Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei 

Vi har en 19 måneder gammel Unghund. cobberdog eller Labradoodle ( en annen diskusjon)

Hunden vår er en rolig hund hjemme, har bra gemytt osv. Aldri aggressiv hjemme. Hadde utfordringer med bein, men det har blitt borte.

Dagens største utfordring er møter med andre hannhunder. Jeg regner med at testosteronet er på topp og svinger masse. Vår hun er aldri sint på tisper bortsett ifra en Ridgeback.

Men møter den andre hannhunder er det ******* løs nesten hver eneste gang ved passering. Eneste unntak er en nabohund. 

Begynner å bli lei oppførsel når den møter hannhunder... Han får utspring og bjeffer og knurrer helt besatt. 

Og etter passering er det skvetting og urinering på alle kriker og kroker hvor den andre hunden har gått.

Er dette bare en forbigående fase i unghund alderen. Begynte når den var 12 mnd.

Bare for å presisere tisper går bra.. ingen utforinger. Under opphold på kennel i sommer fikk han værre med kennelens egne retriver "tanter" på hele oppholdet og ble irettesatt og akseptert. 

Jeg heller mer og mer vekk ifra fryktaggresjon. 

Noen som har tips, artikler, videolinker osv?

 

 

 

Skrevet

Dette går ikke over av seg selv. Det kan godt skyldes, og forverres av tenåringshormoner, men så lenge han får holde på slik vil det etablere seg som et mønster.

Hva gjør dere i passeringer?

Jeg ville i utgangspunktet brukt samme metoder og fremgangsmåte som ved passeringsproblemer og/eller fryktaggresjon. I denne situasjonen ville jeg også vurdert å prøve kjemisk kastrering, men få en vurdering av en adferdsekspert på det (dyrlegen vil sannsynligvis bare si ja og ha).

Jobb med kontaktkommando og sitt hjemme i enkle omgivelser, hjernevask en skikkelig god kommando på det før det brukes ute. Superbelønning, det han liker best av smør, leker, biff eller annet.

Avstand, avstand, avstand. Så lenge dere greier å holde nok avstand til at han ikke trigger og dere kan få kontakt og belønne er det supert. Snu og gå en annen vei, gå inn i innkjørselen til naboen, glem alt om anstendighet og å se normal ut.

Om det funker, stå og fôre ham med godbiter eller lek med belønning når den andre hunden går forbi. Ha ham da gjerne slik at han kan se den andre hunden og ha kontroll på den, så lenge han ikke utagerer.

Jeg ville droppet å la ham markere etter passering der han har utagert. Jeg er usikker på om det har noe for seg adferdsmessig, men en jeg trente med en gang brukte markering som "belønning" for å passere uten å utagere. Det skader ikke å prøve.

BAT med Grisha Steward kan være aktuelt å lese og sette seg inn i. Hun fikk trent en jack russel terrier til å ikke jage ekorn. Vi har også kommet langt med metoden.

Men i all hovedsak - prøv å unngå at han blir trigget - og tren på alternativ adferd. Du finner masse tråder og råd om passeringsproblemer her inne på forumet.

Skrevet

Takk for innspill

 

Passering går bra som regel med tisper. Da er det en mer nysgjerrig og.glede og et ønske om å hilse. Vi prøver å IKKE hilse på andre hunder for å unngå trigging. Det er labrador/retriver i han og de er veldig sosiale og ønsker å hilse på andre. ( Hilsing på ukjente mennesker har vi plukket av han)

Han hilser på noen få utvalgte hunder.

Problemet er jo at vi vet ikke om det er handhund eller tispe. 

Da er det kanskje greit å innøve absolutt kommando hver gang vi ser en ukjent hund. Også de gangene vi ser en kjent hannhund. Da er det bare å ta med seg kjøttboller på tur...

Når det gjelder kjemisk kastrering har dyrlegen ikke anbefalt en vurdering dette før etter han er 2 år. Når testosteronet har stabilisert seg osv. 

