Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

2-åringen min har alltid vært en slikkepott. Slikker som oftest på meg, og da helst ører, ansikt, nakke og hår. Jeg har ikke brydd meg så mye om det før, for hun kan stoppes, og jeg regner med jeg smaker uimotståelig salt.

MEN. Nå har jeg nettopp kommet hjem etter tre uker på sykehus. I tillegg har hun vært borte fra meg i jula. Og nå er hun _intens_. Skal helst ligge oppå meg, og hadde hun kunnet hadde hun kravlet under huden min. Og slikker som en gal til hun begynner å pese.

Jeg frykter at dette er en reaksjon på at jeg plutselig ble borte, da hun definitivt er mest knyttet til meg her i huset. Jeg er forferdelig usikker på hvordan jeg skal håndtere dette (kom hjem på onsdag, fredag i dag). Jeg er så redd for å gjøre noe feil slik at det eventuelt blir verre. 

Er det noen som har vært borti lignende og funnet gode løsninger for å trygge og roe hunden etter å ha vært borte fra den ei stund? Har ei tunge i panna mens jeg skriver dette, og er litt rådløs. ?

Bilde for oppmerksomhet, og for å vise hvordan hun ter seg. 

Hun kan sendes på plassen sin (har egen stol, og et eget hjørne i kjøkkenet), og hører etter, men kommer raskt lurende tilbake igjen. 

Er så redd for at hun skal bli en engstelig hund, for hun har vært så harmonisk og trygg helt til nå. ?

received_619953075937995.jpeg

Endret av Bullemamma
Skrivefeil
Skrevet

Slikking hjelper på stress, så det kan være stresslikking. Kanskje beroligende aktiviteter som lickimat, kong, toppl, snusematte eller eventuelt tyggebein (tygging og snusing hjelper også hvis det er stress) kan hjelpe å få det ut på en bedre måte ?

Skrevet

Takk. Fikk handlet inn litt tyggebein og aktivitetsleker i dag. Hun ble veldig fornøyd med det, men klarte ikke roe seg og ble etterhvert for intens med tyggebeinet (bar det med seg rundt omkring, tasset rundt, og forsøkte å holde oss unna det). Etterpå ble hun rett og slett så sliten av seg selv at hun sovnet på gulvet og sov der i flere timer.

Hun er våken igjen nå og virker roligere og mer tilfreds. Veterinær mente at dette ikke var unormalt etter noe slikt, og at de trodde det ville gå seg til av seg selv. Skal dessuten inn på helsesjekk og vaksine neste uke, så de hadde ingen hast med å ta henne inn før tiden.

Man vil jo bare det beste for disse pelsbarna. ?

Skrevet

Du sier du frykter det er en reaksjon på at du ble borte, men jeg tenker at det er bra? Da vil hverdagslivet minke stresset gradvis. Avhengig av grunnen til at du har vært på sykehus, så kan det også hende at hun opplever at du er slapp/dårlig, og derfor passer ekstra på deg.

Jeg synes det høres ut som at benet kan virke bra, ut i fra det du beskriver. At hun ble veldig, veldig intens første dagen er ikke så rart. Nyhetens interesse spiller også litt inn der, og forhåpentligvis vil hun lære å stoppe før hun blir så sliten.

Hun er forresten kjempefin. Kosemor!

Skrevet

Tusen takk for det. ?

Vi hadde ei venninne/hundetrener innom i går kveld, og hun syntes det hele virket veldig som innbilt svangerskap. Hennes tisper hadde det ved hver løpetid, og oppførte seg helt likt. Så det spørs vel om vi ikke har fått noe sånt i hus. Passer med når hun sluttet å løpe. Men vi skal sjekke det med veterinæren til uka, så ordner det seg. I mellomtiden stopper vi slikking, klenging, bamseslikking, og begrenser kos og klem. Hun ble roligere på bare noen minutter da vi satte disse tingene i kraft. Syvsover i dag, så foreløpig vet jeg ikke hvordan hun er i dag, men håper på å holde galskapen i sjakk også i dag. 

Takk for alle svar og tips. ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...