Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund til et aktivt par


Vår48
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg og samboeren min ønsker oss hund om et par års tid, men ønsker å være tidlig ute med forberedelse etc. og ønsker i den forbindelse å finne ut hvilken hunderase som faktisk passer oss. Vi har allerede brukt god tid på å lese om ulike raser, men ønsker å høre om noen har en spesifikt anbefaling?

  • Hunden vil få være med på både korte og lengre fjellturer både sommer og vinter (på randonee og langrenn)
  • Den må kunne være med på teltturer (om vår, sommer og høst, men ikke de kaldeste dagene)
  • Stort pluss hvis den kan være med på kortere joggeturer 5-10km
  • Vi ønsker en middelsstor hund og kan ta oss av opptil middels pelsstell 
  • Vi ønsker en hund som er kosete 
  • Vi ønsker en relativt lettlært og lærevillig hund og vi kan bruke en times tid på mental trening ila dagen
  • Den må gå fint overens med barn og katt da dette vil kunne komme i fremtiden 
  • Vi tåler litt bjeffing, men ønsker ikke en varsler
  • Den vil gjennomsnittlig få 2-3 timer tur hver dag, og noe lengre i helgene

I første omgang vil hunden bu i en leilighet eller et mindre hus og vil ikke kunne ha muligheten til å "løpe fritt" i hagen. 

Vi har sett mye på finsk lapphund, men er litt redd for at den vil kunne bjeffe for mye og også at den ikke vil kunne være med på så mange turer om sommeren når det er varmt. Jeg er også en frostpinne som ønsker god varme i alle gulv og har hørt dette er noe finsk lapphund ikke liker så mye. Ønsker ikke at hunden må presse seg inntil ytterdøren fordi huset/gulvet er for varmt?

 

Endret av Vår48
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier ville jeg umiddelbart utelukket. De er lite førbare, og kan være krevende å få lydige/ha løse, kan være usosial med andre hunder, og er litt sære, rett og slett.

En aussie, enten fra utstilling eller brukslinjer, kunne antagelig passe dere fint. Jeg opplever at bruksaussien har mer funksjonell pels (lik border collie), og selv om de krever en del mer aktivisering så tror jeg dere er aktive nok til at det går fint. Men snakk med rasemiljø og oppdrettere om det.

Finsk lapphund er en mindre krevende hund på mange måter, har mer pels og mer lyd. De er nok ikke veldig aktive på de varmeste sommerdagene, men er til gjengjeld med på det meste vinterstid uten å fryse. Dette er i utgangspunktet reingjetere som har en del utholdenhet, men er også litt mer selvstendige en aussien.

Toller er en fin retriever, men krever litt mer mentalt enn de andre retrieverene, og er litt mindre sosial. Det er noen av dem som har litt mindre stødig gemytt, så vær nøye på undersøkelser rundt foreldrehunder og linjer der. Men de kan ogå passe.

Alle de tre siste kan nok passe, med litt tilpasninger til hundeholdet etter individ. Det eneste jeg er litt usikker på er randonnee, men jeg er ikke sikker på om noen raser egentlig passer bra til det. Det for en hund å holde følge ned fjellsider på den måten (om jeg ikke tar feil?) er krevende, og de må ikke komme i veien. Langrenn, løpeturer og resten bør gå fint.

Magefølelsen min sier litt at aussie kanskje er den som passer best av disse, men det er jo litt opp til dere hva dere ønsker dere og vil trives med. Jeg anbefaler alle som vurderer hund å ta en tur på en utstilling eller stevne og hilse på ulike hunder av de aktuelle rasene, og snakke med oppdrettere og eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som har samojed som bruker den på topptur ser jeg :) sjekk f.eks https://instagram.com/vega_thesamoyed

Men man kan risikere å få en bråkete hund med jaktinstinkt. Vår bjeffer og jakter rådyr / fugl, men er stor forskjell her. Sjekk med oppdrettere.

Samojeden treffer det meste, men den krever nok litt mer aktivitet (men dere skriver jo 2-3 timer tur hver dag som et ganske mye). Vi sykler og går på ski som er morro aktivitet.

Jeg syns ikke det er mye pelsstell. Må børste hver dag i 14 dager, 2 ganger i året. Ellers børster jeg kanskje en gang i uka. Vasker bikkja 1 gang i året. Men er forskjell her også. Vi har en "korthåra" og langbeint type på 28 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, simira skrev:

Eurasier ville jeg umiddelbart utelukket. De er lite førbare, og kan være krevende å få lydige/ha løse, kan være usosial med andre hunder, og er litt sære, rett og slett.

