Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ser man resultat av ro trening?


Recommended Posts

Skrevet

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Skrevet

Hvor mye aktivitet får hun faktisk? Hva sier de profesjonelle som har sett hunden om aktivitetsnivået?

Dette er jo en aktiv brukshundrase, så det er viktig at hun får brukt seg nok. I den forrige tråden svarte du aldri konkret på dette.

Jeg tenker at i tillegg til korte tisseturer bør hun ha en ordentlig tur på ca et par timer, som inkluderer lydighetstrening, triks og litt søk. Noen ganger i uka kanskje en lengre skogstur eller dra et helt annet sted enn dere pleier, kanskje trene med en klubb eller gjøre noe helt annet.

Har dere vært til noe mer undersøkelser etter den første hos veterinær der hun fikk ormekur og tømt analkjertler? Jeg ville fått en kiropraktor eller fysioterapeut til å sjekke bakparten, og vurdere å røntge hoftene. Selv om det er tidlig er det ofte et problemområde hos rasen.

Er det noen av søsknene som har lignende problemer? Hva sier oppdretter?

  • Like 2
Skrevet

Det er der vi tror problemet ligger, når vi fikk henne var vi så innstilt og klar over at dette er en brukshund som må få bruke seg. Så jeg tror vi har gjort for mye, og hun har en forventning at det skal skje noe hele tiden. Dette har over tid bygd seg opp som stress. Vi var på valpekurs når hun var 11 uker og hundetreneren kunne se da at dette var en vanskelig valp. 
 

før hun jagde halen gikk ofte dagen slik: kl 8, fikk hun mat strødd over plenen og søkte rundt der. Rundt halv 10 tok jeg henne med på enten stranden eller skogen i 25-40 min slik hun fikk løpe løs. Der trente vi kontakt og ulike komandoer, hun var veldig flink. Vi var hjemme i 11-12 tiden, da prøvde jeg å få henne til å sove, noe hun absolutt ikke skulle. Når hun først sov, sov hun muligens i 3 timer.  NÅr hun våknet fikk hun ny tørrfor strødd på plenen i tillegg til romsøk av vom baller. Ny tur fikk hum i 4-5 tiden. Da gikk vi cirka 45 min å prøvde å gå en plass hun kunne være løs. Hun har vanskelig for å slå seg til ro etter tur, så vi bruker cirka 2 timer på å få hun til å roe seg. Siste mat og tur blir gitt rundt 22 tiden. Den er på cirka 15 min. Hum går også i hundebarnehage 2-3 ganger i uken. Så vi føler absolutt vi dekker behovet hennes for altivitet mtp alderen hennes. Men nå er hun sånn etter halen at vi ikke klarer å gå tur. Vi har prøvd alt for å distrahere, og har hu løst slik hun kan utforske der hu vil,  men hun bare spinner å spinner.. 

vi har ikke vært til ny dyrlege nei, men har fått noen til å kjent på hofter å rygg, å de fant ikke noe. Hun gjør det i situasjoner hvor hun blir glad eller noe skjer. Eks tur, noen kommer hjem, når vi leker, søker etter godbiter osv

Skrevet
3 minutter siden, roxie88 skrev:

Gjør hun det samme med halen når hun er i hundebarnehagen? 

Nei, kun når vi kommer å henter henne. Kan legge til at hun er en veldig nervøs i og har alltid vært det. Så tror ikke hun har "tid" fordi det skjer så mye rundt henne hele tiden.

Skrevet
På 10/31/2021 at 11:52 AM, Ejlis skrev:

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Først; dropp den såkalte ‘rotreningen’ som ikke er annet enn tvangspasifisering. Hvalper og unghunder har masse energi og får de ikke utløp for den på naturlig vis, så vil det gjerne manifestere seg i diverse adferdsavik. 
 

Å forvente at en unghund( eller voksen hund for den del) skal ligge i ro i en kurv så lenge den er innendørs er ikke sannsynlig med mindre hunden er svært gammel/ syk eller helt utslitt. Den slags ‘oppdragelse’ forbinder jeg med avfeldige metoder. Jeg tror ikke stresset rundt denne ‘treningen’ som kan pågå i timevis forbedrer situasjonen i det hele tatt, heller motsatt..

La hunden få bestemme selv, hvor og når den skal legge seg. Har dere barn i huset, gi klar beskjed om at hunden ikke skal forstyrres når den har lagt seg. 
 

At hunden ikke bedriver halejaging i ‘barnehagen’ får meg til å tenke at det er noe i hjemmesituasjonen som trigger adferden. Har hunden vært passet av andre  folk? I så fall, hvordan oppfører den seg der?
 

