Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har lest mange tråder om passeringstrening her og plukket opp mange tips, men vi kommer ikke videre...

Jeg har en dvergpuddel på 10 måneder. Hun er en herlig familiehund, men utenfor huset er hun ekstremt krevende. Hun er veldig sosial og elsker dyr og mennesker, og her kommer problemet. De siste 5-6 månedene har hun mildt sagt klikka ved hver eneste passering. I begynnelsen på både dyr, mennesker, sykler og biler. Mennesker, sykler og biler begynner vi å få litt kontroll på, men dyr virker å være håpløst. Hun bjeffer og gneldrer ekstremt, løper fram og tilbake og i ring og er tydelig stressa i mange minutter etter at hunden/dyret er passert. Det er en så ekstrem reaksjon hos henne og som hundeeier det er så flaut - tydelig at jeg ikke har kontroll på hunden.

Jeg har brukt tusenvis av kroner på dyktige personlige hundetrenere, men vi kommer ikke videre. Klikkertrening har fungert best, hvertfall på passering av mennesker, sykler og biler, men jeg får ikke til noe når det gjelder passering av dyr. Kjenner jeg er i ferd med å gi opp nå. Samtidig kjenner jeg på den vonde følelsen av å gi bort den gode familiehunden vår fordi jeg ikke får det til. Har hatt flere hunder før denne, men dette her har jeg aldri opplevd før. Jeg har barn på 10-12 år som ikke får lov til å gå med henne, de får jo hvertfall ikke til å håndtere dette. Familien er mye på tur, men tur med henne er bare trist og vanskelig. Synes det er veldig leit at vi ikke kan gå på koselige turer sammen. Eller i det hele tatt ha henne med på steder og turer hvor vi vet vi kommer til å møte folk og dyr.

Hun har ikke hatt første løpetid enda. Noen som har noen trøstende råd eller lignende historier som endte bra? Jeg håper jo dette er tenåringståke, men kjenner jeg ser mørkt på at dette plutselig kan snu.

Skrevet

Uff, dette er slitsomt og vanskelig. Og mye jobb!

Men er alternativet å gi opp hunden? Ikke bare gi opp treninga?

Jeg tenker at det at dere har effekt på treninga med mennesker og sykler gir håp om at dere vil komme dit med andre hunder og dyr også, det tar bare mer tid og arbeid. Jeg regner med at dere har jobbet med ting som belønningsutvikling, alternative øvelser og kontakt både hjemme og ute, og trening på god avstand i kontrollerte omgivelser. Hvilke teknikker har dere prøvd i passeringssituasjoner?

Er det noen forskjell på om dere bruker kort eller langt bånd? Hva bruker dere vanligvis? Jeg antar hun ikke går løs pga. dette, men får hun løpe noe i langline? Er dere noe sammen med andre hunder?

Løpetid kan jo også endre mye, og modning generelt, men jeg vil ikke håpe at dette går over av seg selv. MEN, alt arbeidet dere legger ned nå, som kan se ut til å ikke virke, kan legge et bedre grunnlag og gjøre at det blir lettere når hun modner.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg har noe av det samme problemet, 8 måneder gammel tispe. Hun er 18 kilo sprettball og overraskende sterk for størrelsen, så når hun først klikker er det litt av et skue.Vi har også fått taket på det når det gjelder folk, men hunder og barn er fortsatt ganske ille. Det virker som det står om liv og død at hun får kommet seg bort til dem.

Jeg kjenner meg igjen i det at turer er mer stress enn det er kos, samme gjelder den flauheten over å ha så lite kontroll på bikkja si. Så jeg skjønner godt frustrasjonen og fortvilelsen du kjenner på.

Jeg prøver å henge meg fast i det positive her - at det tross alt ikke er aggresjon eller redsel som er driveren, bare ekstrem iver etter lek. Og selv om hun kanskje aldri blir helt "normal", MÅ det jo roe seg - hun skal forhåpentligvis ikke være like leken som hun er nå resten av livet. 

Jeg velger også å tro at all denne tilsynelatende ufruktbare treninga uansett legger et slag grunnlag, som gjør at det blir lettere å lykkes når hun modnes litt. For jeg SER jo faktisk - innimellom og hvis jeg legger godviljen til - noe som kan ligne på fremgang allerede nå (selv om det er museskritt). Ei dame med erfaring fra rasen sa en gang "det der roer seg etter et par løpetider". Det har jeg tenkt å ta for god fisk, og velger å bite tenna sammen, jobbe på videre og holde motet oppe - i alle fall til hun er ferdig med valpe- og ungdomstida.

Endret av Spretter
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...