Avl som ikke tar hensyn til adferd

[Pingeling]

Et innlegg om bjeffehalsbånd fikk meg til å tenke litt over dette med uønsket adferd, så jeg tenkte vi kunne snakke litt om dette med avl som ikke tar hensyn til adferd. De fleste oppdrettere snakker fint om at de er opptatt av gemytt, og at mor/far til valpene er så fantastiske. Dersom vi legger godviljen til, så kan vi i denne tråden gå ut i fra at hundene er "snille." Det utelukker ikke at hunden er nervøs/redd, eller har sterk rasetypisk adferd som ikke er heldig for hund og eier.

Siden tråden ble inspirert av bjeffing, så starter jeg der. Noen raser har hatt til jobb å være alarm som varsler om inntrengere. I dagens samfunn er dette svært uønsket. Jeg har til gode å finne noen som ØNSKER bjeffing, og det kan i mange tilfeller føre til omplassering grunnet bosituasjon. Spesielt dersom bjeffingen er koblet til usikkerhet.

Aggresjon mot andre hunder er et annet rasetrekk (tenker her mest på Staff) som ikke gagner hund og eier, og kan være direkte farlig både for hunder og mennesker som ender opp i midten av en kamp. Hundekamper er ulovlig, så dette skulle man tro hadde vært mulig å avle bort på de mange generasjonene siden den gang. Det får meg til å lure på om det i det hele tatt jobbes med i stor skala, eller om det kun er en oppdretter her og der som setter det høyt på lista over ting de vil avle seg bort fra.

På store vokter-raser og brukshundlinjer har det vært relativt vanlig med mentaltesting, har jeg skjønt. Jeg snakket med en basenjioppretter som fortalte at hun mentaltester hannhundene hun ikke bor sammen med fordi rasen kan være skarp, og det vil hun ikke ha i linjene sine. Jeg mistenker denne oppdretteren hører til sjeldenheten til tross for at mange små/middels raser sliter med problematisk adferd som er såpass utbredt at det er regnet som rasetrekk.

Også har vi frykt. Det er et vanlig problem hos mange raser, men spesielt de aller minste. Vi vet at psykisk helse og fysisk helse går hånd i hånd, og angst er regnet som en tidvis alvorlig lidelse, og de som sliter med det vet hvor j*vlig det føles. Hvorfor er ikke dette regnet som helseproblemer hos en rase?


Takk til alle som gadd å lese så langt! ? Mitt spørsmål til dere er: hva tenker dere om at man som regel ikke mentaltester avlsdyrene i raser som er ekstra utsatt for mentale problemer og negativ rasetypisk adferd?

[Rufs]

Hvis jeg hadde vært en seriøs oppdretter, men var veldig uheldig med det siste kullet mitt: 2 av valpene er døve. 2 av valpene er blinde. En er født med kun tre bein, mens de siste fire valpene hadde vært svært engstelige/utrygge valper. 

Og så tenker jeg at disse valpene har dessverre ikke livets rett, og velger å avlive dem alle, istedenfor å selge dem for kr 25 000,- pr stk

Jeg ville jo blitt trakasert og fått hatmeldinger herfra og til evigheten. I dag skal alle valper få leve opp. Uansett hva. Og spesielt over de fire fysisk friske valpene. Men de fire har gjerne det største problemet?

Å være seriøs oppdretter i dag er å selge alle valpene sine, uansett hvilke problemer de vil gi sine eiere.
Merkelig 

 

[Tyttebæra]

7 hours ago, Pingeling said:

Siden tråden ble inspirert av bjeffing, så starter jeg der. Noen raser har hatt til jobb å være alarm som varsler om inntrengere. I dagens samfunn er dette svært uønsket. Jeg har til gode å finne noen som ØNSKER bjeffing, og det kan i mange tilfeller føre til omplassering grunnet bosituasjon. Spesielt dersom bjeffingen er koblet til usikkerhet.

