Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Ei veninne av meg har ei husky tispe på 2,5 år og trenger hjelp. 
Ex samboeren hennes kjøpte tispa og veninna mi endte opp med henne når han dro. Hun hadde erfaring med hund, men ikke husky. Ei heller hadde hun erfaring med god trening. Men hun har virkelig satt seg inn i det og kommet veldig langt. Men det er to timg hun ikke kommer videre på. 
1. er at hunden alltid vil ha oppmerksomheten, om det kommer folk er hunden over himmelen. Hun maser i ett om hun blir satt i buret. Teor problemet hadde vært enkelt å løst da hun er veldig dlink med å ignorere når hun er i buret, eller å sende henne vekk når hun blir for ivrig. Men kanskje det er flere/bedre teknikker på dette?

2. problemet er det største! Om veninna mi sier at hunden ikke får få bort til katten f.eks å hun ber henne gå vekk, så får hun ett «sinne utbrudd». Hun bjeffer i ett sett og napper/biter. Hun biter ikke hardt, men du kjenner det godt. Hun har prøvd flere teknikker på dette, men er i tvil om hvordan hun burde gå frem. 
hunden er ellers veldig snill og lydig. Men er disse situasjonene hun er i tvil om hvilken vei hun skal gå. 

 

håper så sårt at noen kanskje har opplevd det samme, ellwr har tips. For veninna mi har virkwlig sotte seg inn i dette og virkelig jobbet med hunden. Så er utrolig trist å se at hun er på bristepunktet. 
 

takk for evt svar :)

Skrevet

1. Lær inn en kommando på "gå i hundesengen" og ha senga ved siden av eier slik at det er lett å belønne hunden kontinuerlig for å bli værende der mens man har besøk, eller til den er rolig og får gå. Dette må jo da læres inn uten besøkende først.

2. Hvordan ber hun hunden gå bort? Da tenker jeg både på hva hun gjør fysisk og verbalt. Siden hunden reagerer på eier høres det mer ut som en konflikt enn noe annet.

Skrevet
7 timer siden, Tyttebæra skrev:

1. Lær inn en kommando på "gå i hundesengen" og ha senga ved siden av eier slik at det er lett å belønne hunden kontinuerlig for å bli værende der mens man har besøk, eller til den er rolig og får gå. Dette må jo da læres inn uten besøkende først.

2. Hvordan ber hun hunden gå bort? Da tenker jeg både på hva hun gjør fysisk og verbalt. Siden hunden reagerer på eier høres det mer ut som en konflikt enn noe annet.

Hun gar lært henne «gå i buret», hunden snur på flekken når hun får kommandoen. Men spretter fort ut igjen. 
 

hun sier rett og slett bare «gå vekk». Dette er å noen hunden ble lært som liten, så funket bra. Når hunden ikke lyttrer så gjentar hun seg. Hører ikke hunden da så reiser hun seg/går nermere hunden. Hun har også en tildens til å «dytte» hunden bort med kroppsspråket sitt, når den begynner å bjeffe. Er ikke borti hunden. 
 

Utifra det jeg ser så virker det som att hunden blir «irritert» over at den ikke får lov til den ene tingen. Og når eiger da gjør seg klar, så virker det som att hunden entel prøver å få eiger til å gi seg. Eller att hunden prøver å skape lek med eiger? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...