Gå til innhold
Hundesonen.no

Inbilt drektighet


Rafaella
 Share

Recommended Posts

Jeg har en maltesertispe på snart 2 år, som hadde sin andre løpetid rett før påske. Både denne gangen og forrige gang ble hun inbilt drektig, ganske slitsomt både for henne og oss... Likt for begge gangene er at hun brekker seg og blir dårlig i magen, er dette vanlig? Står ikke som et symptom noen plass. Burde vi tenke på sterilisering/kastrering? Og hva er evt deres erfaringer med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min tispe ble innbildt så gikk hun fra en lykkelig vimsete hund til å bli deprimert. Og så fikk hun melk i juret. Jeg har hørt at de som oftest blir verre og verre med tiden, så jeg kastrerte min hund allerede etter første løpetid. Dette ville jeg ikke at hun (og jeg) skulle gå gjennom 2 x i året resten av livet hennes. 

Har selvfølgelig aldri angret på den operasjonen. Hun slapp alle hormonelle probemer resten av livet sitt ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tisper som har fått innbilt hver gang, uten å bli dårlig av det. De fikk bare melk og ble ekstra opptatt av bamser, men var seg selv lik. 

Jeg ville snakket med veterinær om hvor lenge hun er dårlig og hvordan det ellers påvirker livskvaliteten hennes. Avhengig av alvorlighetsgraden av symptomer ville jeg kanskje ventet med kastrering til etter løpetid nr. 3 for å se om det går seg til, men det er som sagt avhengig av alvorligheten av symptomene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige tispe ble også innbilt hver gang. Hun ble litt tregere og latere fra noen uker før "fødsel", til ganske lenge etterpå. Ville ikke gå langt fra hjemmet, og i den verste fasen gikk hun hver eneste gang og pep og var fortvila. Jeg kastrerte henne aldri, før det ble akutt nødvendig på grunn av en livmorbetennelse. Da angra jeg som en hund på at jeg ikke tok tak i det der litt tidligere, for at hunden fikk bedre livskvalitet var det ingen tvil om. 

Det er sikkert like mange sykdomsbilder som det er innbilte tisper, men merker jeg at nåværende tispevalp får symptomer på innbilt svangerskap kommer i alle fall jeg til å ha rimelig lav terskel for å ta dette ganske nøye opp med veterinæren denne gangen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun går rundt og piper en del, stresser rundt. Har blitt litt bedre nå, men ser hun fortsatt lett adopterer leker og baller hvis hun finner noe. Tar bort "valpene", har lest at det skal få det til å gå fortere over. Hun har også fått en slags separasjonsangst, piper når vi skal gå fra henne. Dette gjør hun selv om det er folk igjen i huset. Vil tro det ordner seg når hun blir seg selv igjen. Har sovet på sofaen med henne de siste nettene, da holder hun seg rolig.

Vil pelsen forandre seg mye på en hund som er røyterfri? Har leste at mange får problem med tovete rart pels etter kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Det er ingen tvil om at de som blir veldig plaget får stor påvirknig  på  livskvaliteten nei. Man har jo de som kun får litt melk,og de som vil ta til seg leker(som bør fjernes som du gjør’Til de som bare blir verre og berre,blir en skygge av seg selv og det er dårlig dyrehold la de gå gjennom det.

Jeg har en hund i siste kategori.Gordon setter som fikk innbildt etter første løpetid. Fikk aldri melk men,det meste annent.Jeg fjernet jo leker men,hun ble en skygge av seg selv,trakk seg helt inni seg selv,viste ingen glede for noe,måtte løftes ute,la seg kun nede på nærmeste plen osv osv. ,spiste hver 2-3 dag.Ble verre for hver gang. Var jo preget under løpetiden også.Så med løpetid hver 6 mnd og innbildt 8 uker hver gang var hun påvirket 6 mnd i året da... 
 

Jeg gikk tenkte på det lenge men,valgte kastrere hun da var 3 år da var ikke noe liv ha det som det var.

Det sier litt om hvor alvorlig det var når hun 2 år etter fremdels blir trigget til innbildt om hører spesiell pipelyd og hun kan fremdels gå litt rundt på kvelder se etter leker hun kan ta til seg. Hun har ikke tilgang på pipeleker og jeg lar hun ikke ta til seg andre eller. 
 

Pelsen: Forriga mi var korthåret og (hun måtte kastrres pga lukket livmorbetennelse) så der ble det ikke noe pelsendring selvsagt. Hun jeg har nå derimot har fått en ekstrem hårvekst og ullete pels ja?
 

Husk; Det er ikke uvanlig at tisper kan bli inkontinens etter inngrepet.Jeg vet av mange som er kastrert som ikke ble det. Begge mine ble det etter relativt kort tid. Går daglig på medisin som fungerer veldig bra. 
 

Lykke til med valget!?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...