Aggresjon mot andre hunder er et annet rasetrekk (tenker her mest på Staff) som ikke gagner hund og eier, og kan være direkte farlig både for hunder og mennesker som ender opp i midten av en kamp. Hundekamper er ulovlig, så dette skulle man tro hadde vært mulig å avle bort på de mange generasjonene siden den gang. Det får meg til å lure på om det i det hele tatt jobbes med i stor skala, eller om det kun er en oppdretter her og der som setter det høyt på lista over ting de vil avle seg bort fra.

Dette blir jo et spørsmål om hvorvidt vi ønsker at alle hunder skal ha mentaliteten til en engelsk springer spaniel. Vi har 400 raser å velge mellom, må alle være like mentalt og med samme egenskaper? Og hva er poenget, at alle skal kunne kjøpe en hund de liker utseendemessig? Hvis man ikke vil ha en hund som bjeffer eller er kjent for samkjønnsaggresjon, er løsningen ganske enkel: kjøp en rase som har de egenskapene man ønsker seg.

Jeg tenker også at når man opererer med lukkede stambøker der man i lang tid har avlet for å få homogene (like) hunder, er det ikke så enkelt å bare plukke bort en egenskap. Så og si alle hundene i rasen vil ha dette trekket i genmaterialet sitt, når rasen i tillegg er svært disponert for relativt alvorlige sykdommer og lidelser, er samkjønnsaggresjon virkelig det man skal legge mest fokus på? Samkjønnsaggresjon er et svært lite problem, sammenlignet med alvorlige hudlidelser og hofter som dingler. Når man driver med avl må man se på helheten, ikke bare en spesifikk ting.

I tillegg kan slik "plukking" av egenskaper virke mot sin hensikt, for det er ikke så enkelt å forutsi konsekvensene av det man selekterer på. Et eksempel er hiterriere som har blitt avlet mot utstilling, de har fortsatt masse skarphet. Skarphet er hundens evne til å bli sint når den føler seg truet, det har ingenting med mot eller tøffhet å gjøre. Resultatet når man ikke selekterer på jaktegenskapene, er at man har en haug med bikkjer som er redde og nervøse, og som i tillegg har instinktet til å forsvare seg mot det de ser på som trusler i stede for å stikke av, ingen heldig kombinasjon. Et annet eksempel er raser som skal være reserverte, svært mange ser ikke forskjell på usikkerhet og uinteressert, som gjør at vi har mange hunder som er redde for folk men som går i avl fordi eierne tror de er "reserverte".

Quote

 
På store vokter-raser og brukshundlinjer har det vært relativt vanlig med mentaltesting, har jeg skjønt. Jeg snakket med en basenjioppretter som fortalte at hun mentaltester hannhundene hun ikke bor sammen med fordi rasen kan være skarp, og det vil hun ikke ha i linjene sine. Jeg mistenker denne oppdretteren hører til sjeldenheten til tross for at mange små/middels raser sliter med problematisk adferd som er såpass utbredt at det er regnet som rasetrekk.

Også har vi frykt. Det er et vanlig problem hos mange raser, men spesielt de aller minste. Vi vet at psykisk helse og fysisk helse går hånd i hånd, og angst er regnet som en tidvis alvorlig lidelse, og de som sliter med det vet hvor j*vlig det føles. Hvorfor er ikke dette regnet som helseproblemer hos en rase?


Takk til alle som gadd å lese så langt! ? Mitt spørsmål til dere er: hva tenker dere om at man som regel ikke mentaltester avlsdyrene i raser som er ekstra utsatt for mentale problemer og negativ rasetypisk adferd?

For at mentaltester, eller BPH som kanskje er mest aktuelt for familiehunder, skal bli brukt i mer utstrakt grad må de faktisk bli mer tilgjengelige. Slik situasjonen er nå er det vanskelig å få plass for å få en hund testet, og det er heller ikke mulig å teste over hele landet. Å teste en enkelt hund har heller ingenting for seg, du må teste hele kull. Det er litt som med HD.