 

 

 

 

Skrevet

Det sitter veldig lang inne for meg å anbefale kjemisk kastrering fordi det i veldig mange tilfeller ikke løser problemet. Veterinæren din overrasker meg, det er jo litt i andre kanten igjen. Det stemmer at hormonene ikke stabiliserer seg på en stund, men nettopp derfor kan det være til hjelp å få roet de ned litt når problemet er såppas stort. Da får dere bedre forutsetninger for å trene på problemet og forme ham mer nettopp når han er i den fasen.

Jeg synes i prinsippet at å kastrer hunden kjemisk for at de skal være enklere å trene i tenåringstiden er en uting, men når problemet er så stort ville jeg prøvd det.

Passeringstrening ville jeg jobbet med uavhengig av kjønn på hunden. Hver "vellykkede" passering er et steg nærmere målet, enten det er tispe eller hanhund. Selv om nysgjerrigheten er positiv er adferden det samme - fokus på den andre hunden og ikke på deg.

Skrevet

Jeg er helt enig med veterinær. Å kludre med testosteronet kan skade benhelsen til hunden, og burde ikke gjøres i vekst. Spesielt ikke dersom rasen er stor og tung, eller har rygg- eller leddproblemer som kjente helseproblemer hos rasen.

Jeg tenker at når man har en hund med samkjønnsaggresjon så bør man droppe å hilse på ALLE fremmede hunder. Rett og slett for å fjerne forventningen om en potensiell møtesituasjon. Annen hund = kontakt med eier.

Ikke at dette er en enkel trening, for det er det ikke. Det krever mye arbeid, det tar tid, og samkjønnsaggresjon er ikke noe du får plukket av dem. Det blir ikke bra av det, for å si det sånn. Det du jobber mot er å få en hund som kan forholde seg rolig ved passering av andre hunder, men dersom den har appetitten til en labrador, så hjelper det veldig! Da er det bare å prøve å finne det beste hunden vet, og bruke det på tur. ?

  • Like 1
Skrevet
20 minutes ago, Pingeling said:

Jeg er helt enig med veterinær. Å kludre med testosteronet kan skade benhelsen til hunden, og burde ikke gjøres i vekst. Spesielt ikke dersom rasen er stor og tung, eller har rygg- eller leddproblemer som kjente helseproblemer hos rasen.

Jeg tenker at når man har en hund med samkjønnsaggresjon så bør man droppe å hilse på ALLE fremmede hunder. Rett og slett for å fjerne forventningen om en potensiell møtesituasjon. Annen hund = kontakt med eier.

Ikke at dette er en enkel trening, for det er det ikke. Det krever mye arbeid, det tar tid, og samkjønnsaggresjon er ikke noe du får plukket av dem. Det blir ikke bra av det, for å si det sånn. Det du jobber mot er å få en hund som kan forholde seg rolig ved passering av andre hunder, men dersom den har appetitten til en labrador, så hjelper det veldig! Da er det bare å prøve å finne det beste hunden vet, og bruke det på tur. ?

Vekst- og benproblemer? Dette var nytt for meg. Har du lenker til forskning på dette?

Edit:

Et kort google søk og et par forskningsartikkel konkluderer med at dette er snakk om raser som allerede er disponert for ledd-problemer (hvilket forsåvidt labrador er) OG kastreres kirurgisk før ett års alder. Kjemisk kastrering gjør ikke de samme inngrepene, er midlertidig, og denne hunden er snart to år.

Skrevet (endret)

Takker igjen for innspill

Det er uaktuelt med kjemisk kastrering foreløpig. Ønsker at det skal være mest mulig naturlig først...

Må nok jobbe mer målrettet med passering og øvrig hverdagslydighet under gåturen. 

Som sagt hilser kun på kjente faste hunder. 

