Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Hadde en kjip opplevelse her om dagen da jeg gikk tur med mine to huskyer. De er to relativt uproblematiske hunder til vanlig, aldri opplevd liknende med de så dette bekymra meg. 

Hadde de begge foran meg i magebeltet. Før verken jeg eller hundene rakk å reagere kom en labrador bort til oss, og vipps så lå jeg i grøfta og bikjene hadde dratt meg over ende mens de barka sammen med den andre hunden. Alt skjedde så fort, hadde jeg sett det kom en løs hund bort mens mine var i bånd hadde jeg jo trekt mine nærmere meg for å ha kontroll, men det rakk jeg rett og slett ikke. Fikk allikevel fort kontroll, og fikk dratt mine vekk og den andre eieren fikk ropt hunden til seg. 

Selv om det ikke er min feil at det kommer løse hunder bort til mine i bånd, følte jeg allikevel skyld da jeg tror det var min hannhund som satte den dårlige stemningen i gang. Han liker ikke å hilse på ukjente hunder I bånd, jeg tror han blir veldig usikker. Derimot kommer han overens med alt av hunder, både små og store så lenge han får løpe fritt. 

Buede jeg være bekymret for den atferden? Eventuelt hva bør jeg gjøre for å få han til å forstå at selv om han er i bånd så trenger han ikke føle seg trua om andre hunder skulle komme bort?? 

  • 5 months later...
Skrevet

Litt usikker på hva du kan gjøre for å få han til å forstå at selv om han er i bånd så trenger han ikke å føle seg truet om andre hunder skulle komme bort. Har litt samme problemet selv, men jeg tenker, hunden min er usikker i bånd om andre hunder kommer for nært. Og han har all grunn til det, han sitter fast, og hunder som kommer direkte mot ham nært, er ukomfortabelt og truende. Så klart blir han usikker og ikke liker dette, og det er helt greit. Det får han lov til. Jeg skal ikke presse han til å synes det er ok heller. Jeg bare unngår å la han hilse på andre hunder i bånd når de kommer rett mot oss. Han har ikke noe behov for å måtte hilse i bånd. Og han er også en slik hun som går helt fint overens med andre hunder, så lenge de får løpe fritt.

Så klart var dette en veldig uheldig hendelse for din del, at dere møtte på en løs hund, og ikke din feil i det hele tatt, selv om du sier hunden din satt i gang en "dårlig stemning". Han sa rett og slett bare ifra om at den andre hunden kom alt for nært, og at han ikke var komfortabel og syntes det var greit.

Du trenger nødvendigvis ikke være bekymret for denne adferden om du tar hensyn til det. Men om han stadig hilser på andre hunder i bånd, eller møter på mange andre løse hunder i en slik situasjon, så kan det jo ende i at han til slutt kanskje vil gjøre utfall mot andre hunder.

Så klart kan man jo ikke gjøre noe med om løse hunder kommer bort til dere, så det er jo litt vanskelig. Da får man kanskje prøve å gå unna eller gå en annen vei, om man klarer å se en løs hund et godt stykke i forveien. Eller prøve å stille seg foran hundene sine slik at de ikke får hilset. Men det er jo å vanskelig med tanke på at man ikke vet hvordan den løse hunden reagerer på andre hunder. Men som oftest så liker jeg å tenke at det å møte på en løs hund, er noe man sjeldent gjør, og ikke til daglig.

Synes dere hadde flaks at ingenting galt skjedde. Om den løse hunden dere hadde møtt hadde vært aggressiv, så hadde min usikre hund i bånd tatt igjen og forsvart seg, og det kunne ha endt i en stygg slåsskamp. 

Men jeg tenker i alle fall at du ikke trenger å lære ham å like at andre hunder skal komme bort til ham når han er i bånd. Og som du skriver, om de ellers er uproblematiske, og passeringer eller går fint, så er det nok ikke noe problem her å trene på. Han stoler og er trygg på at du har kontroll på situasjonen og ikke lar andre hunder komme bort å hilse på ham i bånd.

Skrevet

Takk for svar ☺️

Godt å lese det du skriver, for jeg har jo tenkt det samme selv helt siden denne hendelsen. Alikevel har det satt en støkk i meg for jeg koser meg ikke så mye på tur lenger alene med de begge, alltid litt på "vakt" ?

Tror vi hadde litt flaks, om den andre hunden gjorde seg noe vet jeg ikke men hannhunden min kom nå i hvertfall hjem blødende med sår på beinet, men heldigvis ikke store greiene.

Krysse fingrer for at vi slipper å oppleve det igen ? 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...