En aussie, enten fra utstilling eller brukslinjer, kunne antagelig passe dere fint. Jeg opplever at bruksaussien har mer funksjonell pels (lik border collie), og selv om de krever en del mer aktivisering så tror jeg dere er aktive nok til at det går fint. Men snakk med rasemiljø og oppdrettere om det.

Finsk lapphund er en mindre krevende hund på mange måter, har mer pels og mer lyd. De er nok ikke veldig aktive på de varmeste sommerdagene, men er til gjengjeld med på det meste vinterstid uten å fryse. Dette er i utgangspunktet reingjetere som har en del utholdenhet, men er også litt mer selvstendige en aussien.

Toller er en fin retriever, men krever litt mer mentalt enn de andre retrieverene, og er litt mindre sosial. Det er noen av dem som har litt mindre stødig gemytt, så vær nøye på undersøkelser rundt foreldrehunder og linjer der. Men de kan ogå passe.

Alle de tre siste kan nok passe, med litt tilpasninger til hundeholdet etter individ. Det eneste jeg er litt usikker på er randonnee, men jeg er ikke sikker på om noen raser egentlig passer bra til det. Det for en hund å holde følge ned fjellsider på den måten (om jeg ikke tar feil?) er krevende, og de må ikke komme i veien. Langrenn, løpeturer og resten bør gå fint.

Magefølelsen min sier litt at aussie kanskje er den som passer best av disse, men det er jo litt opp til dere hva dere ønsker dere og vil trives med. Jeg anbefaler alle som vurderer hund å ta en tur på en utstilling eller stevne og hilse på ulike hunder av de aktuelle rasene, og snakke med oppdrettere og eiere.

Tusen takk for informerende svar! Ingen dum idé å reise på stevne, det skal vi kunne få til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, o1337 skrev:

Mange som har samojed som bruker den på topptur ser jeg :) sjekk f.eks https://instagram.com/vega_thesamoyed

Men man kan risikere å få en bråkete hund med jaktinstinkt. Vår bjeffer og jakter rådyr / fugl, men er stor forskjell her. Sjekk med oppdrettere.

Samojeden treffer det meste, men den krever nok litt mer aktivitet (men dere skriver jo 2-3 timer tur hver dag som et ganske mye). Vi sykler og går på ski som er morro aktivitet.

Jeg syns ikke det er mye pelsstell. Må børste hver dag i 14 dager, 2 ganger i året. Ellers børster jeg kanskje en gang i uka. Vasker bikkja 1 gang i året. Men er forskjell her også. Vi har en "korthåra" og langbeint type på 28 kg.

Takk for svar! Har ikke lest så mye om Samojed enda, men det skal jeg absolutt gjør nå? Mindre pelsstell enn jeg har trodd vertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Vår48 skrev:

Takk for svar! Har ikke lest så mye om Samojed enda, men det skal jeg absolutt gjør nå? Mindre pelsstell enn jeg har trodd vertfall

Det er en polar brukshund. Hadde det vært for mye jobb med pelspleie hadde de (samojedfolket) nok kvitta seg med de individene ?

 

 

Endret av o1337
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

7 minutter siden, simira skrev:

Jeg tenkte samojed, men de er ikke så veldig på lydighetsfronten. Hvis det er viktig å trene lydighet og/eller kunne ha hunden løs så ville jeg vært litt tvilende, men om det ikke er viktig kan det passe bra.

De er lydige så lenge de har lyst ? her er det rullgardin så fort det er rådyrlukt så tror jeg aldri kan klare å garantere innkalling så jeg tørr ikke slippe. Men det er nok forskjell på jaktinstinkt fra oppdrettere til oppdrettere. Jeg ville snakket med de og hørt hva de synes. Det er mange som har de løst og som er sikre på hunden sin.

 

27 minutter siden, Vår48 skrev:

 

Ang vekt og størrelse så er vår uvanlig stor. Sjekk på polarhund.no for info ? (jeg så nå at dere ikke ville ha en stor hund)

Endret av o1337
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på noe langbeint lett noe med det dere skisserer... Løper dere mye , er mye ute i kuppert terreng og på ski høres mange av rasene over tunge og kjipe ut til det formålet... Enten så liten og lett at den kan bæres eller så langbeint og lett at den aldri får problem med terreng eller snø? Et minus at det ikke finnes uteplass hjemme 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...