Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

2-åringen min har alltid vært en slikkepott. Slikker som oftest på meg, og da helst ører, ansikt, nakke og hår. Jeg har ikke brydd meg så mye om det før, for hun kan stoppes, og jeg regner med jeg smaker uimotståelig salt.

MEN. Nå har jeg nettopp kommet hjem etter tre uker på sykehus. I tillegg har hun vært borte fra meg i jula. Og nå er hun _intens_. Skal helst ligge oppå meg, og hadde hun kunnet hadde hun kravlet under huden min. Og slikker som en gal til hun begynner å pese.

Jeg frykter at dette er en reaksjon på at jeg plutselig ble borte, da hun definitivt er mest knyttet til meg her i huset. Jeg er forferdelig usikker på hvordan jeg skal håndtere dette (kom hjem på onsdag, fredag i dag). Jeg er så redd for å gjøre noe feil slik at det eventuelt blir verre. 

Er det noen som har vært borti lignende og funnet gode løsninger for å trygge og roe hunden etter å ha vært borte fra den ei stund? Har ei tunge i panna mens jeg skriver dette, og er litt rådløs. ?

Bilde for oppmerksomhet, og for å vise hvordan hun ter seg. 

Hun kan sendes på plassen sin (har egen stol, og et eget hjørne i kjøkkenet), og hører etter, men kommer raskt lurende tilbake igjen. 

Er så redd for at hun skal bli en engstelig hund, for hun har vært så harmonisk og trygg helt til nå. ?

received_619953075937995.jpeg

Endret av Bullemamma
Skrivefeil
Skrevet

Slikking hjelper på stress, så det kan være stresslikking. Kanskje beroligende aktiviteter som lickimat, kong, toppl, snusematte eller eventuelt tyggebein (tygging og snusing hjelper også hvis det er stress) kan hjelpe å få det ut på en bedre måte ?

Skrevet

Takk. Fikk handlet inn litt tyggebein og aktivitetsleker i dag. Hun ble veldig fornøyd med det, men klarte ikke roe seg og ble etterhvert for intens med tyggebeinet (bar det med seg rundt omkring, tasset rundt, og forsøkte å holde oss unna det). Etterpå ble hun rett og slett så sliten av seg selv at hun sovnet på gulvet og sov der i flere timer.

Hun er våken igjen nå og virker roligere og mer tilfreds. Veterinær mente at dette ikke var unormalt etter noe slikt, og at de trodde det ville gå seg til av seg selv. Skal dessuten inn på helsesjekk og vaksine neste uke, så de hadde ingen hast med å ta henne inn før tiden.

Man vil jo bare det beste for disse pelsbarna. ?

Skrevet

Du sier du frykter det er en reaksjon på at du ble borte, men jeg tenker at det er bra? Da vil hverdagslivet minke stresset gradvis. Avhengig av grunnen til at du har vært på sykehus, så kan det også hende at hun opplever at du er slapp/dårlig, og derfor passer ekstra på deg.

Jeg synes det høres ut som at benet kan virke bra, ut i fra det du beskriver. At hun ble veldig, veldig intens første dagen er ikke så rart. Nyhetens interesse spiller også litt inn der, og forhåpentligvis vil hun lære å stoppe før hun blir så sliten.

Hun er forresten kjempefin. Kosemor!

Skrevet

Tusen takk for det. ?

Vi hadde ei venninne/hundetrener innom i går kveld, og hun syntes det hele virket veldig som innbilt svangerskap. Hennes tisper hadde det ved hver løpetid, og oppførte seg helt likt. Så det spørs vel om vi ikke har fått noe sånt i hus. Passer med når hun sluttet å løpe. Men vi skal sjekke det med veterinæren til uka, så ordner det seg. I mellomtiden stopper vi slikking, klenging, bamseslikking, og begrenser kos og klem. Hun ble roligere på bare noen minutter da vi satte disse tingene i kraft. Syvsover i dag, så foreløpig vet jeg ikke hvordan hun er i dag, men håper på å holde galskapen i sjakk også i dag. 

Takk for alle svar og tips. ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...