Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd til hvordan håndtere unghund problemer


Nordpass
 Share

Recommended Posts

Hei

Er ute etter noen tips til hvordan håndtere unghunden, jeg har en golden retriever fra jaktlinjer som nå nærmer seg 10 måneder. Vi hadde et par rolige avslappede måneder fra han var 5-7/8 måneder hvor han var rolig og avslappet i sofaen hørte etter på alt mulig av trening, flink å gå i bånd. Nå derimot er vi i en skikkelig fase hvor noen dager er han skikkelig på og vil trene. Så har vi dager hvor man skulle tro han er døv, selektiv hørsel, eventuelt klarer vi kanskje et par repetisjoner av øvelser før det koker i topplokket og vi heller får gå over til å snuse eller rolig søksøvelser. Vi prøver å holde oss til at det skal være gøy for oss og hunden når vi trener/gjør øvelser 

1. Et sted hvor vi har et problem vi ikke har klart å finne noe som funker er sofaen, han stjeler puter og tepper. Prøver å jokke på putene, og tygger på teppene. Tidligere har jeg pakket bort ting han tygger på, og tatt det frem senere. Har prøvd dette uten hell denne gangen, prøver også å gå bort/ignorere og det gir han blanke F*** i nå. Han er besatt av putene og teppene og skal prøve å filleriste og/eller jokke Er litt usikker hvordan vi skal gå frem, klarer ikke helt å tolke om det er at det koker i topplokket, oppmerksomhet eller lek som er målet med oppførselen. Han lytter når vi sier gå ned(9/10 ganger), men tar gjerne med seg det han har i munnen. Som oftest skjer dette på ettermiddag/kveldstid, så vi lurer litt på om det har blitt for mye eller for lite for han den dagen. Eventuelt om det bare er hormoner som går opp og ned. Vi sliter med å finne mønsteret til hva som fører til denne oppførselen, noen dager er vi ute med han på dagtid i tillegg til morgen og kveld. Andre dager er det morgen, ettermiddag og kveld.

2. Hopping og jokking på mennesker, det skjer vanligvis bare med oss her i hus. Som valp tolket vi dette som stress/at det ble for mye, så da satte vi han i grind, i bånd eller på et annet rom med grind. Vanligvis sovnet han etter veldig kort tid. Grinden har han vokst fra for lenge siden, vi har et rom som er trygt der han pleier å slappe av og går å legger seg selv og så har vi bånd vi kan feste i stuen. Men er fortsatt usikker på hvordan vi skal tolke dette, det kan skje hjemme, på tur, hvis vi trener innendørs. Noen ganger kan han bite i armen i tillegg, det var helt bort i noen måneder. Så startet det også igjen, er vi på tur så står vi enten på båndet eller binder fast og går bort. Det var det vi gjorde tidligere og det eneste som fungerer når sitt og ligg ikke blir hørt. 

3. Han virket ganske stresset noen dager uten noen spesiell grunn, er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe han å roe ned? 

 

Noen som har tips eller råd? Tar også gjerne imot generelle unghund tips også :) 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du søker litt på forumet så er dette noe av de vanligste unghundproblemene som det finnes mye råd for. Hunden er i en alder der de har MYE energi og minst like mye hormonbobler i blodet, og det kan være mye å håndtere. Som oftest er all denne adferden løsbar med justering av aktivitet, som oftest økning og mer variasjon.

Hvor mye aktivisering får han i løpet av en vanlig dag? Dette er jo en jaktvariant som er avlet for å kunne arbeide hele dagen, så de trenger ganske mye for å få utløp for energien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, simira said:

Hvis du søker litt på forumet så er dette noe av de vanligste unghundproblemene som det finnes mye råd for. Hunden er i en alder der de har MYE energi og minst like mye hormonbobler i blodet, og det kan være mye å håndtere. Som oftest er all denne adferden løsbar med justering av aktivitet, som oftest økning og mer variasjon.

Hvor mye aktivisering får han i løpet av en vanlig dag? Dette er jo en jaktvariant som er avlet for å kunne arbeide hele dagen, så de trenger ganske mye for å få utløp for energien.

 

Vanlig dag blir det 2-3 timer aktivitet + det vi får til av trening som ikke er apport, søk o.l (Dette tar vi sammen med løping, ulendt terreng + myrområder) så det blir rundt 15-45 min utenom dette. Spørs litt på hvor mye fluer det er i hodet hans. Holder det kort og at han mestrer før vi avslutter med lydighet, triks og nye elementer som han ikke mestrer. 

Får han svømt og badet er vi kanskje nede i 1,5 time per dag av bare det fysiske. Da er han ganske kaputt, vi bor dessverre ikke i nærheten av vann. Men flytter nærmere vann og større skogsområde om ikke lenge, så da håper vi på mer svømming for å spare leddene hans. 

Vi prøver å finne en balanse gang mellom ikke sliten i det hele tatt og utmattet. Sånn at han er godt trøtt og avslappet, men ikke psyco heller. Har forstått det sånn at det å slite ut hunden hver eneste dag er heller ikke heldig. Men vi merker at vi kanskje skulle hatt annenhver dag med veldig høy intensitet og dagen etter litt roligere. Men ikke alltid det lar seg gjøre heller.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...