Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjengen i byen


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

På fredag presterte Blitz å bli bitt. Ja, jeg legger faktisk noe av skylden på Blitz. Mine lille, skjøre kamphane ?

Vi gikk tur med et  vennepar og deres labrador hann. Vi hadde sluppet han, Blitz og Switch på en gressplen slik at de skulle få løpe litt. Når vi skal til å ta de i bånd og gå videre, kommer det en jente med en labradortispe som også er løs og som hun har kalt til seg. Jeg tenkte at labradorer er da stort sett greie de, og Switch har godt av å treffe nye hunder innimellom. Så jeg roper til henne at det går fint, hun kan bare slippe. Tispa kommer bort, våre hunder løper bort for å si hei, og alt går veldig fint inntil labradorhannhund bestemmer seg for å jukke på labradortispe. Det likte tispa så dårlig, at hun ble ganske sint. Labradorhannhund syntes det var ubehagelig at labradortipse ble SÅ sint, så han svarte litt igjen. Og det er da mitt kampklare pinnedyr hopper i mellom og sier "Hey, vær grei med kompisen min din bitch" og ypper til kamp. Så da krangler de to i stedet da. Jeg ser at labradoren biter Blitz over nakken, og jeg ser at Blitz blir fly forbanna. Så kaller jeg på Blitz, hun slutter å krangle og kommer til meg. Labradortispa er heller ikke noe keen på mer bråk, så de går hver til sitt. Blitz bærer null preg av at konfrontasjonen og etter et minutt vurderer hun å tusle bort til labradortispa for å hilse ferdig. Den pinnen har jo null selvinnsikt ? Jeg kalte henne til meg og satte henne i bånd. Det er jo ikke gitt at labradortispa var like fort ferdig med hendelsen som Blitz. 

Nå har aldri Blitz vært typen til å gi fra seg muligheten til en god slåsskamp. Men jeg er som regel i forkant og får minnet henne på at det ikke er hennes business og at hun har med å la være. Hun starter sjeldent bråk, men hun blir gjerne med om noen andre begynner ? Jeg vet jo hvordan hun er, så hun ikke krangla med noen på flere år fordi jeg har stoppet henne når jeg ser hun har lyst. Dette er derimot første gangen det har gått hull på henne da.

Switch er borte og hilser på labradortispa igjen etterpå, han forsto åpenbart heller ikke hva som hadde skjedd, men holdt seg unna i det det ble krangling. De hilste kjapt, det gikk fint og så kalte jeg han inn og tok på bånd. Dama med labradortispa sier hun bare passer hunden og virka litt satt ut av de hele. Så vi sa at det er sånn som skjer, ikke tenk på det og vi var alle enige om å slippe og la de hilse. i

Når vi har gått, så er vi etter noen meter at det har gått hull på kampwhippeten. Sår på str. med en 5-kroning nederst på halsen og et lite sår bak på hase. Så da bar det avgårde til veterinærvakten, får renset skikkelig og så ble det satt et sting for at det raskere skal lukke seg, men likevel åpent sånn at sårvæske og evt. bakterier kommer ut. Så krysser vi fingrene for at det ikke går infeksjon i såret. 

293680153_446633690643977_6692217895372991730_n.thumb.jpg.3e84996c0e0812185b2b999a0475b0dd.jpg

293355499_1160723061326301_1967276428365083934_n.thumb.jpg.514b90a95808a14b9a6e196bad8bd0bc.jpg

Det så jo nesten verre ut etter at veterinæren hadde fiksa på henne ?
293420102_1028086934736281_5550154993682149135_n.thumb.jpg.83b3ab135d682367d1c1e41b578f1465.jpg

Blitz synes plaster og bandasje er unødvendig og prøver fra tid til å annen å gni det av seg eller klø seg. Men i og med at såret væsker og hun ukritisk legger seg på sårsiden over alt, så må hun ha noe som dekker det til. Håper det gror fort! Status to dager etter hendelsen er hvert fall at såret ser fint ut :)

293805087_1386533275172072_894956427319891326_n.thumb.jpg.139ffa24351ecd777411479210eef370.jpg

Når Blitz er teit og blir veldig opptatt av bandasjen, så er trikset å pakke henne inn i et teppe. Da glemmer hun bandasjen og nyter å ligge innepakket. Hun er tross alt glad i komfort!
294594863_459296705644742_8367899632162815768_n.thumb.jpg.f93da5b8285bb4bdb0aaecbc776b25ba.jpg

Ja, og så er det jo det blikket du får, når det kommer en solstripe inn, men den passer ikke med antall myke liggeplasser. Og denne pinnen ligger ikke på gulvet!
294411361_731866198078177_6326593289341040464_n.thumb.jpg.c13773b25f8112230885371668c8c864.jpg

Endret av Sprettballen
Skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Det er desember. Vi har egentlig hatt en ganske varm høst i Stavanger, men plutselig snudde været og det ble kjølig og minusgrader. For et par dager siden kom den første snøen til Stavanger og det synes jeg er SÅ hyggelig! Og så på en fridag og greier! Så vi løp ut i hagen, tok med speilrefleksen som jeg nesten aldri gidder å drasse på mer og fikk takk noen bilder av gjengen i hagen i alt det hvite.

I01A8837.thumb.jpg.dfca17da9ad73e061c3f5b36d1143b4c.jpg

I01A8855.thumb.jpg.c2b7a5484668367f9697b7eb6b46e3a2.jpg

I01A8928.thumb.jpg.a5d7f6c7d6e7f5b9dcf30cc6103114da.jpg

I01A8933.thumb.jpg.6340b661d8d87d5053822ebb744f883d.jpg

I01A8956.thumb.jpg.2fca5827db04f1075c857c61fbbf74ce.jpg

I01A8967.thumb.jpg.049d1b92904b1a660900e6c5b124d55c.jpg

I01A8978.thumb.jpg.7dcae36dc42f5babe98c7b557043a75a.jpg

Må si jeg synes Switch bare blir kjekkere og kjekkere. Han begynner å få litt mer maskuline trekk synes jeg, selv om han nok skal vokse en stund til. Han viser fortsatt gode takter i agility og han løper som en virvelvind! Nå må bare mennesket henge med ? I januar har vi meldt oss på gjeterkurs og jeg gleder meg masse! Han har fått prøvd seg på sau to ganger i høst, og at gutten har gjeting i blodet er det ikke noe tvil om. Det ser kaotisk og ikke spesielt pent ut, men det er absolutt noe å jobbe med. Målet vårt er gjeterprøve og kanskje få være med på sauesanking på høsten, det hadde vært kult!

Det viktigste av alt er uansett at han er en fin fyr og en grei gutt. Så enkel og fin å ha med å gjøre. Selv når hormonene raser og verden er litt vanskeligere å være i enn den trenger å være akkurat nå. Men det kommer seg, det er jeg sikker på. Litt slækk får man når man er 1,5 år tenker jeg. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...