Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

2-åringen min har alltid vært en slikkepott. Slikker som oftest på meg, og da helst ører, ansikt, nakke og hår. Jeg har ikke brydd meg så mye om det før, for hun kan stoppes, og jeg regner med jeg smaker uimotståelig salt.

MEN. Nå har jeg nettopp kommet hjem etter tre uker på sykehus. I tillegg har hun vært borte fra meg i jula. Og nå er hun _intens_. Skal helst ligge oppå meg, og hadde hun kunnet hadde hun kravlet under huden min. Og slikker som en gal til hun begynner å pese.

Jeg frykter at dette er en reaksjon på at jeg plutselig ble borte, da hun definitivt er mest knyttet til meg her i huset. Jeg er forferdelig usikker på hvordan jeg skal håndtere dette (kom hjem på onsdag, fredag i dag). Jeg er så redd for å gjøre noe feil slik at det eventuelt blir verre. 

Er det noen som har vært borti lignende og funnet gode løsninger for å trygge og roe hunden etter å ha vært borte fra den ei stund? Har ei tunge i panna mens jeg skriver dette, og er litt rådløs. ?

Bilde for oppmerksomhet, og for å vise hvordan hun ter seg. 

Hun kan sendes på plassen sin (har egen stol, og et eget hjørne i kjøkkenet), og hører etter, men kommer raskt lurende tilbake igjen. 

Er så redd for at hun skal bli en engstelig hund, for hun har vært så harmonisk og trygg helt til nå. ?

received_619953075937995.jpeg

Endret av Bullemamma
Skrivefeil
Skrevet

Slikking hjelper på stress, så det kan være stresslikking. Kanskje beroligende aktiviteter som lickimat, kong, toppl, snusematte eller eventuelt tyggebein (tygging og snusing hjelper også hvis det er stress) kan hjelpe å få det ut på en bedre måte ?

Skrevet

Takk. Fikk handlet inn litt tyggebein og aktivitetsleker i dag. Hun ble veldig fornøyd med det, men klarte ikke roe seg og ble etterhvert for intens med tyggebeinet (bar det med seg rundt omkring, tasset rundt, og forsøkte å holde oss unna det). Etterpå ble hun rett og slett så sliten av seg selv at hun sovnet på gulvet og sov der i flere timer.

Hun er våken igjen nå og virker roligere og mer tilfreds. Veterinær mente at dette ikke var unormalt etter noe slikt, og at de trodde det ville gå seg til av seg selv. Skal dessuten inn på helsesjekk og vaksine neste uke, så de hadde ingen hast med å ta henne inn før tiden.

Man vil jo bare det beste for disse pelsbarna. ?

Skrevet

Du sier du frykter det er en reaksjon på at du ble borte, men jeg tenker at det er bra? Da vil hverdagslivet minke stresset gradvis. Avhengig av grunnen til at du har vært på sykehus, så kan det også hende at hun opplever at du er slapp/dårlig, og derfor passer ekstra på deg.

Jeg synes det høres ut som at benet kan virke bra, ut i fra det du beskriver. At hun ble veldig, veldig intens første dagen er ikke så rart. Nyhetens interesse spiller også litt inn der, og forhåpentligvis vil hun lære å stoppe før hun blir så sliten.

Hun er forresten kjempefin. Kosemor!

Skrevet

Tusen takk for det. ?

Vi hadde ei venninne/hundetrener innom i går kveld, og hun syntes det hele virket veldig som innbilt svangerskap. Hennes tisper hadde det ved hver løpetid, og oppførte seg helt likt. Så det spørs vel om vi ikke har fått noe sånt i hus. Passer med når hun sluttet å løpe. Men vi skal sjekke det med veterinæren til uka, så ordner det seg. I mellomtiden stopper vi slikking, klenging, bamseslikking, og begrenser kos og klem. Hun ble roligere på bare noen minutter da vi satte disse tingene i kraft. Syvsover i dag, så foreløpig vet jeg ikke hvordan hun er i dag, men håper på å holde galskapen i sjakk også i dag. 

Takk for alle svar og tips. ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...