hei! Dette har gått over ja, det var nok normal valpeoppførsel, men han var nok mer "ekstrem" enn vi har vært borti tidligere. Det at han skulle "angripe", og knurret og glefset gikk seg til etterhvert, men jeg husker ikke helt når. Han har vært langt i fra en enkel valp, men er nå 1 år, og er en fryd sammenlignet med valpeperioden, selv om også unghundperioden merkes veldig godt ? 

Det med turgåingen løste seg også sakte men sikkert når han var rundt 6 mnd, før det ville han ikke bli med. Vi løste det med å kjøre til ulike steder isteden og ta det gradvis. Nå er tur det beste han vet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...