Unghund som blir altfor ivrig i møte med andre

[RR2021]

Hei!

Vi har en fantastisk Rhodesian ridgeback-gutt på 9 måneder, som vi har noen utfordringer med om dagen. Han er en utrolig snill, godhjerta og leken gutt, som elsker absolutt alt av mennesker og andre hunder. Han er godt sosialisert med både mennesker og hunder, og han møter andre hunder for lek flere ganger i uken. 

Først: Vi har forsøkt å trene på dette og å være konsekvente fra dagen vi fikk ham - fremdeles ser vi ikke at det har hatt ønsket effekt/vi ikke har klart å følge ordentlig opp, og innser at vi må ta et mer alvorlig grep om problemet.

Problemet er at hver gang vi får besøk (eller drar på besøk til andre) blir han helt ekstatisk og ifra seg av begeistring, uansett hvem det er som kommer på besøk - om det så er bestemor på 80 år. Og når han blir i dette humøret er det som om han glemmer alt av manerer og blir skikkelig ufordragelig: Hopper og småbiter og halen går som en vill pisk (ok sistnevnte er virkelig ikke et problem, men bidrar likevel til følelsen av "mye" hund for dm blir utsatt for ham). Vi ber gjestene om å ignorere ham helt til han roer seg, og vi ber ham å sitte rolig før han kan få oppmerksomhet. Vel, det er ikke så enkelt å ignorere en 40 kgs muskelbunt som kommer farende imot deg, og det er heller ikke lett å holde denne muskelbunten igjen i en sitt når hørselen skrur seg fullstendig av og han absolutt ikke bryr seg om å være i en sitt. Det er også veldig ofte han får oppmerksomhet idet han faktisk er flink gutt, men når kosen kommer blir han "tullebukk".

De som kommer på besøk og vil hilse på hunden sier at det ikke er noe problem, og at det bare er gøy med ivrige og lekne hunder (for han er jo en kjempegladgutt!). Det er jo veldig godt å høre, men det hjelper lite når vi tidvis også skal møte mennesker som ikke er så begeistret for (store) hunder. Det blir veldig ofte til at disse besøkende lover at de ikke skal gire ham opp, men ender likevel (kanskje ubevisst/ikke med intensjon) å gire ham opp likevel - tror ikke det skal så mye til for hunden vår. På grunn av dette har han nok fått en forestilling om at mennesker på besøk = DØDSGØØØY!

I dag kjente jeg at fikk nok og innså virkelig at dette er et problem vi må ta mer alvorlig NÅ. Vanligvis er samboeren min der og han er flinkere til å roe ned hunden vår, mens i dag var jeg alene da vi fikk spontanbesøk. Besøket som kom var to livlige mennesker som hadde en tispe (med nylig løpetid...) stående ute i bilen. Jeg har aldri sett hunden sååå overivrig og pesende før i en slik situasjon, og det hele var tydeligvis altfor mye for ham. Han gjespet og peste om hverandre, i tillegg til at han for første gang forsøkte å jokke på et annet menneske (helt tydelig at gutten var stresset og overivrig). Jeg tok ham inn på rommet sitt, hvor han vanligvis pleier å finne roen med en gang. Denne gangen ble han derimot stående å pipe/bjeffe en stund før det ble rolig. Jeg forsøkte å la ham hilse igjen etter en stund (pleier å gå bedre etter at han har fått roet seg ned), men nok en gang ble han hoppete og småbitete med munnen (denne atferden har han egentlig sluttet med), og ingen var hjemme hos ham. Det ene besøket spurte til og med unnskyldende om han ikke hadde lært seg sitt, fordi han reagerte ikke når hun sa "sitt" til ham ettersom han var helt bortreist. Utrolig flaut, all den tid han selvfølgelig kan sitt/ligg/på plass/bli/vent/kom osv. i sitt mer normale humør

I retrospekt angrer jeg på at jeg tok hunden ut av rommet sitt i utgangspunktet i denne situasjonen, ettersom det ble en svært negativ opplevelse for både han og meg. Tenkte vi må jo trene på å få besøk på en fin måte, men ettersom de nok luktet sterkt av tispe, han er en hormonell bombe, jeg ikke hadde en konkret plan for gjennomføring av møtet osv., burde jeg heller latt være. 