Må bare legge til om det har noe å si. Hunden er ikke av nervøs type, bryr seg ikke motorsager, fyrverkeri støy osv. Er ganske tøff i hodet. Og en kollega av meg som driver med stress testing av politihunder osv har kommentert at han var svært rolig som valp osv. 

Men en annen ting..bør han møte en hannhund som setter han på plass? 

Kanskje en idiotisk tanke, beste er vel eldre tisper som irettesetter han. 

 

 

 

 

 

 

Endret av ShanklyLegend
Skrevet

Ingen hunder trenger å "settes på plass" av andre hunder. Det er opp til deg som eier og trener å oppdra ham. Å la ham være med hunder som er brå mot ham kan trigge usikkerhet eller aggresjon og gjøre det verre. Om noe trenger han å omgåes trygge, språksterke hunder som ikke har behov for å irettesette ham.

Hvis han er samkjønnsaggressiv og veldig hormonell vil kjemisk kastrering hjelpe med å senke hormonnivået i en periode og gjøre treningen enklere. Men om dere ikke faktisk har jobbet aktivt med passeringstrening før er det definitivt bedre å starte med det.

Min fryktaggressive hund er oppvokst i Oslo sentrum og er også trygg på byggeplasser, nyttårsaften, nye steder (noe har endret seg med alderen, men det er en annen historie, han er 16 år nå), men var likevel utrygg i møte med andre hunder og aggressiv.

Det spiller uansett lite rolle hva som er årsaken, metodene på passeringstrening er stort sett de samme. Hvis det er på grunn av hormoner vil kjemisk kastrering hjelpe, men ikke nødvendigvis være nødvendig.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, simira said:

Vekst- og benproblemer? Dette var nytt for meg. Har du lenker til forskning på dette?

Edit:

Et kort google søk og et par forskningsartikkel konkluderer med at dette er snakk om raser som allerede er disponert for ledd-problemer (hvilket forsåvidt labrador er) OG kastreres kirurgisk før ett års alder. Kjemisk kastrering gjør ikke de samme inngrepene, er midlertidig, og denne hunden er snart to år.

Det er dessverre ikke gjort nok forskning på dette med kastrering og bentetthet enda, men som du selv fant ut så viser den forskningen allerede tegn i den retning. Hvor mye kjemisk kastrering påvirker dersom det kun blir brukt som et midlertidig verktøy skal jeg ikke uttale meg om.

Det er derimot gjort mye mer forskning på hva mangel på kjønnshormoner gjør med mennesker, og både østrogen- og testosteronmangel påvirker bentettheten (og andre ting). Det vil overraske meg dersom hundekroppen ikke opplever lignende bivirkninger av mangel på kjønnshormoner, og jeg håper forskningen på hund fortsetter.
 

2 hours ago, ShanklyLegend said:

Må bare legge til om det har noe å si. Hunden er ikke av nervøs type, bryr seg ikke motorsager, fyrverkeri støy osv. Er ganske tøff i hodet. Og en kollega av meg som driver med stress testing av politihunder osv har kommentert at han var svært rolig som valp osv. 

Men en annen ting..bør han møte en hannhund som setter han på plass? 

Kanskje en idiotisk tanke, beste er vel eldre tisper som irettesetter han. 

Veldig enig med Simira: Ingen hunder har behov for at andre setter dem på plass, spesielt ikke dersom hunden allerede synes andre hunder er kjipe. Det vil bare gi han enda mer grunn til å mislike dem!

Dersom det er samkjønnsaggresjon, så er det i stor grad genetisk. Hunder kan være trygge på seg selv og likevel mislike andre. Dersom det handler om fryktaggresjon så er det usikkerhet i forbindelse med andre hunder. Den kan være trygg på ALT annet her i verden.

Men jeg henger meg på Simira igjen: passeringstreningen vil være den samme uansett hva som forårsaker adferden. 

Skrevet

Hei 

Jeg er enig med "sette på plass" Det jeg mente var at om hunden sosialiseres med trygge hunder så lærer den mye. 

