Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagerende i bånd


marim
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Hadde en kjip opplevelse her om dagen da jeg gikk tur med mine to huskyer. De er to relativt uproblematiske hunder til vanlig, aldri opplevd liknende med de så dette bekymra meg. 

Hadde de begge foran meg i magebeltet. Før verken jeg eller hundene rakk å reagere kom en labrador bort til oss, og vipps så lå jeg i grøfta og bikjene hadde dratt meg over ende mens de barka sammen med den andre hunden. Alt skjedde så fort, hadde jeg sett det kom en løs hund bort mens mine var i bånd hadde jeg jo trekt mine nærmere meg for å ha kontroll, men det rakk jeg rett og slett ikke. Fikk allikevel fort kontroll, og fikk dratt mine vekk og den andre eieren fikk ropt hunden til seg. 

Selv om det ikke er min feil at det kommer løse hunder bort til mine i bånd, følte jeg allikevel skyld da jeg tror det var min hannhund som satte den dårlige stemningen i gang. Han liker ikke å hilse på ukjente hunder I bånd, jeg tror han blir veldig usikker. Derimot kommer han overens med alt av hunder, både små og store så lenge han får løpe fritt. 

Buede jeg være bekymret for den atferden? Eventuelt hva bør jeg gjøre for å få han til å forstå at selv om han er i bånd så trenger han ikke føle seg trua om andre hunder skulle komme bort?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Litt usikker på hva du kan gjøre for å få han til å forstå at selv om han er i bånd så trenger han ikke å føle seg truet om andre hunder skulle komme bort. Har litt samme problemet selv, men jeg tenker, hunden min er usikker i bånd om andre hunder kommer for nært. Og han har all grunn til det, han sitter fast, og hunder som kommer direkte mot ham nært, er ukomfortabelt og truende. Så klart blir han usikker og ikke liker dette, og det er helt greit. Det får han lov til. Jeg skal ikke presse han til å synes det er ok heller. Jeg bare unngår å la han hilse på andre hunder i bånd når de kommer rett mot oss. Han har ikke noe behov for å måtte hilse i bånd. Og han er også en slik hun som går helt fint overens med andre hunder, så lenge de får løpe fritt.

Så klart var dette en veldig uheldig hendelse for din del, at dere møtte på en løs hund, og ikke din feil i det hele tatt, selv om du sier hunden din satt i gang en "dårlig stemning". Han sa rett og slett bare ifra om at den andre hunden kom alt for nært, og at han ikke var komfortabel og syntes det var greit.

Du trenger nødvendigvis ikke være bekymret for denne adferden om du tar hensyn til det. Men om han stadig hilser på andre hunder i bånd, eller møter på mange andre løse hunder i en slik situasjon, så kan det jo ende i at han til slutt kanskje vil gjøre utfall mot andre hunder.

Så klart kan man jo ikke gjøre noe med om løse hunder kommer bort til dere, så det er jo litt vanskelig. Da får man kanskje prøve å gå unna eller gå en annen vei, om man klarer å se en løs hund et godt stykke i forveien. Eller prøve å stille seg foran hundene sine slik at de ikke får hilset. Men det er jo å vanskelig med tanke på at man ikke vet hvordan den løse hunden reagerer på andre hunder. Men som oftest så liker jeg å tenke at det å møte på en løs hund, er noe man sjeldent gjør, og ikke til daglig.

Synes dere hadde flaks at ingenting galt skjedde. Om den løse hunden dere hadde møtt hadde vært aggressiv, så hadde min usikre hund i bånd tatt igjen og forsvart seg, og det kunne ha endt i en stygg slåsskamp. 

Men jeg tenker i alle fall at du ikke trenger å lære ham å like at andre hunder skal komme bort til ham når han er i bånd. Og som du skriver, om de ellers er uproblematiske, og passeringer eller går fint, så er det nok ikke noe problem her å trene på. Han stoler og er trygg på at du har kontroll på situasjonen og ikke lar andre hunder komme bort å hilse på ham i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ☺️

Godt å lese det du skriver, for jeg har jo tenkt det samme selv helt siden denne hendelsen. Alikevel har det satt en støkk i meg for jeg koser meg ikke så mye på tur lenger alene med de begge, alltid litt på "vakt" ?

Tror vi hadde litt flaks, om den andre hunden gjorde seg noe vet jeg ikke men hannhunden min kom nå i hvertfall hjem blødende med sår på beinet, men heldigvis ikke store greiene.

Krysse fingrer for at vi slipper å oppleve det igen ? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...