Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
Jeg er veldig intressert i Kai og Hokkaido. Er det noen som vet om det finnes oppdrettere i Finland/Sverige/Norge på disse rasene? Er i kontakt med en Kai oppdretter i Norge, men hadde vært fint å komme i kontakt med flere. 
 

Skrevet
13 timer siden, Karen123 skrev:

Hei! 
Jeg er veldig intressert i Kai og Hokkaido. Er det noen som vet om det finnes oppdrettere i Finland/Sverige/Norge på disse rasene? Er i kontakt med en Kai oppdretter i Norge, men hadde vært fint å komme i kontakt med flere. 
 

Kan jeg spørre hvorfor du har tenkt på disse to rasene?  :) Skal man dømme  ut fra hva man kan finne om disse på nett, så er dette definitivt ikke raser for ‘Hvermansen’ eller for enkelt hundehold i vanlig forstand.

Skrevet

Nei det er urhunder og det medfører et annet gemytt og adferd enn hos «vanlige» raser. Jeg fikk min første Grønlandshund på begynnelsen av 2000-tallet, og begynte med hundekjøring. Hadde 10 hunder, men avviklet kennelen i 2012 ettersom det tok for mye tid. Nå ønsker jeg en hund, men ønsker ikke grønlandshund igjen ettersom de blant annet er veldig store. 
Vil likevel ha en urhund med det selvstendige og noe egenrådige gemyttet ettersom jeg rett og slett forstår meg bedre på en hund med det «språket». 

Skrevet
22 timer siden, Karen123 skrev:

Nei det er urhunder og det medfører et annet gemytt og adferd enn hos «vanlige» raser. Jeg fikk min første Grønlandshund på begynnelsen av 2000-tallet, og begynte med hundekjøring. Hadde 10 hunder, men avviklet kennelen i 2012 ettersom det tok for mye tid. Nå ønsker jeg en hund, men ønsker ikke grønlandshund igjen ettersom de blant annet er veldig store. 
Vil likevel ha en urhund med det selvstendige og noe egenrådige gemyttet ettersom jeg rett og slett forstår meg bedre på en hund med det «språket». 

Jeg forstår begeistringen for ‘urhund’ :) Så lenge man er virkelig klar over hva man får  i hende og hvilke begrensninger og ansvar dette kan medføre på ymse vis og ikke minst har rikelig erfaring med ‘uvanlige’ hunder , burde det gå bra . Ville  vært interessant å høre erfaringer ( uten rosemaling..) fra folk som har/har hatt disse rasene. 

Skrevet

Grønlandshund er også en urhund med en primitiv og selvstendig adferd og sterke instinkter. Den har også jaktinstinkt og går generelt sett ikke overens med andre hunder av samme kjønn. Enkelte hevder (kort fortalt) at inuittene fra Grønland importerte hunder fra Asia som dem brukte som sledehund og som nå er blitt det vi kjenner som grønlandshund i dag. Om man ser på bilde av de japanske urhundene ser man visse likhet med grønlandshund. Blant annet de skråstilte øynene. Jeg er født og oppvokst  i hundefamilie med rottweiler og schaferhund. Likevel har jeg aldri hatt så god kjemi med noen hund som jeg hadde med mine grønlandshunder. De er så lette å lese og dermed mye enklere (for meg) å leve sammen med. 
i tillegg bor jeg i Norges nordligste fylke bak vår herres rygg midt mellom fjell og sjø. Nærmeste nabo bor 1 km fra oss ingen i området driver med sau eller andre dyr. Eneste er at vi har reinsdyr i området på sommeren som trekker over fra Finnmarksvidda hver vår

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...