Feks kennel opphold hvor 3 retriver "tanter" sa klart ifra hva som var greit og ikke greit med vår hund. De var vant med å "håndtere" ivrige unghunder. Vår hund fikk skikkelig nytte av dette, han ble akseptert med en gang og fikk lov til å henge med disse "tantene" på hele oppholdet. Noe ikke alle fikk lov til. Etter dette oppholdet så vi en endring hos han når han møtte andre hunder. ( men ikke hanhunder) Det var god sosialiering. 

Men det daglige med trening, passsering osv er jeg ikke tvil om at det vi som har ansvaret. 

Det er som en hundeinstruktør en gang sa. Det var ikke hundene hun trente det var eierne..:)

Må nok trene mer aktivt på passering av samme kjønn. Vurderer nok kjemisk kastering om ting ikke bedrer seg. 

 

 

 

  • 1 year later...
Skrevet

Wow. Det er 1,5 halvt siden jeg lagde denne tråden. 

En oppdatering på hunden vår. Vi prøvde kjemisk kastrering i fjor. Han ble litt bedre, men ble mer redd andre hannhunder. Kanskje fordi testosteronet gikk ned. Bestemte oss for å ikke ha mer kjemisk kastrering. 

Vi har nok fortsatt utfordringer med hannhunder. Han kjenner nok lukten på dem på lang vei. Eneste unntaket er mindre hannhunder eller kastrerte hunder, vår er 15-16 kg. Møter dette bryr han seg ikke. Men større hannhunder er det bjeffing og fullstendig kokos i hodet hans. Tisper går nesten 95% helt greit. 

Problemet er såklart når vi passerer hunder vi ikke kjenner, I nabolaget går det ofte greit siden vi vet hvilke hunder som er hannhunder og da snur vi, går inn på innkjøringer, viser tegn til den andre hundeeieren slik at vi unngår å møtes. ( de andre hannhundene har samme reaksjon)

( nesten så jeg vil melde oss på NRK, men vil ikke på TV...:))

Pga tidsklemme vil jeg gjerne finne noen gode kilder youtube video etc etc  til INNKALLING og PASSERING. 

Vi må virkelig bruke tid på å rette opp i denne hunden nå. Han er 3 år, og ønsker ikke slik adferd framover. 

Innkalling er et MUST! han har ved et par anledninger klart å hoppe ut av verandaen og gått på "tokt" ene gangen i 20 minusgrader i Vinter, men årsaken var en tispe med løpetid som gjorde hunden vår rett og slett gal. Begynte å jokke på meg osv... 

Men senest i går gikk det en STOR Samoe hannhund forbi oss, og vår hund klarte å komme seg ut på plenen. Han gikk ikke til angrep, men stod 10 meter unna den andre hunden. Men med engang jeg kom til vår hund og tok han i bånd begynte han å bjeffe og være aggressiv. Mulig han trigges av at vi er rundt han også. 

Derfor må jeg få til en innkalling som er bra, men problemet er at en familie på 5 med alle mulige måter å kalle inn på og rop og forstyrrelser blir det bare rot og rør når man skal trene på en innkalling. 

Kan forøvrig kommentere:

Vår en hund er svært rolig i andre sammenhenger. Når jeg eller min kone går tur med hunden vår går han pent og rolig og søker ofte godbiter. Men kan blir svært opptatt av lukt dersom det har gått en annen hund der tidligere. Da blir det vanskelig å få kontakt. 

Vi sliter også når vi går på tur sammen med han, da trekker han som en husky. Skal lede vei og sliter seg ut.

Er trygg og god rundt andre mennesker. Elsker å leke kaste og hentelek med barna. Med godbiter som belønning. 

