Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden halter på forskjellige bein


Snattis
 Share

Recommended Posts

Forrige tirsdag var hunden på 11 års kontroll. Dyrlegen sa alt så bra ut og at han virka veldig fin til å være 11. Ingenting å utsette på noe så han fikk vaksine og vi dro hjem. 
 

Slapp han rett inn i huset mens vi dro på senteret i 2-3 timer. Da vi kommer tilbake virker han noe rar og løper opp trappa til 2 etasje uten å hilse, noe som er rart. Tenkte han kanskje hadde gjort noe galt, men så ikke noe. Da han kommer ned igjen ser jeg at han halter veldig. Han legger vekt på alle bein, men ser ut som noe bak svikter. 
 

Ringte dyrlegen på fredag som sa jeg kunne se det an over helga. Haltinga i bakbeina gikk over iløpet av helga. Men på mandag ser jeg at han halter tydelig foran. Samme her at han legger vekt på alle beina, men at det ene svikter litt. 
 

Han halter ikke hele tiden. Er kun når han traver at man ser det. Men ser han sliter med å reise seg opp fra liggende stilling. Ellers hopper han opp og ned og rundt som vanlig, drar veldig på tur, går i trapper og virker 100% som seg selv. 
 

Har prøvd å ta på han, men han uttrykker ikke noe smerte. Virker jo ikke som han har vondt, men det må han jo ha? 
 

Var hos dyrlegen igår og da så hun ikke noe halting. Hadde heldigvis filmet han tidligere på dagen så hun fikk sett det. Hun bøyde og tøyde han i alle retninger, klemte på ryggen hans osv. Hun sa leddene hans var veldig bra for alderen, men at det ene bakbeinet hadde litt mer motstand, mulig noe forkalkning som hun sa var vanlig. Hunden reagerte ikke særlig på noe hun gjorde så hun kunne ikke finne ut hva som var feil. Han skvatt til da hun klemte på siden av ryggen hans, det var over noen muskler. Tok blodprøve for å sjekke diverse pga alder og alt var perfekt. 
 

Så hva kan dette være? Først halt på et bein og så et annet, men halter ikke alltid? Forrige torsdag på 11 års kontrollen hoppet han ned fra bordet hos veterinær og landet rart, kanskje han har strukket noe? Leser andre steder at folk mener det er forkalkning / artrose, men dyrlegen sa at da ville det ikke oppstått så brått som dette. Han har aldri haltet tidligere eller vært stiv. Så også i går at han ikke klarer å vaske seg bak lenger og må legge seg ned for å gjøre det. 
 

Han ble satt på Rimadyl i 14 dager. Om det ikke fungerer så skal de ta et røntgen. Ville helst at de skulle gjort dette idag men.. ga han 1,5 av 50 mg rimadyl ved 19 tiden idag, han halter fortsatt. Når skal dette begynne å funke? Dyrlegen sa at om han for eksempel haltet om 6-7 dager så skulle jeg ta han inn til de igjen. 
 

I tillegg skal han holdes i ro, men hvordan skal jeg klare det? Når vi skal gå tur tar han rennefart fra sofaen og hopper langt ut på gulvet, hopper og spretter til han får på seg båndet og river oss alltid etter på tur. Har lukka igjen grinda til hundegården hans, men han er fortsatt på verandaen og så hopper han opp på rekkverket for å følge med. Bare noe knitrer på kjøkkenet kommer han i 100. Noen ganger ramler han også fordi han har så mye fart at han sklir. Alt dette gjør jo ikke saken bedre, vil ikke putte han i et bur heller.. 
 

Beklager langt innlegg, men tenker mye på dette og er nervøs for at det er noe farlig 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 11 år gammel stor hund er ganske gammel. En gammel kropp tåler dessverre mindre og trenger lenger tid på å restituere, så kan være han fikk seg en smell da han landet skjevt hos veterinæren eller under en annen aktivitet.

Nå er det jo sånn at når man har en hund som er litt vilter inne og får foreskrevet ro, må man enten begrense dem på en måte som fungerer eller se bort fra veterinærens råd. Bur er ikke et godt alternativ uansett da det kan bli alt for lite bevegelse igjen, men å avgrense ham med grind eller bånd må kanskje til. Å la ham fortsette som vanlig innebærer at han får dårligere muligheter for å la kroppen reparere problemet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...