Uansett, det er så klart jeg/vi som er problemet her og ikke hunden, det er jeg veldig innforstått med. Vi må øve mer og mer konsekvent på å få besøk, og vi bør få venner/familie til å komme på besøk bare slik at vi kan øve (for det er ikke så veldig ofte vi har besøk til vanlig). Vi har forresten vært på valpekurs, men ikke unghundkurs - sistnevnte skal vi helt klart også dra på! Er det noen her inne som har/har hatt samme utfordringen som det vi har angående å møte andre, og som har noen solskinnshistorier (og/eller tips) å dele med meg? Kjenner at jeg ikke klarer å se for meg at denne adferden noen sinne kan endres på når jeg ser ham på sitt "verste". Samtidig ligger han og halvsover så uskyldig og rolig ved siden av meg akkurat nå, ikke lenge etter at besøket vårt har dratt, så han HAR det jo i seg.

 

 

 

[LinL]

Ikke tenk så mye på hvem sin "feil" det er. Jeg synes det der er vanskelig, fordi man vil at de skal være sosiale, interessert i andre og litt "dum snill" mot folk. Det siste man vil er at de skal bli skeptiske, i alle fall er det slik for meg. 

Tror ikke de er den enkleste rasen å trene, de er kjent for å ha egne meninger ?. Ikke like "lettkjøpt" med godis, som andre raser kan være. Men det betyr ikke at alt håp er ute, tvert i mot. Han vil hilse, da kan de være forsterkeren. Oppfører han seg, får han være sammen med dere. Tenk at jo flere ganger han gjør det dere ikke ønsker, så lærer han å gjøre det. Unngå at han havner i de situasjonene hvor han kan hoppe, bryte sitten osv. 

Når han er flink, og sitter foran besøkende, ikke belønn han med at besøkende får hilse på han hvis det er da han spretter avgårde. Belønn han selv, bort fra gjesten, med noe rolig som han liker. Noe godt å tygge på, en leke, noe å spise/sleike på, klapp og kos. Dette vil hjelpe dere på flere områder, at det er dere som til syvende og sist er de kule folka, ikke alle andre. 

Hvis rommet fungerer, kan han gå dit når dere får besøk, også få komme ut godt uti besøket når man har kommet inn og roen har senket seg blant folket og? Går det an å ha åpen før mens han er på rommet, evt ha en grind for eller noe, så han får med seg litt av hva som foregår. Så kan dere trene på å holde sitt eller ligg på rommet, mens besøkende beveger seg rundt i huset, feks med å slenge inn noen kjempegode godbiter hver gang besøkende går forbi, eller vises (hvis dette trigger ekstase). 

Så ville jeg brukt bånd når han får ut av rommet, trekker han farende mot den delen av huset besøket er i, så går dere tilbake til rommet, igjen og igjen. Han får ikke gå ut av rommet og inn på stua (eller der dere er) før han kan gå ordentlig. Så kan han få ligge, i bånd, ved bena deres selv om besøkende er der. Ingen hilsing før han har begynt å slappe litt av. Hvis han "tar av" i hilsinga, tar du han med litt unna, så får han ligge ved bena dine igjen. Da er han med, men vil etter hvert lære hva som lønner seg hvis han vil hilse på folk. Og etter langt om lenge, vil kanskje forventningene hans til hva som skjer når folk kommer på besøk, endre seg til at han raskere slapper av. 

Informer besøkende at dere trener hunden, selv om de synes det er greit, så er det ikke greit i det han velter et barn eller ei gammel dame. Det bruker iallefall jeg å si til de som synes det er greit at min unghund hopper, og nesten innbyr til det, da bruker de å si seg enig og skjønner tegninga  

Ang når man drar på besøk til andre kjører jeg nesten samme greia. Mine hunder får ikke løpe rundt i andres hus og skrape opp gulv. Vi går inn over dørteskelen før hunden klarer å gå normalt, den får ikke kobbelet av før den slapper av. Når kobbelet går av, følger jeg med, og sørger for at den er rolig når den utforsker. Begynner den å løpe rundt, hoppe eller liknende, kobler jeg den igjen. Jeg bruker ha med et eget teppe, som hunden skal ligge på mens den er koblet. Da har den med seg plassen sin, og kjenner til kriteriene der.

[Pingeling]

LinL ga et veldig bra svar, men jeg tenkte jeg skulle kommentere det venninna di sa:

Det er veldig vanlig at hunder ikke lyder kommandoer gitt av fremmede (eller bekjente som vanligvis ikke trener med dem), selv når de er rolige. Jeg har aldri eid en hund som gidder å sette seg for fremmede med mindre de har godbit i hånda, og for raser som har blitt brukt til vokt er det nok større sjanse for at de IKKE lyder fremmede. Ganske upraktisk å ha en vakthund som setter seg ned på kommando fra en hyggelig inntrenger, tross alt!

Nå var jo din hund veldig gira, men det greit å huske på dersom du får lignende kommentarer. ?