Gå til innhold
Hundesonen.no

hvis du fikk stille tiden tilbake hvor ville du vært?


Tine

Recommended Posts

Tenkte jeg ville prøve meg på en ;) jeg ville ha stillt tiden der jeg fikk mine gode mnd med dachsen min Gizmo som bare ble 8 mnd ;) hadde ønsket at jeg bare gikk tur litt senere...men jeg kan jo ikke tenke sånn heller..... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok det ja ble enig jeg å samboeren at han skulle hete gizmo fint navn :) Typen min gitt tur oppe me skolen med dachsen laus han gikk alltid der med oss stakk alldri av men den dagen gjorde han..Så gikk typen min på gressbanen med gizmo, så har gizmo sikkert hørrt naboen sin tispe hund(dachs) hylt eller no for han sprang rettinga til tispa..Han kom seg alldri over veien for en bil traff gizmo rett i sida..Han knakk foten hadde åpent sår og fikk indre skader :P:D rett før han dødde kikka han på meg som han skulle sagt: nå dør jeg mamma hade bra :P SAVNER HAN SÅNN.... hvorfor skulle han dø så tidligt fra meg? skulle bare gått tur en halv time etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til noen timer før jeg fant Charlie, da ville jeg fått han til dyrlegen mens de fortsatt hadde åpent.. :)

mhm vi kjøre gizmo til dyre lege men de erklærte han dø...Det verste av alt var at noen nesten lo av det på skolen åssen folk er det d? sikkert dyre hatere forbanna idioter :D de har ikkje peiling på hva det er å miste et dyr nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville skrudd tiden tilbake til uka før farfar døde. Jeg overtalte meg selv om at han lå jo i koma,

så om jeg dro på rollespillseminar i Haugesund så ville ikke han vite om det. For jeg måtte jo prøve

å leve mitt liv, ikke sant? Uansett, jeg hadde ikke før trødd av bussen på holdeplassen i Haugesund

før pappa ringte å sa at farfar var våken, og personalet reknet med det var for siste gang, og stakkaren

spurte etter meg... Pappa måtte si til stakkaren at han ikke fikk tak i meg, for å såre han minst mulig.

Og jeg lå omtrent å hylgrein i Haugesund, 2 timer unna. Han hadde sovnet igjen etter en halvtime,

og personalet fikk rett. Han våknet aldri mer...

Eller kanskje den gangen mormor døde... Det var meningen jeg skulle besøke henne en helg, men

så inviterte vi henne til å tilbringe jula med oss i steden, det var jo bare en uke til, så jeg reiste

ikke på besøk. Natt til den lørdagen døde hun, og jeg klarer ikke tenke annet enn at hun kunne

vært reddet hvis hun ikke hadde vært alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville stillt tilbake til starten av ungdomskolen!

Akkurat det kunne ihvertfall ikke jeg tenkt meg!

Jeg ville skrudd tiden tilbake til våren 2000, for sommeren det året gjorde jeg mitt livs største tabbe... :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...