I tillegg må man tenke over hva hver mentaltest egentlig avdekker, de har alle sine styrker og svakheter. Skal man teste for frykt, redsler, omgjengelighet ol. må man ha en test og en beskrivelse som avdekker disse tingene, og ikke alt annet. En beskrivelse av en hund er også lite verdt, å se video av den er derimot mye mer brukbart.
 

[Pingeling]

5 hours ago, Tyttebæra said:

Dette blir jo et spørsmål om hvorvidt vi ønsker at alle hunder skal ha mentaliteten til en engelsk springer spaniel. Vi har 400 raser å velge mellom, må alle være like mentalt og med samme egenskaper? Og hva er poenget, at alle skal kunne kjøpe en hund de liker utseendemessig? Hvis man ikke vil ha en hund som bjeffer eller er kjent for samkjønnsaggresjon, er løsningen ganske enkel: kjøp en rase som har de egenskapene man ønsker seg.

Jeg tenker også at når man opererer med lukkede stambøker der man i lang tid har avlet for å få homogene (like) hunder, er det ikke så enkelt å bare plukke bort en egenskap. Så og si alle hundene i rasen vil ha dette trekket i genmaterialet sitt, når rasen i tillegg er svært disponert for relativt alvorlige sykdommer og lidelser, er samkjønnsaggresjon virkelig det man skal legge mest fokus på? Samkjønnsaggresjon er et svært lite problem, sammenlignet med alvorlige hudlidelser og hofter som dingler. Når man driver med avl må man se på helheten, ikke bare en spesifikk ting.

I tillegg kan slik "plukking" av egenskaper virke mot sin hensikt, for det er ikke så enkelt å forutsi konsekvensene av det man selekterer på. Et eksempel er hiterriere som har blitt avlet mot utstilling, de har fortsatt masse skarphet. Skarphet er hundens evne til å bli sint når den føler seg truet, det har ingenting med mot eller tøffhet å gjøre. Resultatet når man ikke selekterer på jaktegenskapene, er at man har en haug med bikkjer som er redde og nervøse, og som i tillegg har instinktet til å forsvare seg mot det de ser på som trusler i stede for å stikke av, ingen heldig kombinasjon. Et annet eksempel er raser som skal være reserverte, svært mange ser ikke forskjell på usikkerhet og uinteressert, som gjør at vi har mange hunder som er redde for folk men som går i avl fordi eierne tror de er "reserverte".

For at mentaltester, eller BPH som kanskje er mest aktuelt for familiehunder, skal bli brukt i mer utstrakt grad må de faktisk bli mer tilgjengelige. Slik situasjonen er nå er det vanskelig å få plass for å få en hund testet, og det er heller ikke mulig å teste over hele landet. Å teste en enkelt hund har heller ingenting for seg, du må teste hele kull. Det er litt som med HD.

I tillegg må man tenke over hva hver mentaltest egentlig avdekker, de har alle sine styrker og svakheter. Skal man teste for frykt, redsler, omgjengelighet ol. må man ha en test og en beskrivelse som avdekker disse tingene, og ikke alt annet. En beskrivelse av en hund er også lite verdt, å se video av den er derimot mye mer brukbart.
 

Det er absolutt ikke et spørsmål om at vi vil at alle hunder skal være like.

Dersom Staffen ikke hadde denne rasetypiske hundeaggesjonen, så ville de ikke blitt om til en spaniel i gemytt. Andre bullehunder som har fått avlet vekk kamphund-fortiden sin er fremdeles veldig lik Staffen, og har ikke mistet bulle-mentaliteten.

Du nevner jakt, og det er noe helt annet. Det er en egenskap som er knyttet tett opp mot selvstendighet, mot, driv, personlighet, osv. Det er også en egenskap som ikke er negativ, og som fremdeles er i bruk til alt i fra å jakte, til hundesport/søkshunder. Samme med vokt og gjeting.

Selvfølgelig må man se helheten, men når det gjelder mentale lidelser som angst, så er jeg uenig i at det er mindre viktig enn HD. Det er mye smerte gjemt hos en del bjeffende småhunder. Dette er en meget utbredt sårbarhet/lidelse som har fått utvikle seg fritt hos en del raser på grunn av deres ufarlige størrelse. Jeg har hatt en liten hund som led av sterk angst, og dyrlegen sa rett ut at dersom hun hadde vært større, så ville hun blitt avlivet.

