Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nettopp fått vår første valp (har hatt hund i 20 år, men kun omplasseringshunder). En herlig, liten Bichon havanais. 

Ting går generelt veldig fint, men vi er litt i tvil om hvordan vi skal gripe natta an. 

Valpen har bare vært her i én uke. På natta sover han i valpenbingen (kompostbinge), mens mannen min eller jeg sover på feltseng ved siden av. De første to nettene hadde vi feltsenga helt inntil bingen. Han peip litt, men fant roen etter et par minutter. Så flyttet vi senga litt unna (planen var å flytte den lenger og lenger unna). Men da ble han helt vill. Peip, prøvde å grave seg ut, hoppe ut, gnage seg ut. Endte med at jeg tok ham opp, hadde han på fanget til han roet seg og la han så ned i bingen igjen. Da roet han seg fort. Men hva gjør vi? Lar han pipe til han gir seg? Tar ham opp? 

De første nettene våknet han etter noen timer og pep. Tok han da ut slik at han fikk tisse. Ifølge oppdretter er ikke det en videre god idé, ettersom han da lærer at det er greit å vekke oss om natta. Det løste seg egentlig litt av seg selv, ettersom han de påfølgende nettene sov i ett til klokka var 08. Men i dag våknet han klokka 05 og nektet å roe seg. Endte med at mannen min tok ham ut, men etterpå var valpen helt turbo. 

Jeg leser at noen lufter valpen på natta, mens andre lar de pipe. Han har bur (med åpen dør), et pledd, vannskål og selvfølgelig tisseunderlag i bingen. Oppdretter mener altså at vi ikke skal gå ut, ettersom han bare kan tisse i bingen, men jeg vet ikke... 

Tar gjerne imot tips og råd. ?

 

Skrevet

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Skrevet
1 minutt siden, Box Fresh skrev:

Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. 

Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse.
 

Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?

Det har forresten vært et par morgener der han har fått raptus etter en tur ut, men det har vært veldig sjeldent. Stort sett roer han seg igjen fort. Men det kan være greit å gi minst mulig oppmerksomhet, bare ut og inn igjen etter tissingen :) Jeg har bare vært litt streng på at han må være i bingen, og prøvd å nynne litt så han hører jeg er der, men uten å gi ham noe oppmerksomhet om han er urolig. Det har funket veldig greit. Innimellom kan det hjelpe å stikke en hånd bort også, men ikke prate direkte med valpen. ?

Skrevet

Jeg luftet valpen når han trengte det på natta, og har valgt å ikke overse det. De har jo en bitteliten blære, og skjønner ikke at vi vil at de skal sove hele natta. 
han har likevel lært seg å sove hele natta etterhvert, og var ikke våken på natta veldig mange netter. det er nok veldig ulikt fra valp til valp, hvor lang tid de bruker på dette. 

Skrevet

Jeg bruker ALLTID sov-på-gulvet metoden. Første uka sover jeg helt inntil grinda med på andre siden sånn at jeg kan stikke fingrene inn å gi nærkontakt derom den piper. Den har gått rett i fra å sove sammen med de andre valpene, så det å være på et nytt sted uten fysisk trygghet på natten er for mye. Jeg snakker ikke til den, bare lar den kjenne hånda mi og vite at den er trygg. Tar hånda ut når den legger seg og slapper av.

Etter første uken flytter jeg madrassen min litt. Hvor langt er avhengig av valpen. En av valpene kunne sove alene ved 3 mnd, en annen var sent moden og trengte å bli 6 mnd. Jeg tror dette er med på å motvirke separasjonsangst, så det er verdt det noen måneder på gulvet for meg. Å flytte seg unna valpen er en fin måte å bli kjent med modningsprosessen og behovene til valpen din, for der er alle forskjellige. Vent alltid 2-3 dager før du flytter, og se an valpen. Kanskje flytter du deg 10 cm bort, kanskje 30, kanskje 50. Hvis valpen endrer adferd og piper på 30 cm, så flytter du deg tilbake og prøver 10 cm neste natt. 

Når det gjelder tissing på natten er min regel at dersom den tisser i all stillhet, så får den tisse på gulvet. Dersom den er desperat etter å gå ut, så tar jeg den ut. Jeg løfter den helt til døra, på med selen, ut, og et "bra" når den tisser/bæsjer. Så er det inn og bæres hele veien. Jeg snakker ikke og koser ikke, for det skal ikke være gøy på natta. Dersom valpen er tullete etterpå lar jeg den pipe, for da er det ikke usikkerhet, da er masing.

Du skjønner ganske raskt om det er tisse-piping eller jeg-er-ensom-og-usikker piping ut i fra hvordan den reagerer når du stikker hånda inn i bingen. Jeg har hatt 6 valper, og alle har sluttet med pipingen så snart de klarer å sove gjennom natten uten å bli tissatrengt eller føle seg utrygge. Og siden dere uansett kommer til å sove i annet rom enn valpen etterhvert, så vil ikke dette være et problem for dere i fremtiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...