Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferd: Tilbake i Norge med en "stressa" hund


Ags10
 Share

Recommended Posts

 Hei, 

jeg håper at denne passer her (og beklager at innlegget er litt langt).

Jeg har nettop flyttet tilbake til Norge og hadde med meg hunden min, en 5 år gammel blandingshund (50% Boxer, 29% American Bulldog, 13% Labrador Retriever, 8% Border Collie i følge DNA prøve).

 Hunden var opprinnelig omplasseringshund, men han har vært min i tre år. Jeg gjør mitt beste for å være ansvarlig hundeier. Vi har vært flinke på grunnleggende lydighet og har fullført kurser fra den nasjonale kennel klubben i landet der vi bodde. Vi har også prøvd oss litt på Rally-lydighet men uten stor suksess ? Han blir aldri en konkurranse hund men jeg er utrolig stolt av det vi har fått til ☺️

Hunden er stort sett utrolig snill og god. Går pent i bånd, går fot når bedt om det, har en solid "recall" etc., men han kan bli stressa av andre hunder ute på tur (leash reactivity). Han må bli kjent med andre hunder på en sakte og kontrollert måte, og på grunn av dette har det vært veldig viktig for oss at han omgås andre hunder i positive kontekster. Vi har null problemer i gruppetrening, på tur med hunder han kjenner, eller når han møter andre hunder hos dyrelegen etc., men ute i nabolaget kan han fort bli stressa hvis hunder løper mot han eller er veldig ivrige på han. 

Vi har aldri hatt noen alvorlige sammenstøt med andre hunder. Det kan bli bjeffing og irritasjon fra hunden min når en ukjent hund kommer for nærme, spesielt løpende. Jeg har lært å håndtere dette ganske bra og jeg er klar over at han bare har en litt større "boble" enn de fleste andre hundene. Vi trener jevnlig på lydighet og jeg sørger før, så godt jeg kan, at han ikke havner i situasjoner han ikke kan håndtere. Oftest, så går vi bare over på andre siden av gata, jeg ber hunden gå fot og fokusere på meg, og alt går bra. 

Der vi bodde før var det enkelt å unngå områder der hunder var løse og det var uvanlig å møte løse hunder på tur i nabolaget. Men nå har vi flyttet tilbake til Norge og jeg føler ikke helt at jeg har så god sans for den lokale hundekulturen. Jeg og hunden er nye i nabolaget. Det er veldig mange hunder der vi bor og det er ikke uvanlig at mange av dem går løse. Dessverre har vi allerede hatt to små sammenstøt.

Den første var en liten hund som gikk løs i en hage uten gjerd, der jeg gikk med hunden min på andre siden av gaten. Når andre hunden så oss kom den løpende i full fart, begynte å sirkulære rundt oss og bjeffe for alle pengene. Vi klarte oss til slutt, men det var ubehagelig situasjon, ikke bare fordi det ble naboens første inntrykk av oss, men også fordi hunden min nå blir stressa når vi går forbi det huset. 

Andre gangen var det en snill og søt yngre hund som gikk løs og ville hilse på hunden min. Jeg burde ha satt bedre grenser og sagt tydelig nei til eieren, men vi prøvde og hunden min ble kjempe stressa, bjeffa og kastet seg mot andre hunden (han var i bånd). Denne her tar jeg helt på meg selv, og den andre eieren viste forståelse, men det føltes ikke bra likevel. Nå begynner jeg å frykte for at vi får på oss dårlig rykte her i nabolaget. Jeg har blitt fortalt av folk her at de synes at hunden "ser skummel ut." Jeg føler meg litt utrygg siden vi er nye her og han er en "skummel omplasseringshund fra utlandet." 

Jeg ville satt veldig stor pris på, hvis dere, kjære hundeeiere, kunne delt erfaringer med lignende situasjoner og/eller gitt meg noen forslag hvordan dere ville håndtert ting i vår situasjon? 

Hvordan kan jeg være god nabo med en "stressa" hund i et nabolag der ting er litt "Texas", samtidig som jeg sørger for at hunden min er trygg og har det bra?  