Jeg er helt enig i at mentaltester må være mer tilgjengelig for at det ska være mulig, og der vil jo raseklubber måtte jobbe litt for å få til noe. Du nevner at mange ikke ser forskjell på reservert og engstelig, og det er enda en grunn til at man burde teste for nettopp angst i raser som sliter med det helseproblemet.

[Tyttebæra]

Jeg tenker du bør klargjøre litt mer om du diskuterer mentale problemer eller rasetypiske egenskaper, for det er to ulike ting. 

Når jeg snakker om "rasetypisk" sikter jeg til de egenskaper rasen skal ha, som gjerne stammer fra opprinnelig bruksområde og som er innført i rasestandarden. Noen raser skal varsle, fordi de har blitt brukt som gårdshunder f.eks. Det er en rasetypisk egenskap for noen raser, og jeg mener at det ikke er nødvendig at alle raser skal være stille. Fjerner man mange av de rasetypiske egenskapene blir jo rasen ... lite typisk.
Derimot skal ingen rase ha redsler, være miljøsvak eller sosialt usikker, her snakker vi om mentale problemer. Selv om noen raser har større utfordringer med dette sier man ikke at det er "rasetypisk for rase A å være sosialt usikker", man sier heller at "rasen har et problem med sosial usikkerhet".

Når det gjelder samkjønnsaggresjon på staff spesifikt, er jo det en "rasetypisk" egenskap fra opprinnelig bruksområde. Jeg tviler jeg på at det vil ta noe fra rasen å forsøke å avle mot enda mer omgjengelige hunder, men! det er viktig å skille mellom samkjønnsaggresjon og redsler for andre hunder, dette er to vidt forskjellige ting. Jeg påstår ikke noe sted at redsler er et mindre problem enn fysiske lidelser, derimot er samkjønnsaggresjon et lite problem i forhold til redsler og fysisk sykdom. En samkjønnsaggresiv hund er ikke redd og lider ikke av dette, dette er noe som kun er til plage for eieren (og evt. de rundt om eier ikke har kontroll). Når staff har så pass mange helseproblemer som er veldig utbredt i rasen, tenker jeg derfor det er feil å legge et sterkt fokus på å avle bort samkjønnsaggresjon.

[QUEST]

På 11/14/2021 at 4:32 AM, Pingeling skrev:

Takk til alle som gadd å lese så langt! ? Mitt spørsmål til dere er: hva tenker dere om at man som regel ikke mentaltester avlsdyrene i raser som er ekstra utsatt for mentale problemer og negativ rasetypisk adferd?

Nå har jo Tyttebæra  kommet med de fleste gode poengene allerede men hvordan og hvem skal definere hva som er ‘negativ rasetypisk adferd’?  For å bruke meg selv som eksempel; jeg kunne f.eks. aldri tenkt meg en bc med rasetypisk adferd eller en malle. Ikke fordi jeg anser disse to rasene som ‘bat shit crazy’ men fordi det er raser som jevnt over har en  ønsket ( ut fra standard/bruksområde) adferd som jeg ikke ønsker/har interesse av.
 

Begge rasene tiltaler meg dog rett meget eksteriørt, burde adferden modifiseres slik at jeg og andre som finner disse og andre raser eksteriørt tiltalende kunne ha dem uten problemer? På ingen måte etter min mening. Da ender man jo bare opp med raser som ser ut som X eller Y men intet annet.. En rase uten rasetypiske egenskaper er vel strengt tatt bare en hvilken som helst hund som ser ut som ditt eller datt.

Jeg tenker at problemet i hovedsak eller for å si det som det er, i veldig liten grad er de raserypiske egenskapene, det store problemet er at folk kjøper seg raser de aldri skulle skaffet seg i utgangspunktet. Siden de hverken har kunnskap, interesse eller forutsetninger for å håndtere egenskapene som følger med på kjøpet av hunden de bare må ha for de er ‘såå fiine!’

