Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferd: Tilbake i Norge med en "stressa" hund


Ags10
 Share

Recommended Posts

 Hei, 

jeg håper at denne passer her (og beklager at innlegget er litt langt).

Jeg har nettop flyttet tilbake til Norge og hadde med meg hunden min, en 5 år gammel blandingshund (50% Boxer, 29% American Bulldog, 13% Labrador Retriever, 8% Border Collie i følge DNA prøve).

 Hunden var opprinnelig omplasseringshund, men han har vært min i tre år. Jeg gjør mitt beste for å være ansvarlig hundeier. Vi har vært flinke på grunnleggende lydighet og har fullført kurser fra den nasjonale kennel klubben i landet der vi bodde. Vi har også prøvd oss litt på Rally-lydighet men uten stor suksess ? Han blir aldri en konkurranse hund men jeg er utrolig stolt av det vi har fått til ☺️

Hunden er stort sett utrolig snill og god. Går pent i bånd, går fot når bedt om det, har en solid "recall" etc., men han kan bli stressa av andre hunder ute på tur (leash reactivity). Han må bli kjent med andre hunder på en sakte og kontrollert måte, og på grunn av dette har det vært veldig viktig for oss at han omgås andre hunder i positive kontekster. Vi har null problemer i gruppetrening, på tur med hunder han kjenner, eller når han møter andre hunder hos dyrelegen etc., men ute i nabolaget kan han fort bli stressa hvis hunder løper mot han eller er veldig ivrige på han. 

Vi har aldri hatt noen alvorlige sammenstøt med andre hunder. Det kan bli bjeffing og irritasjon fra hunden min når en ukjent hund kommer for nærme, spesielt løpende. Jeg har lært å håndtere dette ganske bra og jeg er klar over at han bare har en litt større "boble" enn de fleste andre hundene. Vi trener jevnlig på lydighet og jeg sørger før, så godt jeg kan, at han ikke havner i situasjoner han ikke kan håndtere. Oftest, så går vi bare over på andre siden av gata, jeg ber hunden gå fot og fokusere på meg, og alt går bra. 

Der vi bodde før var det enkelt å unngå områder der hunder var løse og det var uvanlig å møte løse hunder på tur i nabolaget. Men nå har vi flyttet tilbake til Norge og jeg føler ikke helt at jeg har så god sans for den lokale hundekulturen. Jeg og hunden er nye i nabolaget. Det er veldig mange hunder der vi bor og det er ikke uvanlig at mange av dem går løse. Dessverre har vi allerede hatt to små sammenstøt.

Den første var en liten hund som gikk løs i en hage uten gjerd, der jeg gikk med hunden min på andre siden av gaten. Når andre hunden så oss kom den løpende i full fart, begynte å sirkulære rundt oss og bjeffe for alle pengene. Vi klarte oss til slutt, men det var ubehagelig situasjon, ikke bare fordi det ble naboens første inntrykk av oss, men også fordi hunden min nå blir stressa når vi går forbi det huset. 

Andre gangen var det en snill og søt yngre hund som gikk løs og ville hilse på hunden min. Jeg burde ha satt bedre grenser og sagt tydelig nei til eieren, men vi prøvde og hunden min ble kjempe stressa, bjeffa og kastet seg mot andre hunden (han var i bånd). Denne her tar jeg helt på meg selv, og den andre eieren viste forståelse, men det føltes ikke bra likevel. Nå begynner jeg å frykte for at vi får på oss dårlig rykte her i nabolaget. Jeg har blitt fortalt av folk her at de synes at hunden "ser skummel ut." Jeg føler meg litt utrygg siden vi er nye her og han er en "skummel omplasseringshund fra utlandet." 

Jeg ville satt veldig stor pris på, hvis dere, kjære hundeeiere, kunne delt erfaringer med lignende situasjoner og/eller gitt meg noen forslag hvordan dere ville håndtert ting i vår situasjon? 

Hvordan kan jeg være god nabo med en "stressa" hund i et nabolag der ting er litt "Texas", samtidig som jeg sørger for at hunden min er trygg og har det bra?  

