Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, skriver her håpefull for å få noen gode råd og tips. Skal prøve å formulere det presist. ?

Etter jeg skaffet meg hund nummer to, har det tappet meg for alle krefter. Det er en belastning for meg å se han han ha det slik. Legger livet mitt opp etter hans premisser, f.eks så blir han kvalm og liker ikke å kjøre kollektivt eller bil, så vi blir låst i leiligheten her og får ikke reist noe særlig. I tillegg veldig utrygg når vi forsøker å reise til andre. Vi har eksponert han for det gang på gang, men ingen tegn til bedring. Han tisser på seg og virker redd borte. Kan ikke ha besøk av venner for det tollererer han heller ikke så godt. Vi har forsøkt mye, men det har ikke vært vellykket. 


Jeg skaffet meg hund nummer to, i god tro at de skulle ha selskap i hverandre. Håpte det skulle gå like lett som med hund nr. 1, men det har det altså ikke. Det har gått relativt greit dem imellom, (selv om jeg ble anbefalt å vente pga. tett alder). Hundene mine er 1 og 2 år. De leker godt og har fått et tett bånd. Problemet oppsto da hund. Nr 2 kom inn i livet, og ja jeg var klar over at hunden/rasen kan ha dårlig gener og gemytt, men forelsket meg helt i valpen. Hadde en dårlig følelse allerede da, men tenkte at det kunne gå seg til. Rasen er blanding av chihuahua og pomeranian. Gjort er gjort, nå har jeg to hunder og må ta stilling til situasjonen. Vet at disse blandingene er kjent for å ha et dårlig rykte på seg, men det er ikke saken her. 

Litt mer om utfordringene hans. For det første sliter han med seperasjonsangst både ovenfor familien men og spesielt den eldste hunden, han brukte veldig lang tid på bli stueren (men har endelig klart det!), bor i blokk og han stresser når det er lyder utenfor og er fryktelig sint imøte med andre hunder og nye mennesker. Det sistnevnte er kanskje det mest problematiske i hverdagen. Kroppspråket tyder på at han er usikker. På lang avstand begynner han å varsle (spesielt på hunder). Har forsøkt med å avlede med godteri, og det funker til en viss grad men krever veldig mye planlegging og det hjelper ikke på det underliggende problemet. Jeg merker at han er stressa når vi er utendørs. Før var jeg mye ute med eldste hunden, hilste på mange hunder, og kunne aktivisere han. Nå etter hund nummer to, så blir det mer passivitet. Kun lek i hagen de imellom og en kort luftetur. Det tærer på gleden av å ha hund. 

Jeg har kontaktet atferdspesialist for privattimer nå og for vurdering av en fagperson. Tidligere har jeg hatt han på valpekurs (ikke vellykket), småhundtreff, forsøkt å leke med andre hundevenner (av den eldste hunden) og sosialisert han. Dessverre bedrer ikke situasjonen seg. Nå er han litt over 1 år og ingen tegn til endring. Han er veldig fin her hjemme, og knyttet sterkt bånd til den eldste hunden. Han har blitt en del av familien, uavhengig av sine utfordringer.

Lurer på om noen har tips og råd for «vokter-hund»? Føler meg litt hjelpesløs og rådvill her. 

 

Endret av Pomchi
Skrevet

Uff, jeg føler virkelig med deg. Og har dessverre ingen gode råd 

Selv fikk jeg også en veldig krevende «nr2-valp». Mye vokt, og mye stress i min valp. Men med årene så har han blitt mye bedre. Men han er den han er. Det er ikke alt man kan trene vekk. Personlighet og gener greier vi dessverre ikke å endre. 
Det jeg har gjort er:

- masse miljøtrening og sosialisering på hans premisser. Han ble ikke presset til noe han ikke likte.

- bygge opp selvtilliten. Trene, og rose. Gi han mestringsfølelse

- og min hund ble kastrert. Men det var fordi han ble mye verre da han begynte å bli hormonell.

- Vokting utendørs er slitsomt. Min hund sin rase har vokter-egenskaper, så de kan jeg ikke fjerne. Jeg aksepterer at min hund gir beskjed f.eks når det kommer en turgåer EN gang. Men han får ikke lov å bjeffe videre. En adferdsspesialist kan sikkert gi deg tips om hvordan du kan begrense voktingen på en god måte. Med alder og erfaring så har også min hund lært seg at han trenger ikke gi beskjed om ALT som skjer lenger. Takk og pris

separasjonsangst har jeg heldigvis ingen problemer med. Og det kan være arvelig, og umulig å trene vekk. Bilsyk og kvalme kan man få medisiner for, men det løser gjerne ikke problemene.

