Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en maltesertispe på snart 2 år, som hadde sin andre løpetid rett før påske. Både denne gangen og forrige gang ble hun inbilt drektig, ganske slitsomt både for henne og oss... Likt for begge gangene er at hun brekker seg og blir dårlig i magen, er dette vanlig? Står ikke som et symptom noen plass. Burde vi tenke på sterilisering/kastrering? Og hva er evt deres erfaringer med dette?

Skrevet

Da min tispe ble innbildt så gikk hun fra en lykkelig vimsete hund til å bli deprimert. Og så fikk hun melk i juret. Jeg har hørt at de som oftest blir verre og verre med tiden, så jeg kastrerte min hund allerede etter første løpetid. Dette ville jeg ikke at hun (og jeg) skulle gå gjennom 2 x i året resten av livet hennes. 

Har selvfølgelig aldri angret på den operasjonen. Hun slapp alle hormonelle probemer resten av livet sitt ❤️ 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt tisper som har fått innbilt hver gang, uten å bli dårlig av det. De fikk bare melk og ble ekstra opptatt av bamser, men var seg selv lik. 

Jeg ville snakket med veterinær om hvor lenge hun er dårlig og hvordan det ellers påvirker livskvaliteten hennes. Avhengig av alvorlighetsgraden av symptomer ville jeg kanskje ventet med kastrering til etter løpetid nr. 3 for å se om det går seg til, men det er som sagt avhengig av alvorligheten av symptomene.

  • Like 1
Skrevet

Min forrige tispe ble også innbilt hver gang. Hun ble litt tregere og latere fra noen uker før "fødsel", til ganske lenge etterpå. Ville ikke gå langt fra hjemmet, og i den verste fasen gikk hun hver eneste gang og pep og var fortvila. Jeg kastrerte henne aldri, før det ble akutt nødvendig på grunn av en livmorbetennelse. Da angra jeg som en hund på at jeg ikke tok tak i det der litt tidligere, for at hunden fikk bedre livskvalitet var det ingen tvil om. 

Det er sikkert like mange sykdomsbilder som det er innbilte tisper, men merker jeg at nåværende tispevalp får symptomer på innbilt svangerskap kommer i alle fall jeg til å ha rimelig lav terskel for å ta dette ganske nøye opp med veterinæren denne gangen. 

  • Like 2
Skrevet

Hun går rundt og piper en del, stresser rundt. Har blitt litt bedre nå, men ser hun fortsatt lett adopterer leker og baller hvis hun finner noe. Tar bort "valpene", har lest at det skal få det til å gå fortere over. Hun har også fått en slags separasjonsangst, piper når vi skal gå fra henne. Dette gjør hun selv om det er folk igjen i huset. Vil tro det ordner seg når hun blir seg selv igjen. Har sovet på sofaen med henne de siste nettene, da holder hun seg rolig.

Vil pelsen forandre seg mye på en hund som er røyterfri? Har leste at mange får problem med tovete rart pels etter kastrering.

Skrevet

Hei! Det er ingen tvil om at de som blir veldig plaget får stor påvirknig  på  livskvaliteten nei. Man har jo de som kun får litt melk,og de som vil ta til seg leker(som bør fjernes som du gjør’Til de som bare blir verre og berre,blir en skygge av seg selv og det er dårlig dyrehold la de gå gjennom det.

Jeg har en hund i siste kategori.Gordon setter som fikk innbildt etter første løpetid. Fikk aldri melk men,det meste annent.Jeg fjernet jo leker men,hun ble en skygge av seg selv,trakk seg helt inni seg selv,viste ingen glede for noe,måtte løftes ute,la seg kun nede på nærmeste plen osv osv. ,spiste hver 2-3 dag.Ble verre for hver gang. Var jo preget under løpetiden også.Så med løpetid hver 6 mnd og innbildt 8 uker hver gang var hun påvirket 6 mnd i året da... 
 

Jeg gikk tenkte på det lenge men,valgte kastrere hun da var 3 år da var ikke noe liv ha det som det var.

Det sier litt om hvor alvorlig det var når hun 2 år etter fremdels blir trigget til innbildt om hører spesiell pipelyd og hun kan fremdels gå litt rundt på kvelder se etter leker hun kan ta til seg. Hun har ikke tilgang på pipeleker og jeg lar hun ikke ta til seg andre eller. 
 

Pelsen: Forriga mi var korthåret og (hun måtte kastrres pga lukket livmorbetennelse) så der ble det ikke noe pelsendring selvsagt. Hun jeg har nå derimot har fått en ekstrem hårvekst og ullete pels ja?
 

Husk; Det er ikke uvanlig at tisper kan bli inkontinens etter inngrepet.Jeg vet av mange som er kastrert som ikke ble det. Begge mine ble det etter relativt kort tid. Går daglig på medisin som fungerer veldig bra. 
 

Lykke til med valget!?

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...