Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av engelsk springer spaniel og oppdretter


Murstein
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg hadde en golden retiever i 12 år frem til i vinter, og har nå begynt å tenke på ny hund. Nå vurderer sterkt engelsk springer spaniel, da jeg tror den passer mine behov bra. Jeg ønsker først og fremst en familiehund og turkamerat som tåler litt lengre turer. Jeg jakter også skogsfugl/rype, men kun noen få helger på høsten. 

 

Når det kommer til de forskjellige variantene av rasen, er nok workingvarianten utelukket, da jeg ønsker et lavere aktivitetsnivå enn det denne har. Jeg er likevel usikker på om jeg skal velge jaktvarianten eller utstillingsvarianten. Jeg vil helst ha en hund som engasjerer seg på jakt, i stedet for å lete etter skogsmus slik min golden gjorde. Jeg kan likevel ikke tilby så mye jakt, og vil ikke ha en jakthund som blir ulykkelig fordi den ikke får jakte. Jeg har ikke tenkt å stille i noen form for konkurranse. Hvordan er aktivitetsnivået på de to variantene, og hva bør jeg tenke på når jeg velger?

 

Mitt andre spørsmål dreier seg om oppdretter. Når jeg har funnet ut hvilken variant jeg vil ha, må jeg finne oppdretter. Det er svært viktig å finne er bra oppdretter. Selv om det passer min livssituasjon best å få valp til høsten, er jeg villig til å vente et års tid eller lengre, for å finne den rette, om nødvendig. Når jeg søker på nettet og finner jeg oppdrettere av ESS, er det flere som fremstår bra. Det er likevel vanskelig å skille de som faktisk er bra, og de som bare fremstår sånn. Selv om jeg kan se på stamtavlen til foreldredyrene, og de er sjekket for sykdommer osv., vet jeg ikke helt hva man bør se etter. Har lest i diverse bøker om hvilke "kontrollspørsmål" som bør stilles til oppdretter, men her kan jo hvem som helst svare det de tror kjøperen vil høre. Tar gjerne i mot linker til nettsider, eller forslag til bøker, hvor det står om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakt og show (dual) er veldig ulike typer hunder mentalt. Anbefaler å møte noen individer av begge typene. En ting er at jaktspringer krever mer aktivisering, men det er også langt mer hund å håndtere i hverdagen når man ikke er på tur eller trening. Jaktvarianten er veldig på og har en helt annen intensitet enn show har.

Jeg tenker også at det er viktig å tenke på at det å trene opp en dugelig fuglehund er noe som krever mye tid, arbeid, ressurser og penger, med mindre man har eget fugleterreng rett utenfor døra. Det er gjerne noe man bør ha planlagt før kjøp og begynne med fra den er valp, man bør ha en plan for treningen, hvordan den skal foregå og hvor den skal foregå. Det er veldig mange timer i terrenget som ligger bak. En dårlig trent fuglehund er som regel mest i veien, i beste fall ødelegger den mange (om ikke alle) skuddsjansene og i verste fall setter den seg i farlige situasjoner under skudd. Jeg anbefaler ikke å velge en rase eller variant med tanke på å ha den med på jakt med mindre du er helt sikker på at du kommer til å legge ned så pass mye tid og trening i hunden som du trenger for å få en bra jakthund.

Vanlige tester på springer er gonioskopi, HD og AD. Allergi, hengende hud og for tunge ører (som gir øreproblemer) er vel også noe man bør være obs på har jeg hørt, men det er mange på forumet her med springer som sikkert kan si mer om dette. Evt. kan du lese mer i Rasespesifikke Avlsstrategier (RAS) som finnes på raseklubbens sider (finnes en i svenske raseklubben som også er verd å lese). Siden du er interessert i jakt ville jeg i alle fall sett etter oppdrettere som har JAL (jaktanleggsprøve). Oppdrettere som er så pass opptatt av mentalitet at de mentaltester, MH, MT og BPH, er jo også en fordel.

Vær obs på at hos jaktspringer ble det i alle fall testet i mindre grad utover jaktegenskaper, og siden det er mye importhunder fra land der de tester lite annet enn jaktegenskaper kan det være litt ymse helsemessig og mentalt som dukker opp i kull.

Når det gjelder spørsmål til oppdretter, er jeg litt usikker på hva du tenker på. Hva som er en bra oppdretter for deg trenger ikke være en bra oppdretter for noen andre, det handler mye om hva du skal ha hunden til. Hvis man har plukket ut oppdrettere og kull ut fra hva slags tester de har gjennomført, handler det til slutt om hvor vidt man har kjemi med oppdretter, det man ser når man er på besøk ol. Man må følge magefølelsen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være et tips å melde seg inn i en rasegruppe på fb, der er det nok mange hundeeiere og oppdrettere som har gode tips også! :) Ble med i en gruppe for min rase etter jeg fikk hunden, og kunne ønske jeg kunne spurt spørsmål der også før jeg valgte oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...