Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg føler meg helt hjelpesløs og trenger noen andres tanker rundt min situasjon. Dette blir kanskje litt langt/rotete/innviklet, men jeg trenger innspill  

Jeg har en hund på snart et år. Det var en gave fra min kjæreste. Hun kommer fra Romania, så hun kom ikke til meg før hun var 4 måneder gammel. Første gang jeg så henne i buret bjeffer hun som en gal. Hun knurret og virket kjempe redd. Etter en liten stund ble hun vant til meg og vi har vært bestevenner siden. Problemet er at hun fortsatt er livredd for det meste. Lyder hjemme, poser på bakken ute på tur. Hun bjeffer og hopper mot nesten alle som går forbi, både mennesker og hunder, men spesielt barn. Hvis noen kommer brått på eller et barn kommer bort med utstrakthånd (flere meter unna) knurrer og glefser hun. Jeg kan ikke ha besøk da hun oppfører seg på samme måte mot besøkende. Hun KAN sitte på fanget mitt hvis besøket sitter i sofaen helt stille. Men hvis de bytter sittestilling eller reiser seg for å gå på do så begynner det igjen. Hjemme alene med meg og barna er hun en fantastisk hund, og vi elsker henne over alt på jord. Men livet vårt har blitt snudd på hodet. Hun har også alvorlig seperasjonsangst, så hun kan verken være hjemme alene eller på et rom alene. Noe som gjør at hun ikke engang takler at jeg går på do alene. Og hvis jeg skal noe, som å gå og handle eller dra til legen må jeg sørge for at sønnen min er hjemme sammen med henne da ingen andre kan passe henne. 

Kjæresten (som både er en x) har et litt annet syn på hundehold enn hva jeg har. Han har allerede slått henne med sko flere ganger og sparket henne i veggen en gang når hun tisset på teppe. Noe som jeg absolutt ikke synes er greit! Jeg har prøvd å stoppe han, men han er en vanskelig mann. Jeg klarte å komme meg ut av forholdet, men nå skal han ta hevn. Han skal ha til tilbake hunden og sende hun til Romania. Han vil ikke ha henne selv, det er kun for å straffe meg. Han har ikke gått en eneste tur med henne, fylt vann/matskål, stelt eller gjort boe som helst (ikke en eneste gang) siden vi fikk henne. Han var den som kjøpte henne og da er han selfølgelig eieren av hunden. Dumme meg tenkte ikke engang over at han kunne finne på å gjøre noe sånt, men nå står vi her. 

Jeg vet at hunder blir sett på på en helt annen måte nede i Romaina. ( dette vet jeg selfølgelig ikke gjelder alle, jeg snakker bare om hva jeg har sett og hørt fra folk derfra ) Og som kjæresten tenker, er det helt greit å bruke vold som oppdragelse og bare å låse de inne når man skal ut, det er bare en hund. 

Jeg er kjempe redd for nå å tape og at han tar henne ifra meg. Hadde det vært en snill og god familie som jeg vet hadde gitt henne alt hun trenger og at ting ble tilrettelagt for henne så kunne jeg ha overlevd. Men at hun bare blir sendt ned dit uten å vite, det vet jeg ikke hvordan jeg skal takle. 

Hva kan man gjøre i en sånn situasjon?

(Vær snille i kommentarene vær så snill, jeg trenger ikke en leksjon på hvor dum jeg har vært eller at jeg skulle ha visst bedre) 

Skrevet

Har du noen dokumentasjon på at han har gitt deg denne hunden i gave? Er den registrert noe sted som synliggjør hvem som eier hunden på papiret? 

Jeg er i tvil om hvordan slike saker håndteres, men jeg tenker kanskje det er en sak for konfliktrådet hvis det er slik at han vil ta fra deg hunden. Jeg tenker at hvis det du forteller stemmer, så høres det ikke ut som han burde få ansvaret for den hunden. 

  • Like 2
Skrevet

Oida, dette hørtes ikke greit ut!

Eksen din brøt loven ved å utføre vold mot hunden, men det hjelper så lite siden han ikke ble anmeldt. Jeg tenker som Sprettballen at det kan være greit å i allefall snakke med konfliktrådet for å spørre om veien videre. Hunden var en gave.

Vet du om den ble tatt inn i landet på lovlig vis, med pass, ID-chip og den slags?

Skrevet
15 timer siden, Sprettballen skrev:

Har du noen dokumentasjon på at han har gitt deg denne hunden i gave? Er den registrert noe sted som synliggjør hvem som eier hunden på papiret? 

Jeg er i tvil om hvordan slike saker håndteres, men jeg tenker kanskje det er en sak for konfliktrådet hvis det er slik at han vil ta fra deg hunden. Jeg tenker at hvis det du forteller stemmer, så høres det ikke ut som han burde få ansvaret for den hunden. 

Tjsen takk for svar! Jeg har registrert henne på mitt navn på dyreid, så det står jeg som eier. Men det kan jo jeg ha gjort bak ryggen hans for hva de vet. Kanskje det han kommer til å si også. Men i passet og kjøpskontrakten så står det på han. Nei det er det, hvis han hadde gitt henne alt hun trenger og at hun hadde hatt det bedre hos han så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. 

Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Oida, dette hørtes ikke greit ut!

Eksen din brøt loven ved å utføre vold mot hunden, men det hjelper så lite siden han ikke ble anmeldt. Jeg tenker som Sprettballen at det kan være greit å i allefall snakke med konfliktrådet for å spørre om veien videre. Hunden var en gave.

Vet du om den ble tatt inn i landet på lovlig vis, med pass, ID-chip og den slags?

Tusen takk for svar! Jeg får kontakte de, og se om han har begynt prosessen ennå. Han har nevnt for politiet, i et avhør om noe annet, at han kjøpte en hund til meg i gave, og begge barna har vært vitne til hva han har gjort mot hunden. 

Ja alle papirene var i orden, både pass, id chip og vaksiner. Men tror ikke han stoppet på grensen, han var litt vag når jeg spurte. 

Skrevet
6 hours ago, Lillebabyenmin said:

Tjsen takk for svar! Jeg har registrert henne på mitt navn på dyreid, så det står jeg som eier. Men det kan jo jeg ha gjort bak ryggen hans for hva de vet. Kanskje det han kommer til å si også. Men i passet og kjøpskontrakten så står det på han. Nei det er det, hvis han hadde gitt henne alt hun trenger og at hun hadde hatt det bedre hos han så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. 


Da er mitt råd å si i fra til eksen at hunden er registrert på deg hos dyre-ID, og at du er hundens eier i følge Norsk lov.

Men bare hvis du er trygg! Går det bra med deg (også nevnte du barn)? Er det fare for at han blir voldelig hvis du snakker med han om dette? Vær forsiktig og ta godt vare på deg selv.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:


Da er mitt råd å si i fra til eksen at hunden er registrert på deg hos dyre-ID, og at du er hundens eier i følge Norsk lov.

Men bare hvis du er trygg! Går det bra med deg (også nevnte du barn)? Er det fare for at han blir voldelig hvis du snakker med han om dette? Vær forsiktig og ta godt vare på deg selv.

Ja jeg kan kanskje nevne det, neste gang han står utenfor, kanskje der hjelper (takk). Det går bra med meg, jeg blir bare veldig satt ut av hele situasjonen. Tusen takk ? 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...