[Pingeling]

2 hours ago, Tyttebæra said:

Jeg tenker du bør klargjøre litt mer om du diskuterer mentale problemer eller rasetypiske egenskaper, for det er to ulike ting. 

Når jeg snakker om "rasetypisk" sikter jeg til de egenskaper rasen skal ha, som gjerne stammer fra opprinnelig bruksområde og som er innført i rasestandarden. Noen raser skal varsle, fordi de har blitt brukt som gårdshunder f.eks. Det er en rasetypisk egenskap for noen raser, og jeg mener at det ikke er nødvendig at alle raser skal være stille. Fjerner man mange av de rasetypiske egenskapene blir jo rasen ... lite typisk.
Derimot skal ingen rase ha redsler, være miljøsvak eller sosialt usikker, her snakker vi om mentale problemer. Selv om noen raser har større utfordringer med dette sier man ikke at det er "rasetypisk for rase A å være sosialt usikker", man sier heller at "rasen har et problem med sosial usikkerhet".

Når det gjelder samkjønnsaggresjon på staff spesifikt, er jo det en "rasetypisk" egenskap fra opprinnelig bruksområde. Jeg tviler jeg på at det vil ta noe fra rasen å forsøke å avle mot enda mer omgjengelige hunder, men! det er viktig å skille mellom samkjønnsaggresjon og redsler for andre hunder, dette er to vidt forskjellige ting. Jeg påstår ikke noe sted at redsler er et mindre problem enn fysiske lidelser, derimot er samkjønnsaggresjon et lite problem i forhold til redsler og fysisk sykdom. En samkjønnsaggresiv hund er ikke redd og lider ikke av dette, dette er noe som kun er til plage for eieren (og evt. de rundt om eier ikke har kontroll). Når staff har så pass mange helseproblemer som er veldig utbredt i rasen, tenker jeg derfor det er feil å legge et sterkt fokus på å avle bort samkjønnsaggresjon.

 

2 hours ago, QUEST said:

Nå har jo Tyttebæra  kommet med de fleste gode poengene allerede men hvordan og hvem skal definere hva som er ‘negativ rasetypisk adferd’?  For å bruke meg selv som eksempel; jeg kunne f.eks. aldri tenkt meg en bc med rasetypisk adferd eller en malle. Ikke fordi jeg anser disse to rasene som ‘bat shit crazy’ men fordi det er raser som jevnt over har en  ønsket ( ut fra standard/bruksområde) adferd som jeg ikke ønsker/har interesse av.
 

Begge rasene tiltaler meg dog rett meget eksteriørt, burde adferden modifiseres slik at jeg og andre som finner disse og andre raser eksteriørt tiltalende kunne ha dem uten problemer? På ingen måte etter min mening. Da ender man jo bare opp med raser som ser ut som X eller Y men intet annet.. En rase uten rasetypiske egenskaper er vel strengt tatt bare en hvilken som helst hund som ser ut som ditt eller datt.

Jeg tenker at problemet i hovedsak eller for å si det som det er, i veldig liten grad er de raserypiske egenskapene, det store problemet er at folk kjøper seg raser de aldri skulle skaffet seg i utgangspunktet. Siden de hverken har kunnskap, interesse eller forutsetninger for å håndtere egenskapene som følger med på kjøpet av hunden de bare må ha for de er ‘såå fiine!’

Beklager, siden jeg snakket inngående om bjeffing, aggresjon og frykt, så gikk jeg ut i fra at folk skjønte jeg snakket om ting som vanligvis regnes som problemadferd som er regnet som "typisk for rasen." 

Når det gjelder Staffens aggresjon, så er det en adferd som sitter igjen fra en voldelig og ulovlig sport. Hvor stort problemet er kan jeg ikke uttale meg om, for vet ikke hvor ofte det forekommer hos rasen. Men med tanke på at det er en egenskap som har ført til at rasens nærmeste slektninger er forbudte, så synes jeg det er merkelig at ikke oppdrettere har jobbet mer med dette. Det er en egenskap som potensielt kan "utrydde" rasen i en rekke land.

