Gå til innhold
Hundesonen.no

Finner ALDRI roa inne


OdaogSebb
 Share

Recommended Posts

Hei!

har en unghund på 6 mnd som ikke klarer å roe seg inne.. vi prøver å avgrense område han har å boltre seg på, men han enten vandrer rundt i stua eller stressbiter på oss hvis jeg kan kalle d det.. har prøvd å binde gan i bånd men da biter han bare i båndet og stresser seg opp der, stryke og prate rolig men da «biter» han bare, avgrense området enda mer men er vanskelig nå som han begynner å bli så stor at han kan hoppe over valpegrinda… han er IKKE overtrøtt når vi starter med å være inne, han for både mental og fysisk trening og virker fornøyd og er flink utenom når vi er inne! Kan ikke ligge et sekund rolig annet enn når jeg har godbit og ber gan legge seg, gir han da godbiter etterhvert som han klarer å ligge rolig men det blir fort kjedelig… ender alltid opp med at vi må legge han i buret når d har gått lang nok tid, og vi merker at det bikker over til å bli mye mer intenst og han sovner der med en gang.. 

Han har vært slik siden vi fikk han og ser ingen progresjon på noe vi gjør

takk for alle tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tenker jeg at han får enten for mye eller for lite aktivitet.

Du sier dere har prøvd godbiter, men hva med noe å tygge på som varer litt mer, tyggebein o.l.?

Hvor mye aktivitet får han daglig? Har dere rolige dager med mindre aktivitet? Jeg ville prøvd noen dager med litt lavere aktivitetsnivå og se om det funker. Hvis ikke, prøv å øke litt.

Hva sier oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira at det kan være både for mye og for lite aktivitet.

Det kan også være at han forventer at noe skjer hver gang han ikke er i bur/valpegrind.  Hvis dere har hatt kosetid/lekt/trent med han han hele tiden han har vært løs i huset, og satt han i valpegården hver gang dere har vært opptatt eller følte at han skulle sove, så kan det hende at han rett og slett forventer at noe skal skje hver gang han er løs.

Jeg ville gjort som Simira sier og testet ut med aktivitetsmengde. Jeg ville også sluttet å sette han i bur/grind med mindre det er helt nødvendig, og passet på at han hadde liggeplasser andre steder i huset. Spesielt i områder dere bruker mye.  Stressbiter han på dere så ville jeg prøvd å jobbe med ignoreringsmetoden (snu ryggen til+kryss armene+se i taket).

Du sier at han ikke kan ligge rolig, men å finne roen inne er ikke det samme som å ligge rolig/sove, spesielt ikke for unge hunder! Har han noe å holde på med på egenhånd? En kurv med leker han kan hente ting fra når han er løs i stua? Ting han kan leke med/tygge på uten å involvere dere?


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville forsøkt Dunbar-metoden. Stapp en kong med snacks, eller kjøp deilige margbein, bind det fast med en snor inne i buret, slik at den rekker ut av buret, men ikke går an å ta med til et annet sted. Frist hunden ved å la den snuse på godsaken, men istedet for å bare gi, legg den i buret og lukk døren, for å bygge opp hundens lyst til å gå inn dit når du åpner døra igjen. Gjenta dette om og om igjen. ..altså ved mange anledninger, ikke flere repetisjoner med døra hver gang.

Etterhvert vil hunden gladelig gå inn for å gnage bein eller spise fra kong i ro og mak.

(Edit: ..med burdøra åpen, selvsagt. Derfor binde tyggesaken fast inni buret.)

Dere kan også trene progressivt mot lange sitter og dekker, etterhvert med fører ute av syne. Bare ikke strekk tiden for langt for fort, for da feiler hunden og det tar mye lenger tid å komme til mål. Sitt bare få sekunder i starten. Strekk gradvis til flere og flere sekunder. Fortsett med å bare begynne å ta et skritt bakover, uten å fullføre, og belønn umiddelbart for at hunden ikke følger de første gangene. Beveg deg gradvis lenger unna. Første gangen du forsvinner ut av syne, la det også bare være et lite blunk. Hunden skal lykkes hver gang. Om du føler du går for sakte frem og legger lista for lavt, så har du riktig progresjon. Ikke tren for lenge av gangen, for da går en rastløs unghund lei. Pass på at belønningene også er lønnsomme nok. Én godbit per riktig repetisjon holder ikke i lengden. Ros og gi flere godbiter etter hverandre. Lek og gi masse ros. Belønn med å gå ut en tur sammen når en vellykket økt er over. Bygg opp hundens motivasjon gjennom å la den føle mestring i hvert eneste trinn og gi tydelig uttrykk for hvor høyt du verdsetter at han er så utrolig flink. Set up for success, not failure.

 

 

Da har du en ro-metode til kort, akutt bruk, når hunden ikke kan være i veien, og en ro-metode til litt lenger og mer selvstendig avslapping.

 

Jeg synes det er for mye å forvente at en ung hund skal finne roen uten å ha noe å gnage på. Å naturlig bare legge seg ned og slappe av, uten å ha noe å gjøre, det skjer ikke før i 2,5-3-årsalderen om du har en aktiv rase. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ligge i dekk på kommando er ikke nødvendigvis roende for en hund. Det kan hjelpe å lære dem å legge seg ned og slappe av, og abryte adferd, men noen hunder vil være på jobb da, og absolutt ikke slappe av. Derfor er jeg generelt mer fan av å la hunden velge stilling selv, men være på plassen sin/teppe/seng. De fleste vil etterhvert velge å legge seg der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, simira said:

Å ligge i dekk på kommando er ikke nødvendigvis roende for en hund. Det kan hjelpe å lære dem å legge seg ned og slappe av, og abryte adferd, men noen hunder vil være på jobb da, og absolutt ikke slappe av. Derfor er jeg generelt mer fan av å la hunden velge stilling selv, men være på plassen sin/teppe/seng. De fleste vil etterhvert velge å legge seg der.

Ja, jeg glemte påpeke den biten hvor det ikke roer hunden. Jeg tenkte mer på at det kan være greit å lære for å hindre hunden i å løpe mellom beina på en når det ikke passer.

 

"Teppe" er hva jeg bruker når jeg mener "Gå litt ut av veien, legg deg ned i hva enn slags posisjoner du føler for og slapp av". Det teppet kan flyttes rundt etter behov og behag, og kan tas med over alt, så jeg foretrekker det over "gå på plassen din". Jeg er liker å gjøre ting vanskelig, så lærer det inn med klikker ? før jeg går over til gode tyggesaker som varer en stund. Å gi godbiter i starten er noe som ikke roer, men girer hunden, fordi det er trening. Det kan jo komme lek og alt mulig rart når det kommer godbiter. Å bare starte med tyggesaker er sikkert en bedre måte å gjøre det på når målet er ro.

 

Det jeg har slitt litt med er at hunden instinktivt vil ta med seg store og verdifulle tyggesaker til et mer privat sted. (Småting som tørrfisk, tørket oksepenis og avsagde margbein nyter den gjerne på stedet.) Plasseringen av teppet er da av mindre viktighet enn hundens bange anelser om at den kan bli fratatt det digre lårbeinet uten å få noe mer verdifullt i bytte. Den sitter jo allerede med jackpotten, og har en tendens til å ville reise seg og gjemme seg bort med det samme hvor jeg har plassert teppet når den får noe stort og godt. 

 

Jeg krever ikke at selv en voksen hund på min kommando skal ligge lenge alene uten å ha noe å tygge på. Noen har mer lopper i blodet enn andre, og kan oppleve det direkte ubehagelig å ligge rolig på et sted og slappe av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...