Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne hunden til barn?


Yngvild Dahl Brenna
 Share

Recommended Posts

Jeg har en border collie på rett over 1 år som dessverre ikke er vant til barn. Fikk henne under corona, og jeg har ikke så mange barn i min omgangskrets. Etter at samfunnet kom tilbake til sin normale hverdag, hender det at jeg møter barn. Dette fungerer rimelig dårlig da hunden bjeffer barna opp i ansiktet. Hun har ikke forsøkt å bite dem, men er veldig ubehagelig at hun står og bjeffer rett foran barna. Hvordan kan jeg vende henne til barn? 

Har vært hos en venninne som har tre barn, og sist gang stod barna på innsiden av et vindu mens hunden min stod på utsiden. De første to minuttene bjeffet hun voldsomt mot vinduet og barna, men etterhvert turte hun og gå helt opptil vinduet for å hente godbiter. Hun virket også mer avslappet. I dag kom jeg også på besøk hos noen der det var et barn. Hunden løper mot barnet og bjeffer. Valgte å binde henne fast, og da bjeffer hun mot barnet (særlig når barnet er i full aktivitet, som de er mesteparten av tiden!). Hunden bjeffer også mot fremmede folk, men dette går som regel bra om man overser henne og lar henne komme til personene. Taktikken med overseing fungerer jo på voksne, men vanskelig å forklare til et barn dessverre. Har også merket et skille på hvor gamle barna er. Små, aktive barn på under 10 år er "verst", mens en rolig 11-åring går f.eks helt fint. 

 

Noen som har noen tips? Det er ikke hyggelig at hun  holder på sånn som dette, og jeg er også bekymret for at om jeg en gang i fremtiden får barn og hunden er aggressiv mot barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort det samme som med en hund som er utrygg på andre hunder. Gå tur sammen, på god avstand i starten, uten at hunden trenger å hilse på eller forholde seg til hunden.

Ellers høres det jo ut som hunden generelt sett er enten stresset eller utrygg på fremmede, så hvis du ikke kan mye om det selv ville jeg fått hjelp av en adferdsekspert.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
    • Har vært hos fire ulike. Samme erfaring med alle 😊 Opplever at de har veldig bra holdning til hundetrening.
    • Det er forskjell på trening og situasjonshåndtering. Jeg løfter hunden etter ørene glatt, hvis det er liv om å gjøre. Men det har jo ingenting å gjøre med trening eller treningsmetoder. Så bra! Er det en helhetlig filosofi som gjelder alle instruktørene, eller de instruktørene du har vært hos?  
    • Kun positive erfaringer med K9. Masse kompetanse på instruktørene. Ingen fysisk avstraffelse av hundene, kun bruk av belønning og stemme ved korreksjon.
    • Ukultur.  Selv om det ikke skader hunden, bare er smertefullt eller ubehagelig, og det er effektivt, så synes ikke jeg det er greit. SÅ alvorlig er ikke hundeSPORT at en kan tillate seg å TVINGE hundene med makt. Avslører i beste fall bare at en ikke er en så flink trener som en gjerne skulle vært, om en ikke klarer motivere hunden til å utføre øvelsene riktig. Jeg mener det finnes force majeure, der en adferd potensielt er farlig for liv og helse, ta f.eks. forebyggende strømming mot sau eller akutt brutale rykk i bånd når fører har begått en dum feilvurdering av hund og situasjon og den gjør utfall mot noen eller hopper ut i veien for å gjete en bil, eller annet uforutsett og en MÅ handle uten noen tid til å tenke seg om, men ufarlig "tjenestenekt" i sportsutøvelse er noe annet. 80-tallet ringte og ville ha holdningene sine tilbake.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...