Lykke til, håper ting blir bedre. For å ha en hund skal være en berikelse, ikke et evigvarende problem.

 

 

Skrevet
7 timer siden, Rufs skrev:

Uff, jeg føler virkelig med deg. Og har dessverre ingen gode råd 

Selv fikk jeg også en veldig krevende «nr2-valp». Mye vokt, og mye stress i min valp. Men med årene så har han blitt mye bedre. Men han er den han er. Det er ikke alt man kan trene vekk. Personlighet og gener greier vi dessverre ikke å endre. 
Det jeg har gjort er:

- masse miljøtrening og sosialisering på hans premisser. Han ble ikke presset til noe han ikke likte.

- bygge opp selvtilliten. Trene, og rose. Gi han mestringsfølelse

- og min hund ble kastrert. Men det var fordi han ble mye verre da han begynte å bli hormonell.

- Vokting utendørs er slitsomt. Min hund sin rase har vokter-egenskaper, så de kan jeg ikke fjerne. Jeg aksepterer at min hund gir beskjed f.eks når det kommer en turgåer EN gang. Men han får ikke lov å bjeffe videre. En adferdsspesialist kan sikkert gi deg tips om hvordan du kan begrense voktingen på en god måte. Med alder og erfaring så har også min hund lært seg at han trenger ikke gi beskjed om ALT som skjer lenger. Takk og pris

separasjonsangst har jeg heldigvis ingen problemer med. Og det kan være arvelig, og umulig å trene vekk. Bilsyk og kvalme kan man få medisiner for, men det løser gjerne ikke problemene.

Lykke til, håper ting blir bedre. For å ha en hund skal være en berikelse, ikke et evigvarende problem.

 

 

Takk for innspill. ? Forsøkt å lære mye, men går ned en rullgardin så fort han ser en hund,og når ikke gjennom til han. Dessverre har det blitt problematisk for oss, men vi gir ikke opp med det første. Oppdaterer når vi har hatt besøk av atferdspesialist.

Skrevet

Jeg føler virkelig med deg. Jeg vet hvor vanskelig det er å få en hund som, for å bruke menneskelig ord, sliter med psykiske problemer. Fryktaggresjon, spesielt mot mennesker, er vanskelig. Det er noe man aldri slipper unna heller, for folk er det overalt. 

Jeg skal ikke uttale meg om adferden siden dere skal til spesialist nå, så jeg fokuserer heller på deg. Det er kjempeviktig at du husker på at dette ikke er noe du har gjort galt. En normal hund blir ikke sånn, selv hvis man gjør tabber i treningen. Jeg vet ikke hvordan du føler det, men jeg vet at mange føler skyldfølelse og skam, og blir nedbrutt. Det er vondt å snike seg ut når det ikke er naboer i sikte, gå tur på steder eller tidspunkt med lite menneskelig aktivitet, osv. Men det er ikke eier sin feil at en hund blir sånn. Husk på det, og prøv å ta vare på deg selv.

Lykke til hos spesialisten! 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Det er utrolig slitsomt å ha en hund som begrenser livet ens så mye som det virker som din nr. 2 hund gjør. Det er viktig som @Pingeling sier å huske på at normalt sammenskrudde hunder blir ikke sånn som du beskriver at din er med mindre det ligger noe arvelig bak. Det er derfor ikke din feil at det har blitt som det har blitt. Det er fort gjort å føle seg som en dårlig hundeeier som ikke får til hunden sin. Man kan i noen tilfeller gjøre ting med (eller verre) med trening, men det blir sjeldent helt bra uansett hvor flink du er til å trene. Større mentale brister er vanskelig, og i noen tilfeller ikke mulig å fikse. Og det er ikke eier sin feil.

Lykke til hos spesialist, håper det hjelper!

  • Like 3
Skrevet
5 timer siden, Sprettballen skrev:

Det er utrolig slitsomt å ha en hund som begrenser livet ens så mye som det virker som din nr. 2 hund gjør. Det er viktig som @Pingeling sier å huske på at normalt sammenskrudde hunder blir ikke sånn som du beskriver at din er med mindre det ligger noe arvelig bak. Det er derfor ikke din feil at det har blitt som det har blitt. Det er fort gjort å føle seg som en dårlig hundeeier som ikke får til hunden sin. Man kan i noen tilfeller gjøre ting med (eller verre) med trening, men det blir sjeldent helt bra uansett hvor flink du er til å trene. Større mentale brister er vanskelig, og i noen tilfeller ikke mulig å fikse. Og det er ikke eier sin feil.

Lykke til hos spesialist, håper det hjelper!

Godt å se at det fins folk som ikke skylder alt på eier !

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...