Gå til innhold
Hundesonen.no

Inbilt drektighet


Rafaella
 Share

Recommended Posts

Jeg har en maltesertispe på snart 2 år, som hadde sin andre løpetid rett før påske. Både denne gangen og forrige gang ble hun inbilt drektig, ganske slitsomt både for henne og oss... Likt for begge gangene er at hun brekker seg og blir dårlig i magen, er dette vanlig? Står ikke som et symptom noen plass. Burde vi tenke på sterilisering/kastrering? Og hva er evt deres erfaringer med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min tispe ble innbildt så gikk hun fra en lykkelig vimsete hund til å bli deprimert. Og så fikk hun melk i juret. Jeg har hørt at de som oftest blir verre og verre med tiden, så jeg kastrerte min hund allerede etter første løpetid. Dette ville jeg ikke at hun (og jeg) skulle gå gjennom 2 x i året resten av livet hennes. 

Har selvfølgelig aldri angret på den operasjonen. Hun slapp alle hormonelle probemer resten av livet sitt ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tisper som har fått innbilt hver gang, uten å bli dårlig av det. De fikk bare melk og ble ekstra opptatt av bamser, men var seg selv lik. 

Jeg ville snakket med veterinær om hvor lenge hun er dårlig og hvordan det ellers påvirker livskvaliteten hennes. Avhengig av alvorlighetsgraden av symptomer ville jeg kanskje ventet med kastrering til etter løpetid nr. 3 for å se om det går seg til, men det er som sagt avhengig av alvorligheten av symptomene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige tispe ble også innbilt hver gang. Hun ble litt tregere og latere fra noen uker før "fødsel", til ganske lenge etterpå. Ville ikke gå langt fra hjemmet, og i den verste fasen gikk hun hver eneste gang og pep og var fortvila. Jeg kastrerte henne aldri, før det ble akutt nødvendig på grunn av en livmorbetennelse. Da angra jeg som en hund på at jeg ikke tok tak i det der litt tidligere, for at hunden fikk bedre livskvalitet var det ingen tvil om. 

Det er sikkert like mange sykdomsbilder som det er innbilte tisper, men merker jeg at nåværende tispevalp får symptomer på innbilt svangerskap kommer i alle fall jeg til å ha rimelig lav terskel for å ta dette ganske nøye opp med veterinæren denne gangen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun går rundt og piper en del, stresser rundt. Har blitt litt bedre nå, men ser hun fortsatt lett adopterer leker og baller hvis hun finner noe. Tar bort "valpene", har lest at det skal få det til å gå fortere over. Hun har også fått en slags separasjonsangst, piper når vi skal gå fra henne. Dette gjør hun selv om det er folk igjen i huset. Vil tro det ordner seg når hun blir seg selv igjen. Har sovet på sofaen med henne de siste nettene, da holder hun seg rolig.

Vil pelsen forandre seg mye på en hund som er røyterfri? Har leste at mange får problem med tovete rart pels etter kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Det er ingen tvil om at de som blir veldig plaget får stor påvirknig  på  livskvaliteten nei. Man har jo de som kun får litt melk,og de som vil ta til seg leker(som bør fjernes som du gjør’Til de som bare blir verre og berre,blir en skygge av seg selv og det er dårlig dyrehold la de gå gjennom det.

Jeg har en hund i siste kategori.Gordon setter som fikk innbildt etter første løpetid. Fikk aldri melk men,det meste annent.Jeg fjernet jo leker men,hun ble en skygge av seg selv,trakk seg helt inni seg selv,viste ingen glede for noe,måtte løftes ute,la seg kun nede på nærmeste plen osv osv. ,spiste hver 2-3 dag.Ble verre for hver gang. Var jo preget under løpetiden også.Så med løpetid hver 6 mnd og innbildt 8 uker hver gang var hun påvirket 6 mnd i året da... 
 

Jeg gikk tenkte på det lenge men,valgte kastrere hun da var 3 år da var ikke noe liv ha det som det var.

Det sier litt om hvor alvorlig det var når hun 2 år etter fremdels blir trigget til innbildt om hører spesiell pipelyd og hun kan fremdels gå litt rundt på kvelder se etter leker hun kan ta til seg. Hun har ikke tilgang på pipeleker og jeg lar hun ikke ta til seg andre eller. 
 

Pelsen: Forriga mi var korthåret og (hun måtte kastrres pga lukket livmorbetennelse) så der ble det ikke noe pelsendring selvsagt. Hun jeg har nå derimot har fått en ekstrem hårvekst og ullete pels ja?
 

Husk; Det er ikke uvanlig at tisper kan bli inkontinens etter inngrepet.Jeg vet av mange som er kastrert som ikke ble det. Begge mine ble det etter relativt kort tid. Går daglig på medisin som fungerer veldig bra. 
 

Lykke til med valget!?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...