Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbånd avrevet


Hedda og Tara
 Share

Recommended Posts

Hei. Min snart 9 år gamle hund har fått ødelagt ene korsbåndet i bakbenet.

Hu har PL i kneet. Mest synlig i det andre også. Er det forsvalig at gjennomføre en sånn operasjon hvis det er stor sjangs for at det andre benet blir mye dårligere av å bære hele vekten og kanskje også treng en operasjon?

De har også merket at hu har en bilyd i hjerta så kan være at hu har fått noe hjerteproblemer også. 
Jeg er så usikker på om det er forsvarlig at hu må igjennom dette om det bare blir værre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dyrlegen har foreslått operasjon så regner jeg med at de anser det som forsvarlig.

Bilyd på hjertet kan jo være mye, og kanskje ikke uvanlig på en så gammel hund.

Hvilken rase er det? Hvor stor og tung hunden er har jo noe å si, og ikke minst hva som er vanlige belastninger hos rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det e en chihuahua, hu e ca 400gr større en optimalt. Hu er omplasseringshund og har vært på slanking hos meg siden hu kom.
Det va de på legevakten som sa at det kanskje ville være lurt å tenka på om hu skal sleppa å gå igjennom dette. Så derfor er jeg usikker og vil bare sjekke hva folk syns. En ting er om det går greit så er det likevel lang behandligstid ettepå.

Skal snakka med en ortopet i morgen. Men ville sjekke før eg reise i tilfelle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det beste stedet er å be om meninger fra folk som aldri har sett hunden. Kan hun slankes nok før operasjon? Kan hun greie å leve godt uten operasjon, kanskje på smertestillende? Grad av PL på begge knærne? Hvordan er helsen ellers?

Du trenger ikke å svare på spørsmålene, men alt det er ting som spiller inn og som kompetente folk som ser og kjenner hunden kan svare bedre på. Det er jo en forholdsvis frisk og lett rase unntatt når det gjelder tenner og PL, men om det er verdt det for denne hunden kan ikke være godt å vite. Men hunden kan også leve godt i 5-6 år til med riktig behandling.

Hvis dette ble påvist på dyrlegevakt, har dere en fast veterinær som kjenner hunden bedre og kan gi råd kanskje? Lykke til med ortopeden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder og sykdom/skader er et vanskelig tema når det gjelder kjæledyr, både fordi folk har forskjellige meninger om hva som vil være overbehandling, men også fordi det vil variere ut i fra rase og individ.

Hva mener du med at legevakten lurte på om hun skulle få slippe? Dyrlegevakten? Så snart en dyrlege snakker om avlivning, så skal man tenke seg godt om. De fleste er forsiktig med å si noe sånt, så man skal i allefall det ta det på alvor og snakke med dem. De ser gjerne ting som eier ikke klarer/ønsker å se.

Har selv måtte vurdere operasjon på en hund som var 8 år gammel, og operasjonen i seg selv var verdt å prøve ut i fra alder. Men hun hadde en livstid med mye sykdom bak seg, og medisinering og slitasjen på kroppen hennes over mange år var stor. Så selv om operasjonen i seg selv var forsvarlig, så var hennes forventede levetid og helse såpass dårlig at det ikke var verdt det. Sånne ting må man rett og slett se an sammen med dyrlegen.