Tusen takk på forhand ??
 
  
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Vanskelig situasjon, spesielt når du gjør alt du kan for at hunden din ikke skal bli stresset. Du tar hensyn og prøver å unngå situasjoner du vet hunden din ikke takler så bra. Og da er det veldig kjipt når løse hunder kommer og ødelegger for dere. Så vet ikke akkurat hva du kan gjøre, det er nok mer det at andre eiere burde ta mer ansvar og hensyn, og ikke la hundene deres være løse og la dem løpe bort til andre.

Har selv en hund som ikke er så stor fan av å hilse på andre hunder i bånd. Han kommer fint overens med alle når han får løpe løs med dem. Men om vi for eksempel møter en annen hund på trang vei, hvor hunden kommer alt for nært eller er påtrengende på min hund, så blir han stressa, usikker og veldig ukomfortabel, og kan reagere med å bjeffe eller gjøre utfall mot den andre hunden.

Dette er nok fordi vi har hatt litt for mange dårlige erfaringer, hvor eiere har sluppet sin hund for å hilse på min, selv om jeg har sagt at han ikke ønsker å hilse. Noen ganger har det gått greit, men han blir svært usikker og redd når hunder bare løper rett mot han og i ansiktet hans for å hilse. Andre ganger går det ikke så greit hvor han bjeffer og napper mot den andre hunden for å skape avstand til den. Og det er ukomfortabelt både for meg og han, for vi blir sett på av andre forbipasserende, som om jeg har en ukontrollerbar aggressiv hund. Og noen ganger blir også eieren av den andre hunden fornærmet over at min hund reagerer på deres, når de lar deres hund komme opp mot min uten tillatelse.

Den værste situasjonen jeg har vært med på, og kanskje den som har trigget hunden min til å reagere så sterk som han gjør, var når vi gikk en tur på en grusvei. Og en blandingshund som lignet på rottweiler plutselig hoppet frem fra en busk eller noe, og stivnet og så på oss. Vi hadde aldri hilst på hunden før, men hadde hørt et rykte om at han ikke var vennlig mot andre hunder. Jeg prøvde derfor å snu, men da begynte rottweileren å gå sakte mot oss, prøvde da å rygge bakover, med min hun bak meg. Men plutselig løp rottweileren mot oss og bet seg tak i nakken på hunden min. Husker ikke helt hva som skjedde. Jeg gikk i panikkmodus og prøvde å få den andre hunden til å slippe taket. Han slapp til slutt taket, og vi fikk litt avstand mellom oss. Jeg prøvde å jage den vekk, og kastet noen steiner i grøfta for å få oppmerksomheten bort fra oss. Og så dro jeg med meg hunden min og løp motsatt retning. Heldigvis fulgte den ikke etter, og når vi var langt nok unna fikk jeg undersøkt hunden min. Heldigvis har han så tykk pels, så han fikk ikke store skader, men noen sår. Men etter det ble han livredd andre mørke hunder, og reagerte kraftig i frykt når han møtte dem.

Nå går det heldigvis litt bedre etter mye trening, men han blir svært usikker og redd om andre store, mørke hunder skulle komme alt for nært han på tur i bånd.

Synes det er vanskelig som du sier, for man kan ikke gjøre så mye med løse hunder. Og det er jo ikke så kjekt å bli sett på som en dårlig nabo om man har en hund som ikke liker at andre hunder plutselig kommer bort for å hilse. De fleste ville ha sagt at man ikke burde bry seg så mye om hva andre tenker, og det er jeg enig i. Men det er fryktelig vanskelig. Prøver selv å ikke tenke på hva andre tenker om meg og min hund, om han får et utbrudd, men det er vanskelig. Blir fryktelig flau og skjemmes over hunden min der han står å bjeffer som en gal noen ganger. Tenker jo at de tror jeg er en dårlig hundeeier, selv om jeg prøver mitt beste.

Så kanskje ikke så mye tips, men jeg forstår godt hvordan du har det. Du er ikke alene om det.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...