Men siden jeg har uttalt meg såpass uforståelig, så kan kanskje @Simira stenge tråden? Jeg tror ikke det er mulig for meg å slette den selv?

[QUEST]

Pingeling; Det er vel ingen grunn til å stenge tråden bare fordi jeg og Tyttebæra påpeker at mye av den såkalte problemadferden ( som bjeffing f.eks. ) er rasetypisk adferd som bevisst er avlet inn i diverse raser?  
 

Ta finsk lapphund f.eks., en rase som ser ut til å ha blitt voldsomt populær plutselig. Er det fordi rasen er en utmerket rase for  både by og land på alle måter, eller er det fordi rasen har et tiltrekkende utseende for mange? Hvalpene er søtere enn sukker og også de voksne kan minne om teddybjørner. Jeg tipper at hvis rasen var presis likedan når det kommer til egenskaper/ adferd men var korthåret og svart, da ville vi ikke sett denne popularitetsøkningen i det hele tatt..

’Vi vil ha en rase som ikke bjeffer for mye’ Gode  råd følger etter denne forespørselen på diverse fora. Hva velger så disse hvalpespekulantene? Jo just det; nettopp en rase som er avlet for å varsle, som finsk lapphund f.eks.  Det er altså ikke rasens ønskede ( ut fra bruksområde) adferd som er problemet, det er kjøpernes problemer med å ta til seg relevant informasjon. 

[Pingeling]

1 hour ago, QUEST said:

Pingeling; Det er vel ingen grunn til å stenge tråden bare fordi jeg og Tyttebæra påpeker at mye av den såkalte problemadferden ( som bjeffing f.eks. ) er rasetypisk adferd som bevisst er avlet inn i diverse raser?  
 

Ta finsk lapphund f.eks., en rase som ser ut til å ha blitt voldsomt populær plutselig. Er det fordi rasen er en utmerket rase for  både by og land på alle måter, eller er det fordi rasen har et tiltrekkende utseende for mange? Hvalpene er søtere enn sukker og også de voksne kan minne om teddybjørner. Jeg tipper at hvis rasen var presis likedan når det kommer til egenskaper/ adferd men var korthåret og svart, da ville vi ikke sett denne popularitetsøkningen i det hele tatt..

’Vi vil ha en rase som ikke bjeffer for mye’ Gode  råd følger etter denne forespørselen på diverse fora. Hva velger så disse hvalpespekulantene? Jo just det; nettopp en rase som er avlet for å varsle, som finsk lapphund f.eks.  Det er altså ikke rasens ønskede ( ut fra bruksområde) adferd som er problemet, det er kjøpernes problemer med å ta til seg relevant informasjon. 

Jeg ber om det fordi jeg ikke fikk klart frem at tråden ikke var ment å handle om ting som f.eks. jakt. Å blande sammen bjeffing, aggresjon og frykt ble for vagt, og det ble ikke en diskusjon der vi alle snakker om samme sak.  ?

[QUEST]

2 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg ber om det fordi jeg ikke fikk klart frem at tråden ikke var ment å handle om ting som f.eks. jakt. Å blande sammen bjeffing, aggresjon og frykt ble for vagt, og det ble ikke en diskusjon der vi alle snakker om samme sak.  ?

Jeg syns det ville være synd å stenge tråden, for du belyser et interessant tema og det har kommet like interessante svar  

Det er flott at flere skriver innlegg som åpner for diskusjon, slik at det ikke bare blir noen få brukere som tar opp tema som engasjerer  

Ikke la deg skremme av at du får tilsynelatende motbør, det betyr på ingen måte at tråden din var ‘dum’ eller feil! 
 

Noen ganger formulerer man seg ikke riktig så klart som man selv tror ,  selv om man selv tenker at det må da være innlysende hva man mener. ( har jeg altså opplevd selv opptil flere ganger..)  Andre ganger tar leserne opp momenter man ikke tenker på i skrivende stund ( også selvopplevd..) hvilket kan være både interessant og lærerikt.