Har dere mulighet til å ta hunden med på tur i skogen f.eks løs? Jeg ville prøvd å ta hunden med på tur løs, uten noen form for trening av noe slag eller aktivisering foruten selve turgåingen. Hvis dere bare går uten å vie hunden noen spesiell oppmerksomhet, driver hun fremdeles med halejaging? Relativ rask gange i terrenget uten for mye stopp, der hunden er ‘bare’ med på tur uten fokus på trening av noe slag, ville jeg prøvd en stund :) 

  • Like 1
Skrevet
On 10/31/2021 at 11:52 AM, Ejlis said:

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Jeg gikk tilbake til den andre tråden og så at halejagingen startet første uken i oktober. Skjedde det endringer i livet hennes da? Hvor lenge har hun gått i barnehage? Dersom ingenting nytt har skjedd på hjemmefronten, kan det ha skjedd endringer der? Ny hund? Ny hundepasser?

Halejaging er et symptom, og ro-trening vil i beste fall behandle symptomet. I verste fall kan det eskalere, noe det ser ut som det har gjort de siste 10 dagene. Jeg ville stoppet umiddelbart. Da hun var 12 uker skrev du en post hvor du snakket om ro-trening, så dere har jo ikke begynt med det nylig. Såvidt jeg skjønner har dere alltid styrt hennes hviletid? Men dere har eskalert det etter halejaging?

Før haleproblemet, hvordan oppførte hun seg inne? Når dere holdt på med andre ting, brukte hun å leke selvstendig? Tok hun kontakt med dere, fulgte hun med på husarbeid, så på TV, eller flyttet seg mellom favoritt-soveplasser?

Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Jeg gikk tilbake til den andre tråden og så at halejagingen startet første uken i oktober. Skjedde det endringer i livet hennes da? Hvor lenge har hun gått i barnehage? Dersom ingenting nytt har skjedd på hjemmefronten, kan det ha skjedd endringer der? Ny hund? Ny hundepasser?

Halejaging er et symptom, og ro-trening vil i beste fall behandle symptomet. I verste fall kan det eskalere, noe det ser ut som det har gjort de siste 10 dagene. Jeg ville stoppet umiddelbart. Da hun var 12 uker skrev du en post hvor du snakket om ro-trening, så dere har jo ikke begynt med det nylig. Såvidt jeg skjønner har dere alltid styrt hennes hviletid? Men dere har eskalert det etter halejaging?

Før haleproblemet, hvordan oppførte hun seg inne? Når dere holdt på med andre ting, brukte hun å leke selvstendig? Tok hun kontakt med dere, fulgte hun med på husarbeid, så på TV, eller flyttet seg mellom favoritt-soveplasser?

Hun har gått i barnehage siden hun var 11 uker gammel. Da har hun gått to dager fast. Ja, rett før halejagingen begynte skjedde det en endring. Min samboer tok fagprøve så han var borte fra 08.00-21.00 og jeg var i praksis hver dag. Derfor gikk hun hver dag i barnehagen i cirka 1.5 uke. Hun begynte med det på venterommet hos dyrlegen, da hu skulle ta vaksine. etter det stoppet hun aldri.. utenom det har det ikke skjedd noe endring.

vi har "prøvd" å trent ro med henne siden vi fikk henne. Men hun er/var en utrolig vanskelig valp. Vi har prøvd med bur, valpe grind og kurv hun skal lære å være i når vi er inne. Vi sitter 3-4 timer hver kveld for å få henne til å ligge der. Før halejagingen stengte vi henne inne i en valpegrind i stuen slik hun så oss hele tiden. Da hylte å balerte hun i 15-20 min før hun la seg ned. Men vi har aldri kunne hatt hun løs i stuen, noe må alltid skje i hennes hode.. 

Før halejagingen fulgte hun me på hva vi gjorde og ville være hvor vi er, hun kunne aldri ligge en plass å slappe av. Til og med i dusjen skal hun være med. Men hun slapper ikke av, hun bare står å peser å kikker på oss. 
Hva ville du ha stoppet umiddelbart? Ro trening eller halejaging? Halejaging prøver vi å stoppe hver gang. Vi setter oss ned å har henne mellom oss mens vi stryker brystet for å roe hun ned.
 

