Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar på tur?


Gladlaks
 Share

Recommended Posts

Trenger råd!

Vi har en 14 måneder gammel tibetansk terrier, som helt siden han kom til oss som valp, har fremstått som en relativt usikker og redd/nervøs type med høyt stressnivå. Han har blitt tryggere på mye, og er en fin hund inne. Problemet er at han utagerer veldig mot nesten alle hunder når jeg eller samboeren går på tur. Kjønn og størrelse er irrelevant. 

Jeg tenkte lenge at det kunne være fryktaggresjon i bånd, og det er jo liten tvil om at det bunner i at han er usikker. Men, når onkelen min går tur med ham går det mye bedre med passeringer, og når han er løs i hundepark går han overens med de fleste hunder Jeg begynner å lure på om han har et slags ressursforsvar på tur i bånd med oss? Kan det være tilfelle? 

Vi har hatt atferdskonsulent og vært på passeringskurs. Jobber mye med avstand, sladretrening, kontakt og slikt, men er umulig å helt unngå andre hunder, og føler sat vi da rykker tilbake til start. Og da forverrer jeg nok situasjonen ved å stramme inn båndet fordi jeg vet gardina går ned. 

Er det noen som har tips til hvordan vi kan få ham til å skjønne at han ikke trenger å knurre/glefse/gjøre utfall og vokte oss når han er i bånd, utover standardtreninga? Vet det ikke finnes en quick fix. Kan nevne at han ikke har ressursforsvar på mat eller leker. 

På forhånd takk for gode innspill. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres slitsomt ut. Og det kan være ressursforsvar, men det er heller ikke unaturlig at fryktaggresjon er verst i bånd, og at hunder ihvertfall tilsynelatende fungerer bedre løs. Noen gjør det.

Men hva slags hundepark er dere i, og hvordan fungerer han faktisk der? Er han stadig på vakt for hvem som kommer bort til ham, jager han andre, føler han seg jaget? Er dere sikre på at han er mindre utrygg der? Hvis han faktisk er utrygg på andre hunder så kan det være en idé å la ham slippe å forholde seg til andre hunder i det hele tatt i en lang periode. Vi gjorde det, og over en periode på omtrent et par år hadde ikke min eldste hund nærkontakt med andre enn hundene i familien. Det hjalp veldig for ham å lære at han ikke trengte å ta "ansvar" for hundemøter.

Nå høres det jo ut som dere har fått mye hjelp i passeringstreningen, men hjelper det overhodet ikke å gå unna og sitte og fôre ham med ekstra gode godbiter når dere møter andre hunder? På så lang avstand som mulig? Noen ganger kommer selvfølgelige møter litt brått på, men om man greier det i 4 av 5 tilfeller så kommer man langt.

Utover det så ville jeg gitt både ham og dere en "pause" fra passeringer så langt som mulig. Gå på tider av døgnet der det er mindre folk ute, ikke akkurat når folk er kommet hjem fra jobb og skal lufte hunden. Gå utenom de populære turveiene. Og dropp hundeparken med mindre dere er hundre prosent sikre på at det bidrar positivt for usikkerheten hans.

Han er i en alder hvor det skjer mye i hodet og kroppen, og det vil ofte være vanskelig å se om trening hjelper, men alt arbeidet dere legger ned nå vil plutselig komme til syne når hormontåka løsner opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! 

Vi er primært på hundesletta på Ekeberg, og da ikke midt i det verste rushet. Som regel er vi der når der er rasetreff. Han oppleves som trygg i lek uten bånd der, det virker som han klarer å lese kroppsspråket da (bortsett fra med staffer, men da holder vi oss unna), og han veksler på å løpe etter og bli løpt etter, og kan også ligge i gresset eller snuse på bakken side om side med andre hunder. Han klarer jo tydeligvis passeringer i bånd med onkelen min også. Men du har nok rett i at det uansett bunner i frykt. 

Vi prøver å unngå å gå når det er mange andre hunder ute, og når vi har god nok avstand kan jeg både få ham til å snu i slakt bånd og å sitte og ta godbiter. Men vi bor i et nabolag hvor det er mange hunder,og jeg har ikke bil. Dermed kan vi ha hatt en tur uten utagering for så å møte brått på en annen hund rundt en sving på vei hjem, og da blir han reaktiv med en gang. 

Men dette med å bare være tålmodig og sørge for minst mulig negative møter, særlig gjennom unghundperioden, og håpe at han blir litt tryggere når hormonene har roa seg, er et godt råd. Er bare så kjipt å måtte snike seg rundt med ham hele tida? men du syns det hadde en effekt på din hund? Tror av og til jeg mest leter etter bekreftelse på at det finnes håp for at han kan klare å gå forbi de fleste uten å bry seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil alltid være noen uheldige møter, men så lenge det store flertallet går bra, så vil det hjelpe over tid. Jeg merket stor forskjell på hunden min når han innså at han var trygg med meg og ikke trengte å tenke på å forholde seg til andre hunder.

Jeg har også lært meg å gjøre det som må til for å få en passering vellykket. Nå er det sjelden et problem, men om jeg må gå 5 meter inn i noens innkjørsel og stå der of fôre hundene med godbiter mens den andre går forbi, så gjør jeg det. Så får andre tenke hva de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at du har opplevd fremgang. Her går vi både inn i busker og oppkjørsler når muligheten byr seg. Prøver også å ta ham med til områder der der går mange hunder, men hvor vi kan holde avstand og bare se på dem mens han får godbiter. Jeg forventer ikke at han skal være perfekt, vil bare at han skal kunne stole på meg og at han ikke trenger å forholde seg til de hundene vi går forbi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du er på rett spor. Dette gjorde vi fra han var ett til to-tre års alder. Han hadde et tilbakefall i fireårsalderen da vi flyttet tilbake fra England og hadde en del endringer i livet, men nå er han 15, og har stort sett fungert greit på tur. Han kan si fra litt, men det er litt en kombinasjon av uvane og latskap fra min side, det er unntaksvis at han utagerer på noen nå, og delvis litt fordi de er to som øser opp hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...