Eneste aggresive adferden han har hatt mot andre mennesker var når vår 15 år gamle sønn fikk besøk av 3 kamerater som gikk RETT inn i gangen uten å ringe på, mens vi voksne var borte. Dette var gutter som han aldri hadde hilst på. Han trodde trolig det var inntrengere. Han stod stand og knurret helt til vår sønn kom i gangen roet ned situasjonen og sa til hunden vår at det var venner. De fikk godbiter som de gav han og da var det bare klapping og kosing. 

 

Var litt mye skriving her... 

Som nevnt ovenfor trenger jeg en god KILDE på et sted å finne trening på innkalling og passering. 

En eller annen bruker på youtube som er bra, bøker osv. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Det finnes mange gode passeringskurs uten at man må på TV. Hvis du er i nærheten av Oslo vil jeg anbefale Hund i Fokus eller Lundqvist hundeskole, men det finnes helt sikkert flere jeg ikke er oppdatert på.

Når det gjelder bøker så kan jeg på det sterkeste anbefale Control Unleashed av Leslie McDevitt og BAT 2.0 av Grisha Stewart. Treningen på noen av de beste passeringskursene jeg har gått har vært mye basert på disse. For å illustrere effekten så hadde jeg en hund som hang i båndet og brølte på 100 meters avstand som unghund, og etterhvert gikk løs i konkurranse på stevnested med flere hundre hunder.

Her er det også viktig å tenke helhetlig, og ikke bare trene i passeringer eller "økter" med kontakt og innkalling, men å jobbe med samarbeid og kontakt i alt dere gjør. Jeg vil anbefale et godt kurs eller privattimer med instruktør for å få hjelp til et treningsopplegg som er best for dere. Du finner mange gode instruktører i hele landet på denne siden:https://www.atferdskonsulenter.no/

 

Skrevet

Takk

 

Skal sjekke de 2, fant allerede masse materialle om eller med dem på youtube. 

 

Dersom din hund begynte på 100 meters avstand! wow da er det kanskje håp for min hund også. Hos oss er det når den andre er i nærheten. 

Har også oppfattet det som om han vil "beskytte" oss. Har opplevd at i en hundepark sammen med hannhund har det gått greit, de holder avstand osv. Men så raskt jeg tar på båndet så er rullgardinen nede igjen...:) 

Bøkene du nevnte skal jeg ta en titt på. Vi bor på innlandet og privattimer med instruktør er noe vi vurderer. 

Takker...:)

 

 

1 hour ago, simira said:

Takker

 

1 hour ago, simira said:

 

 

Skrevet

Det er helt vanlig at hunden trigges når eier kommer fram til dem. Det mest sannsynlige er at eier tolkes som "backup" og hunden får mer mot av det. Hvis man er rimelig sikker på at hunden ikke vil skade den andre så er ofte en bedre løsning faktisk å gå motsatt vei og rope, men det kommer selvfølgelig helt an på situasjonen om det er trygt eller ikke.

Det er mange gode instruktører i Innlandet, bare sjekk at de har formelle kurs innen adferd og språk hos hund, og gjerne innen passering, og ikke bare har "20 års erfaring med hunder". Det er noe med å forstå den teoretiske bakgrunnen for hvordan hunden oppfører seg slik den gjør.

Skrevet

Skal sjekke litt rundt dette. Høre med hundehotellet som vi har brukt.

De er flinke og driver med med kurs. 

Tilbakemeldingen der ifjor ( like etter han ble kjemisk kastrert) var at han hadde godt hundespråk. De satte han sammen i et stor område med endel hunder, også hanhunder. Da hunder som var veldig trygge på seg selv. Vår hund "gjemte" seg og ville ikke ha kontakt med hannene, men lekte med tispene. 

Det "positive" var at hundespråket var tydlig, og at de andre hundene respekterte dette. Men at han gjemte seg litt og var redd kan også være sammenheng med at den kjemiske kastreringen kanskje virket så han ikke var så "tøff" 

Uansett er det bare tanker jeg har rundt dette. 

Men det er iallefall en jobb som må gjøres. 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...