Lykke til i morgen!
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stort sett greit på trening, men der han mistet fokus og motivasjon og brøt for å undersøke omgivelsene enn å følge meg og maten i en ny øvelse, der vet jeg ikke helt hva som var årsaken, jeg kan bare gjette. Tenker be om tillatelse til å filme neste gang, så får jeg se og høre hva det er lille Ede har å navigere etter, hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Mistenker at jeg er forvirrende og inkonsekvent med hvordan jeg belønner, og at kroppspråket mitt heller ikke er tydelig nok i kommunikasjonen med ham. Får forhåpentligvis lov til å filme til privat bruk for å analysere. 
    • Jeg tipper det er mer alder og hormoner enn seperasjonsangst. Jeg ville personlig ventet med valp til den hunden du allerede har fungerer sånn som du ønsker, så den ikke lærer valpen uvanene sine.   Jeg ville fokusert på å trene hunden mentalt før den skal være hjemme alene, og generelt fokusere på å ha god balanse mellom aktivitet og ro. Fokus på å ha en god av-knapp hjemme, og at han samtidig får nok stimuli til å klare å være rolig når han skal. Vanskelig balanse og finne, men man må nesten prøve seg litt frem på hvor mye din hund trenger. Jeg ville hatt mest fokus på mental trening. Søk er super fin øvelse før alene hjemme trening. 
    • Glemte ta bilder i går. Var en bra dag 🐾 Utover å feilberegne når Ede ville sovne på formiddagen, slik at den timen vi hadde bestilt for lek og miljøtrening i styrkerom med balanseputer var over etter 20 minutter fordi Ede var trøtt og ble sliten, så var det en skikkelig smooth dag.  Vi koste og håndterte ører og labber og lekte og trente og koste med naboer og hadde et vellykket bad på kvelden, og not a single photo was taken that day, vi var for opptatte til å tenke på det. Balanseputer (nederst på siden i hundebutikken her https://www.k9hundesenter.no) var virkelig kjempegøy til han ble sliten og trøtt. Superkjekt å kunne leie istedenfor å måtte eie, for det er knapt om plassen hjemme. På tur hjem fikk han med seg en Snoop aktiviseringsball, som var superstas å leke med til han oppdaget at det var mye lettere å be muttern trille den, for da kom det mer godis ut av den enn av å knote med den selv. Istedenfor å se det som en failed IQ-test tar jeg det som en anledning til å forsterke lederskap, så han får full uttelling for å se til meg for hjelp med den. Regner med den fortsatt beholder verdi som punchingbag under cranky toddler had enough biteraptuser før han sovner. Dagen i dag blir spennende. Først må vi hente pelsstellsutstyr på "Posten", hvilket nå er inne på en matbutikk, og vi må bytte buss for å komme dit. Bussen er bra sosialisering og miljøtrening, men hva gjør vi når vi kommer frem? Heldigvis kan vi be en nabo hjelpe oss, men om vi ikke kunne? Får meg til å igjen drømme om en offisiell Canine Good Citizen sertifikat ordning som tillater ansvarsbevisste hundeeiere å ta med seg veloppdragne hunder inn.  Veloppdragen er viktig med den størrelsen lille Ede blir etterhvert, så i kveld skal vi på valpetrening, for å ha et godt utgangspunkt når den testen for det sertifikatet endelig blir en realitet. 
    • Nando Brown var et godt tips. Kom på at en jeg har fulgt lenge også kan listes: Robert Cabral. Fikk også tips om Nate Schoemer. Stonnie Dennis er super, men han er ikke helt i klasse med f.eks. Will Atherton i machofaktor. Hadde Atherton trent positivt hadde han vært et supert idol for unge menn med skrikende behov for maskuline rollemodeller, men han er huge part of the problem istedenfor. Samme gjelder Zak George og han skallede homofile jeg ikke husker hva heter. De er ikke mannemenn som appellerer til den gruppen som trenger det.  Samojed løs på gård? De er typisk råglade i å bli dusjet og badet? Om en liker skitten "hvit" hund, hvorfor ikke maremma eller liknende istedenfor? 
    • Enig, spesielt om hund nr to. Har du hatt to hunder før? Det ser så lett ut når andre gjør det. Brant meg skikkelig på å tro det var som å ha samkjørte tvillinger etter å ha sett andre håndtere to og flere hunder sååå smooth. Viste seg at to hunder kan være nøyaktig dobbelt så mange som en. Min største var 3 år og hadde god lydighet da jeg tenke vi var klare for familieforøkelse - men det var når han fikk all oppmerksomheten som eneste hund. Han viste seg å ha forsvinnende liten tålmodighet med å bli satt til side for å se/høre meg trene valp. Å trene dem sammen fikk jeg heller ikke til. Hver sin markør fra samme person ble bare kluss for meg og forvirrende for hundene. Å gå tur med dem hver for seg hadde jeg ikke tid til, og eldste ble så frustrert av gå pent i bånd trening med valpen, han begynte trekke, konsekvent og febrilsk dersom jeg tillot meg å stoppe fordi valpen trakk, og jeg endte med å måtte velge mellom å ha kontroll på den voksne mellomstore eller trene miniatyr valp, for tiden strakk bare ikke til å trene begge. Valget var lett. Minste av selskapsrase endte derfor som en savage villhund kun kontrollert av båndet, mens eldste av mer aktiv og krevende blanding måtte få all min oppmerksomhet for å oppføre seg pent utendørs.  Minste ble supert selskap for ham som han ble ordentlig glad i og gjorde det lettere for ham å tåle være hjemme alene, men det var de to individene, ikke noen allmengyldig sannhet. Samme gjelder å håndtere to hunder. Andre får det jo til, så ikke la meg skremme deg fra det.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...