Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig redd og stresset hund/valp.


Lillebabyenmin
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg føler meg helt hjelpesløs og trenger noen andres tanker rundt min situasjon. Dette blir kanskje litt langt/rotete/innviklet, men jeg trenger innspill  

Jeg har en hund på snart et år. Det var en gave fra min kjæreste. Hun kommer fra Romania, så hun kom ikke til meg før hun var 4 måneder gammel. Første gang jeg så henne i buret bjeffer hun som en gal. Hun knurret og virket kjempe redd. Etter en liten stund ble hun vant til meg og vi har vært bestevenner siden. Problemet er at hun fortsatt er livredd for det meste. Lyder hjemme, poser på bakken ute på tur. Hun bjeffer og hopper mot nesten alle som går forbi, både mennesker og hunder, men spesielt barn. Hvis noen kommer brått på eller et barn kommer bort med utstrakthånd (flere meter unna) knurrer og glefser hun. Jeg kan ikke ha besøk da hun oppfører seg på samme måte mot besøkende. Hun KAN sitte på fanget mitt hvis besøket sitter i sofaen helt stille. Men hvis de bytter sittestilling eller reiser seg for å gå på do så begynner det igjen. Hjemme alene med meg og barna er hun en fantastisk hund, og vi elsker henne over alt på jord. Men livet vårt har blitt snudd på hodet. Hun har også alvorlig seperasjonsangst, så hun kan verken være hjemme alene eller på et rom alene. Noe som gjør at hun ikke engang takler at jeg går på do alene. Og hvis jeg skal noe, som å gå og handle eller dra til legen må jeg sørge for at sønnen min er hjemme sammen med henne da ingen andre kan passe henne. 

Kjæresten (som både er en x) har et litt annet syn på hundehold enn hva jeg har. Han har allerede slått henne med sko flere ganger og sparket henne i veggen en gang når hun tisset på teppe. Noe som jeg absolutt ikke synes er greit! Jeg har prøvd å stoppe han, men han er en vanskelig mann. Jeg klarte å komme meg ut av forholdet, men nå skal han ta hevn. Han skal ha til tilbake hunden og sende hun til Romania. Han vil ikke ha henne selv, det er kun for å straffe meg. Han har ikke gått en eneste tur med henne, fylt vann/matskål, stelt eller gjort boe som helst (ikke en eneste gang) siden vi fikk henne. Han var den som kjøpte henne og da er han selfølgelig eieren av hunden. Dumme meg tenkte ikke engang over at han kunne finne på å gjøre noe sånt, men nå står vi her. 

Jeg vet at hunder blir sett på på en helt annen måte nede i Romaina. ( dette vet jeg selfølgelig ikke gjelder alle, jeg snakker bare om hva jeg har sett og hørt fra folk derfra ) Og som kjæresten tenker, er det helt greit å bruke vold som oppdragelse og bare å låse de inne når man skal ut, det er bare en hund. 

Jeg er kjempe redd for nå å tape og at han tar henne ifra meg. Hadde det vært en snill og god familie som jeg vet hadde gitt henne alt hun trenger og at ting ble tilrettelagt for henne så kunne jeg ha overlevd. Men at hun bare blir sendt ned dit uten å vite, det vet jeg ikke hvordan jeg skal takle. 

Hva kan man gjøre i en sånn situasjon?

(Vær snille i kommentarene vær så snill, jeg trenger ikke en leksjon på hvor dum jeg har vært eller at jeg skulle ha visst bedre) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen dokumentasjon på at han har gitt deg denne hunden i gave? Er den registrert noe sted som synliggjør hvem som eier hunden på papiret? 

Jeg er i tvil om hvordan slike saker håndteres, men jeg tenker kanskje det er en sak for konfliktrådet hvis det er slik at han vil ta fra deg hunden. Jeg tenker at hvis det du forteller stemmer, så høres det ikke ut som han burde få ansvaret for den hunden. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oida, dette hørtes ikke greit ut!

Eksen din brøt loven ved å utføre vold mot hunden, men det hjelper så lite siden han ikke ble anmeldt. Jeg tenker som Sprettballen at det kan være greit å i allefall snakke med konfliktrådet for å spørre om veien videre. Hunden var en gave.

Vet du om den ble tatt inn i landet på lovlig vis, med pass, ID-chip og den slags?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Har du noen dokumentasjon på at han har gitt deg denne hunden i gave? Er den registrert noe sted som synliggjør hvem som eier hunden på papiret? 

Jeg er i tvil om hvordan slike saker håndteres, men jeg tenker kanskje det er en sak for konfliktrådet hvis det er slik at han vil ta fra deg hunden. Jeg tenker at hvis det du forteller stemmer, så høres det ikke ut som han burde få ansvaret for den hunden. 

Tjsen takk for svar! Jeg har registrert henne på mitt navn på dyreid, så det står jeg som eier. Men det kan jo jeg ha gjort bak ryggen hans for hva de vet. Kanskje det han kommer til å si også. Men i passet og kjøpskontrakten så står det på han. Nei det er det, hvis han hadde gitt henne alt hun trenger og at hun hadde hatt det bedre hos han så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Oida, dette hørtes ikke greit ut!

Eksen din brøt loven ved å utføre vold mot hunden, men det hjelper så lite siden han ikke ble anmeldt. Jeg tenker som Sprettballen at det kan være greit å i allefall snakke med konfliktrådet for å spørre om veien videre. Hunden var en gave.

Vet du om den ble tatt inn i landet på lovlig vis, med pass, ID-chip og den slags?

Tusen takk for svar! Jeg får kontakte de, og se om han har begynt prosessen ennå. Han har nevnt for politiet, i et avhør om noe annet, at han kjøpte en hund til meg i gave, og begge barna har vært vitne til hva han har gjort mot hunden. 

Ja alle papirene var i orden, både pass, id chip og vaksiner. Men tror ikke han stoppet på grensen, han var litt vag når jeg spurte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Lillebabyenmin said:

Tjsen takk for svar! Jeg har registrert henne på mitt navn på dyreid, så det står jeg som eier. Men det kan jo jeg ha gjort bak ryggen hans for hva de vet. Kanskje det han kommer til å si også. Men i passet og kjøpskontrakten så står det på han. Nei det er det, hvis han hadde gitt henne alt hun trenger og at hun hadde hatt det bedre hos han så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. 


Da er mitt råd å si i fra til eksen at hunden er registrert på deg hos dyre-ID, og at du er hundens eier i følge Norsk lov.

Men bare hvis du er trygg! Går det bra med deg (også nevnte du barn)? Er det fare for at han blir voldelig hvis du snakker med han om dette? Vær forsiktig og ta godt vare på deg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:


Da er mitt råd å si i fra til eksen at hunden er registrert på deg hos dyre-ID, og at du er hundens eier i følge Norsk lov.

Men bare hvis du er trygg! Går det bra med deg (også nevnte du barn)? Er det fare for at han blir voldelig hvis du snakker med han om dette? Vær forsiktig og ta godt vare på deg selv.

Ja jeg kan kanskje nevne det, neste gang han står utenfor, kanskje der hjelper (takk). Det går bra med meg, jeg blir bare veldig satt ut av hele situasjonen. Tusen takk ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...