Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med kjemisk kastrering som går ut?

Vi har en hannhund på 6 kg som det nå har gått 13 mnd siden ble kjemisk kastrert med chip som skulle vare 1 år. Vi ble fortalt at det kunne gå noe lengre tid før effekten var ute hos små hunderaser. Hvor mye lengre kan det være snakk om?

Grunnen til at hunden ble kjemisk kastrert var høy seksualdrift og markering innendørs uten at andre tiltak hjalp. Problemene forsvant, men vi har ikke plan om å fornye chipen før vi evt. ser at de kommer tilbake igjen. 

Den siste uken har hunden hatt noe nedsatt appetitt, og han går tidvis rundt og piper inne uten at vi forstår hvorfor. Han virker frisk og kvikk ellers. Hunden hadde det likens en kort periode rett etter at chipen ble satt inn. Har derfor tenkt at dette nå kan komme av at effekten av chipen er på vei ut? Testiklene hans har imidlertid ikke vokst noenting enda, de er fortsatt på størrelse med en peanøtt. Er det mulig at effekten har avtatt uten at testiklene har blitt større, hva er vanlig? 

 

Skrevet (endret)

Jeg har ingen erfaring med dette (jeg kastrerte hannhunden min før virkningen av den kjemiske gikk ut), men eneste sikre metode for å sjekke om den kjemiske kastreringen fremdeles virker er vel med å ta en blodprøve og sjekke testosteronnivå i blodet?

Endret av Rufs
Skrevet

Jeg har, grunnet sykdom, måttet kastrert 3 hanner, og valgt kjemisk grunnet høy alder. 

Alle 3 er ganske jevne i str, 11-13 kg, men av forskjellige raser. 

2 av de ble chippet pga komplikasjoner i forbindelse med forstørret prostata. 

Noe som dessverre er vanlig på eldre hannhunder. 

Begge disse virker å ha god virkning av kjemisk kastrering. 

Og ingenting tyder på at virkningen er over etter 12 mnd. 

Sistemann derimot, han ble kastrert grunnet brokk ved endetarmen. 

Dette kan komme tilbake om han har høyt testosteron. 

Etter ca 11 1/2 mnd var ballen like store. 

Og det var nesten som om han ble pubertal igjen. 

Kunne finne på å jokke, og å markere inne, noe som aldri har vært et problem siden han var valp. 

Nå satser vi på at den nye chipen skal kicke inn snart. 

En 11 år gammel pubertal hund er ikke festlig. 

Kommer definitivt til å overlappe neste gang, sette den etter 11 mnd senest. 

Så min erfaring er altså at dette varierer fra hund til hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...