I stedet for å ‘gi opp’ tråden, kan du ikke heller legge til eventuelt trekke fra hvilke typer adferd du tenker på, litt mer konkret?  

For å svare på siste del i startinnlegget; mentaltesting av avlsdyr, her må jeg svare tja.. Kan nok være et brukbart verktøy i noen tilfeller , avhengig av ‘tester’ ( personen som vurderer resultatet) , fører ( en dyktig fører kan til en viss grad kamuflere uheldige sider) og situasjonen.  Sistnevnte ; her tenker jeg at man ikke automatisk kan overføre en testsituasjon til dagliglivet. Litt på samme måte som at en god ‘prøvehund’ (jakthund) ikke nødvendigvis er en god jakthund. 
 

Legger til; angående samkjønnsaggresjon/ hundeaggresjon. Helt klart kan dette være et problem, kanskje helst for omgivelsene, hvis eier ikke er sitt ansvar bevisst. Det kan dog fungere helt utmerket også, så lenge eier vet hva h’n har i hende. 
 

Nå er det jo ikke bare typiske ‘kamphunder’ som kan utvise slik adferd mer eller mindre jevnlig men også flere av de såkalte vokterrasene.  Jeg mistenker at skal man selektere bort hundeaggresjon fra disse rasene, så sitter man ikke igjen med mye brukanes, annet enn en stor hund..

Jeg tenker at det vil være uheldig, da det jo ikke bare er folk som har tilnavnet ‘Kneknusern’ som kan ha behov/interesse av slike raser. Som jeg ser det finnes det helt legitime og flere årsaker til at folk kan ønske/ha behov for en rase med et visst alvor bak seg. 

Endret 16. November 2021 av QUEST

[jma]

Jeg er absolutt for testing av avlsdyr og ville definitivt gjort det selv om jeg var oppdretter. Men! Hva som er ønskelig adferd og resultater på mentaltest er forskjellig fra rase til rase, og det er jo det som gjør rasene unike og egnet til forskjellige behov og ønsker. En mentaltest på en vokterhund og en jakthund bør ha forskjellige resultater, også er det opp til oppdretter å bedømme om resultatet er rasetypisk og ønskelig. (også får vi virkelig håpe at de har kunnskap nok til å gjøre nettopp det) Og selvfølgelig er det visse adferder som er uønsket hos alle hunder uansett rase, som nervøsitet og redsel, eller lumskhet, bare for å nevne noen. 

Men det å si at feks all samkjønnsaggresjon kommer fra rasens historie som kamphunder, og derfor burde vært avlet vekk per dags dato, synes jeg blir litt for enkelt. Samkjønnsaggresjon kan henge sammen med dominans, og mange leser nok også mye usikkerhet som samkjønnsaggresjon. Og usikkerhet kan gjøre det mye mer fremtredende. Og det er ikke bare å avle vekk rasetypisk adferd over natta, det er noe som tar lang tid. Og skal man utelukke en hund som er en kjempegod og sunn representant for sin rase om den har litt samkjønnsaggresjon? Det at en hund har det betyr ikke nødvendigvis at den er uhåndterlig rundt andre hunder av samme kjønn, men kanskje at den har mye lavere toleranse og lavere terskel for å reagere aggressivt i visse settinger. Jeg hadde selv en samkjønnsaggressiv presa hanne. Han var kjempesnill med alt av valper og små hunder uansett kjønn, og elsket tisper. Det eneste han ikke likte var hannhunder på hans størrelse. Men vi kunne fint passere utagerende hannhunder uten at han gjorde noe stort nummer ut av det. Fordi han var selvsikker og jeg hadde god kontroll. Så en samkjønnsaggressiv hund trenger ikke være en dårlig hund i det hele tatt. Men det krever mer av eier. Det er jo når det blir kombinert med litt usikkerhet og kanskje en uerfaren eller useriøs eier at man fort kan få problemer.