Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel hundeeier


Symra&Pippin

Recommended Posts

Nå er jeg faktisk ikke direkte elgammel, men det hender jeg lurer på hvor mange flere hunder jeg rekker å ha før jeg blir for gammel! Hvis man tenker seg at en hund lever i 12-15 år, og man vil ha bare en i gangen, så er det jo grenser for hvor mange flere hunder man kommer til å ha... Jeg så et innslag på TV om en mann på 93 (tror jeg det var) som hadde en hund som betydde så mye for han. Jeg håper han hadde noen som kunne gå tur med den! Det er jo veldig avhengig av hvor frisk og sprek man blir når man blir 70-80 år, men altså, hvor lenge kan man ha hund synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig individuelt.. Men jeg syns at skal man ha hund, så bør man hvertfall kunne gi den de turene den trenger (ikke mange gamle som går kurs osv, men de får fine hunder selvom).

Jeg tror man er for gammel dersom man er avhengig av andre for å få hunden luftet.. Selv om jeg blir jo rørt når jeg hører om f.eks den gamle mannen på 90 osv!

Vanskelig spørsmål. Men egentlig burde man tenke på hundens beste.. Kanskje noen andre kunne kommet på besøk med hunden noen ganger i uken? Det ville være bedre enn at den bare fikk et par turer i uken når noen andre hadde tid...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er for gammel til å ha hund når man ikke lenger klarer å gi hunden det den trenger av stimuli. Det er jo veldig individuelt når helsa blir for dårlig, så jeg vil ikke sette noe aldersgrense. Man må se an helsa og generelt hvor sprek man er. Var det ikke til og med en 80-90 år gammel trønder som var med på en maraton for et par år siden og? Han var sprek hvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabolaget her så er det mange gamle mennesker. Ser de går med rullator og hund. Men disse hundene er over 10 år alle sammen og av små raser. Synes det er hyggelig at de eldre har en venn for vet det er mange ensomme eldre der ute. Så lenge hunden får tur og det den trenger så ser jeg ikke problemet. En hund er ilpasningsdyktid, dessuten så har de gamle i mitt nabolag hatt disse hundene i lang tid. Noe annet er når man har rullator og skaffer seg valp...

Mine besteforeldre bor på landet. De skaffet seg ny valp da de var 65. Hunden døde 10 år gammel. Den levde kun i hagen aldri tur eller noe. Skikkelig OND mot andre dyr fordi den aldri har møtt andre enn seg selv. Men tror det har noe med hvor de bor å gjøre og kanskje ikke alder på eierene. (I tillegg var det en ruhåret fox terrier som ikke er kjent for å være en stille og rolig hund..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mormor på 80 har hund, og jeg tror det er den hunden jeg vet om som går mest på tur, har sosial omgang med eier og andre og virkelig koser har et flott liv. I tillegg til at mormor går mye på tur, har hun jo også noen mål stor hage hunden kan boltre seg på!Mormor har vært på diverse kurs med han også forresten.

Min farmor som også er 80, har stor hage og bor perfekt til å ha hund. Men siden hoftene ikke er så samarbeidsvillige er det helt utelukket å kunne gitt hunden den mosjonen den hadde trengt.

Så som de fleste andre har sagt, er jeg helt enig i at det kommer jo helt ann på hvilken situasjon man er i når man møter sinde eldre dager... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg bodde før (sentralt i Oslo) var det en del gamle mennesker som hadde små hunder. (gamle = med stokk eller rullator, en satt til og med i elektrisk rullestol og hadde tre små terriere). De satt ofte et par stykker sammen inntill hundeparkene hver dag hvor hundene løp løse og fikk masse inntrykk og mosjon (dvs løpe med de andre hundene som kom til parken) hver eneste dag. Og jeg tror mange av de hundene hadde det veldig bra, bedre enn mange vanlige familiehunder tror jeg. Eierne hadde allverdens tid til dem og de fikk masse kos og selskap. Vi lekte med mange av dem jevnlig og de var glade og svært sosialt kompetente hunder. Det er jo viktig å finne raser som passer selvsagt, men det virket det som de hadde gjort. Så jeg er positiv ;) De som eide dem kom seg ut hver dag, traff mennesker og virket fornøyde med hundeholdet også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...