Vilter unghund

[Fadia]

Vi har en hannhund på omtrent 17 mnd og i sin «beste» alder. Han er en lykkepille uten like og er glad i omtrent alt og alle. Idag dro vi til veterinæren for en sjekk. I det vi kom inn døra så ble han heeelt hyper, vilter, pep og ville hilse på alt som bevegde seg. Vi hadde han selvsagt i bånd, men med 30 kg så var det ikke enkelt å holde styr på en gærn unghund. Vi satt oss et stykke unna andre hunder og prøvde med godbiter, men ingenting fungerte. 
Plutselig ser jeg en hund som stirrer på han og da begynner han å bjeffe (litt sånn usikker prega). Reagerer deres hunder på at andre hunder/mennesker stirrer på de? Han har reagert en gang da en mann sto og stirra han rett i øynene og det likte han ikke (boffa litt). 
Hormonene bobler i kroppen hans og han har null impulskontroll (har blitt betydelig verre i det siste), og det sliter ut hunden, meg og samboer. Vi har trent på ro, men føler ikke det går fremover. En dag går rotrening kjempebra og han klarer å slappe av rundt andre hunder, andre dager er det klin umulig til tross for at andre hunder er langt unna. 

Ellers er han samarbeidsvillig hos veterinæren og har ingen frykt knyttet til å bli tatt på/sjekka.
 

Ble en liten avhandling, men trenger å høre andres erfaringer knyttet til unghunder, spesielt labradorhanner og impulskontroll. (Kanskje litt trøst også?) ?

[patricia]

Unge labradorer er helt håpløse ! Viltre, råsterke, elsker folk og vil gjerne være bestis med alle hunder de møter. I tillegg koker det i hormoner.... tren, aktiviser, sett grenser, omatt og omatt. De elsker søksoppgaver, apporttrening, jobb mye med passeringstrening og hilsetrening. Impulskontroll er et fremmedord for dem, jobb med dt også. Det er strevsomt og tar tid, men du får så mye igjen for det. Lykke til.

[Pingeling]

Jeg har aldri hatt labrador, men jeg har inntrykk av at dette er en rase som er veldig preget under unghundtiden, for så å bli veldig rolige og solide hunder etterhvert. Det har deres eiere fortalt, og det stemmer godt med hva jeg har observert når jeg har møtt hundene som unghunder, og senere som voksne.

Det er utrolig frustrerende siden det ofte føles som at treningen man holder på med i unghundstiden går inn ene øret og ut det andre, men min erfaring er at det fungerer mye bedre enn man tror. De tar læringen, og så snart de blir mindre hormonelle får man igjen for alt arbeidet man har lagt i dem i den heftigste tida. Du sier at ene dagen går det bra, andre dagen er han helt umulig. Det er veldig bra tegn, for de rolige dagene er sånn han han egentlig er under all hormonene, og sånn han kommer til å bli.

Når det gjelder impulskontroll, så ville jeg hatt fokus på trening som jobber med nettopp dette. Sitt/bli øvelser, når bli'en er solid kan du kaste leker og trene på å ikke røre seg før du gir signal. Vent på vær-så-god før måltider, ikke rør godbit før signal, osv. Rett og slett øv på at han skal vente på kommando før han gjør dagligdagse ting, ikke bare i krevende situasjoner. Dersom han allerede kan disse tingene så trener dere ved å variere tiden før signalet, og legge til sitt og vent i situasjoner hvor du vet at han sliter med å kontrollere seg. 

Når det gjelder stirring fra andre hunder, så er det en ubehagelig situasjon som får mange hunder til å bli usikre eller irritert. Når det gjelder mennesker, så reagerer hunder på unormal/ukjent adferd. Mange hunder reagerer nervøst hvis de møte fulle/dopa folk, folk med funksjonsvansker og uvanlige bevegelser, barn dersom de ikke har erfaring med dem, og folk med annen hudfarge dersom dette er nytt for hunden.