Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrier og gjeterhund


Adela
 Share

Recommended Posts

Hva er den største forskjellen generelt mellom gjeterhunder og terrierene? I gemytt, væremåte, bruksområde og det å leve som familiehund og litt brukshund?

Jeg er oppvokst med diverse gjeterhunder men nå vurderer jeg å gå for en av terrierene. Det er sjelden folk har hatt akkurat de samme rasene som jeg har derfor spør jeg generelt.

Er det noen som har hatt både gjeterhund og terrier her? Hva var rasene? Hva var forskjellen, likhetene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler at du blir kjent med flere individer, det er ikke mulig å få et ordentlig inntrykk av væremåten (om det er noe for deg) bare ved å lese.

Gjeterhunder og terriere er nesten stikk motsetninger (selv om det er stor forskjell både på gjeterhunder og terriere innenfor rasene), terriere er generelt egenrådige og med et høyt temperament, mens f.eks BC er myk og førerorientert. På gjeterhundene er det gjerne stress og naturlig nok gjeterinstinkt som går igjen av evt problemområder, mens terriere må eier jobbe mye mer for at hunden skal ville lystre, kan generelt være vanskelige å ha løs, sterkt jaktinsinkt på smådyr og evt samkjønnaggressjon. 

Hadde vært lettere å svare om du nevnte konkrete raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt over, det er enorme sprik mellom gjeterhundene, og mellom terrierne. Det er jo en del forskjeller mellom BC, schæfer og belger f.eks, og det samme gjelder terrierne: staff og fox terrier er to helt ulike raser.

Jeg har hatt BC og fox terrier, og det er absolutt ingen likheter mellom dem. Bc generelt er en myk og førbar hund som er opptatt av hva eier syns og mener. De blir lydigere og er roligere når det ikke skjer noe, mer usynlige innendørs og de er "kalde" i hodet. Det er enkelt å få inn en stabil og pålitelig innkalling. De gjeter og passer på andre dyr, men spiser dem ikke. De er mye morsommere å ha med på treninger fordi de er opptatt av eier og liker å få oppgaver, mens foxen kun jobber for belønning. Fox terrieren gjør som den selv vil, hele tiden, med mindre du har noe den vil ha (som sjeldent er tilfelle ved andre forstyrrelser). Foxen er svært energisk, opptatt av alt som skjer inne og skal være med på det. Den varsler, spiser katter (og alt annet med puls) og har et lynne som gjør at de endrer modus raskt, som gjør at jeg personlig stolte mindre på dem rundt barn, fremmede, andre hunder osv. De kan gå løse der det ikke finnes dyr eller annet som krever at innkallingen fungerer hver gang, de stikker sjeldent langt. Foxen har mye skarpe som gjør at de ofte går inn i konfrontasjoner, noe bcen sjeldnere gjør. Bcen vil som regel tolerere andre hunder uten mye om og men, selv når den er av det slaget som ikke liker andre hunder, noe en fox terrier definitivt ikke gjør. Det er også mye større sjanse for at det oppstår "plutselige" slåsskamper med en fox, selv når hundene ser ut til å gå overens (og har gjort det i årevis og bor sammen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...