Tusen takk på forhand ??
 
  
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Vanskelig situasjon, spesielt når du gjør alt du kan for at hunden din ikke skal bli stresset. Du tar hensyn og prøver å unngå situasjoner du vet hunden din ikke takler så bra. Og da er det veldig kjipt når løse hunder kommer og ødelegger for dere. Så vet ikke akkurat hva du kan gjøre, det er nok mer det at andre eiere burde ta mer ansvar og hensyn, og ikke la hundene deres være løse og la dem løpe bort til andre.

Har selv en hund som ikke er så stor fan av å hilse på andre hunder i bånd. Han kommer fint overens med alle når han får løpe løs med dem. Men om vi for eksempel møter en annen hund på trang vei, hvor hunden kommer alt for nært eller er påtrengende på min hund, så blir han stressa, usikker og veldig ukomfortabel, og kan reagere med å bjeffe eller gjøre utfall mot den andre hunden.

Dette er nok fordi vi har hatt litt for mange dårlige erfaringer, hvor eiere har sluppet sin hund for å hilse på min, selv om jeg har sagt at han ikke ønsker å hilse. Noen ganger har det gått greit, men han blir svært usikker og redd når hunder bare løper rett mot han og i ansiktet hans for å hilse. Andre ganger går det ikke så greit hvor han bjeffer og napper mot den andre hunden for å skape avstand til den. Og det er ukomfortabelt både for meg og han, for vi blir sett på av andre forbipasserende, som om jeg har en ukontrollerbar aggressiv hund. Og noen ganger blir også eieren av den andre hunden fornærmet over at min hund reagerer på deres, når de lar deres hund komme opp mot min uten tillatelse.

Den værste situasjonen jeg har vært med på, og kanskje den som har trigget hunden min til å reagere så sterk som han gjør, var når vi gikk en tur på en grusvei. Og en blandingshund som lignet på rottweiler plutselig hoppet frem fra en busk eller noe, og stivnet og så på oss. Vi hadde aldri hilst på hunden før, men hadde hørt et rykte om at han ikke var vennlig mot andre hunder. Jeg prøvde derfor å snu, men da begynte rottweileren å gå sakte mot oss, prøvde da å rygge bakover, med min hun bak meg. Men plutselig løp rottweileren mot oss og bet seg tak i nakken på hunden min. Husker ikke helt hva som skjedde. Jeg gikk i panikkmodus og prøvde å få den andre hunden til å slippe taket. Han slapp til slutt taket, og vi fikk litt avstand mellom oss. Jeg prøvde å jage den vekk, og kastet noen steiner i grøfta for å få oppmerksomheten bort fra oss. Og så dro jeg med meg hunden min og løp motsatt retning. Heldigvis fulgte den ikke etter, og når vi var langt nok unna fikk jeg undersøkt hunden min. Heldigvis har han så tykk pels, så han fikk ikke store skader, men noen sår. Men etter det ble han livredd andre mørke hunder, og reagerte kraftig i frykt når han møtte dem.

Nå går det heldigvis litt bedre etter mye trening, men han blir svært usikker og redd om andre store, mørke hunder skulle komme alt for nært han på tur i bånd.

Synes det er vanskelig som du sier, for man kan ikke gjøre så mye med løse hunder. Og det er jo ikke så kjekt å bli sett på som en dårlig nabo om man har en hund som ikke liker at andre hunder plutselig kommer bort for å hilse. De fleste ville ha sagt at man ikke burde bry seg så mye om hva andre tenker, og det er jeg enig i. Men det er fryktelig vanskelig. Prøver selv å ikke tenke på hva andre tenker om meg og min hund, om han får et utbrudd, men det er vanskelig. Blir fryktelig flau og skjemmes over hunden min der han står å bjeffer som en gal noen ganger. Tenker jo at de tror jeg er en dårlig hundeeier, selv om jeg prøver mitt beste.

Så kanskje ikke så mye tips, men jeg forstår godt hvordan du har det. Du er ikke alene om det.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...