 

Skrevet
2 hours ago, Ejlis said:

Hun har gått i barnehage siden hun var 11 uker gammel. Da har hun gått to dager fast. Ja, rett før halejagingen begynte skjedde det en endring. Min samboer tok fagprøve så han var borte fra 08.00-21.00 og jeg var i praksis hver dag. Derfor gikk hun hver dag i barnehagen i cirka 1.5 uke. Hun begynte med det på venterommet hos dyrlegen, da hu skulle ta vaksine. etter det stoppet hun aldri.. utenom det har det ikke skjedd noe endring.

vi har "prøvd" å trent ro med henne siden vi fikk henne. Men hun er/var en utrolig vanskelig valp. Vi har prøvd med bur, valpe grind og kurv hun skal lære å være i når vi er inne. Vi sitter 3-4 timer hver kveld for å få henne til å ligge der. Før halejagingen stengte vi henne inne i en valpegrind i stuen slik hun så oss hele tiden. Da hylte å balerte hun i 15-20 min før hun la seg ned. Men vi har aldri kunne hatt hun løs i stuen, noe må alltid skje i hennes hode.. 

Før halejagingen fulgte hun me på hva vi gjorde og ville være hvor vi er, hun kunne aldri ligge en plass å slappe av. Til og med i dusjen skal hun være med. Men hun slapper ikke av, hun bare står å peser å kikker på oss. 
Hva ville du ha stoppet umiddelbart? Ro trening eller halejaging? Halejaging prøver vi å stoppe hver gang. Vi setter oss ned å har henne mellom oss mens vi stryker brystet for å roe hun ned.
 

 


Sånn som jeg forstår det så har dere en hund som er veldig intelligent, førerorientert og opptatt av dere, og i en periode hvor begge var mye borte så jagde hun halen sin en gang hos dyrlegen? Noen ganger skal det ikke mer til for at en smart frøken skal lære seg at helejaging = oppmerksomhet.

Du sier at dere alltid stopper henne fra å jage halen, og at dere trener mye ro. Jeg ville prøvd å endre hele mønsteret for å bryte uvanen. Aktiv ignorering så snart hun jager halen, altså snu dere bort og vær stille frem til hun slutter. I starten vil hun nok jage ganske lenge siden det har fungert så bra tidligere.

Jeg ville også gitt henne frihet i hjemmet. Noen valper sover veldig lite. 10-12 timer i døgnet er ikke helt uvanlig hos de heftigste individene, og sover hun gjennom natten, så er 8 timer "brukt opp." Jeg har hatt 2 sånne valper selv og det er dødsslitsomt, spesielt før de blir stuerene og ferdige med tannfellingen. Og mange valper følger i hælene på eier hele tiden, uten at det er noe galt. 

Å være rolig er ikke det samme som å ligge stille/sove. Valpen kan lære seg å bli rolig ved å delta (observere/fotfølge) i familiens rolige hjemmeaktiviter. Da lærer hun seg at hun kan være sammen med dere uten at det er så veldig spennende. Du skriver at hun står å ser på mens hun peser, og da har hun nok en forventning om at noe skal skje. Men dersom hun får lov å se på og opplever at det fører til noe gøy, så vil forventningene hennes senkes.

Dette er bare mitt forslag, og om det vil fungere kan man ikke vite før man eventuelt prøver. Men siden det har kommet så langt at dere tenker på å gi henne fra dere, så er det kanskje verdt å prøve noe helt annet i en uke eller to? ?

  • Like 2
Skrevet

Jeg var veldig overrasket over hvor aktiv min første valp var. Hun sov jo "aldri" på dagtid. På en annen side så var dette typisk for rasen. Så å "tvinge" henne til å ligge i ro ville vært helt feil i mine øyne. Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne.  Helt typisk for denne rasen. Er ikke schæfere også aktive? 

Min neste hund er en typisk brukshund, også med høyt aktivitesnivå. Men det er bare ute. Inne så er han nærmest usynlig. Han ligger i ro. Sover ikke alltid, men ligger der og slapper av. Også han er helt typisk for sin rase. 

Jeg tenker at man må til en viss grad godta at valper er forskjellige. Og at unghunder/valper ikke er passive søte små. Men som har mye å lære med å være aktive. Godta at en valp er en valp.

Og jeg vet om mange som har ubevist belønnet uønsket aktivitet, med å belønne feil (f.eks ved å gi oppmerksomhet) Schæfere er smarte ?

  • Like 3
Skrevet
2 hours ago, Rufs said:

Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne.


Perfekt beskrivelse! Mine sovnet kun dersom jeg hadde dem på fanget for å kose. Ikke tvangskos eller noe sånt, de ble bare søvnige når vi hadde kosestund. Resten av tiden holdt de på med noe.

En av de fine tingene var at de lærte å leke selv. Den ene brukte å trille en tennisball med labbene mens hun bar en annen leke i munnen. En annen gøy lek var trille ballen rundt sofaen og stoppe den rett før den forsvant under, og bena på spisebordstolene ble sett på som en fin hinderløype.

Den gang tenkte jeg ikke så mye annet enn hvor slitsom eller søt hun var, men i utviklingsperspektiv så er det klart at den typen oppførsel har mye for seg. Hun brukte hodet på noe hele tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...