Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ser man resultat av ro trening?


Ejlis
 Share

Recommended Posts

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye aktivitet får hun faktisk? Hva sier de profesjonelle som har sett hunden om aktivitetsnivået?

Dette er jo en aktiv brukshundrase, så det er viktig at hun får brukt seg nok. I den forrige tråden svarte du aldri konkret på dette.

Jeg tenker at i tillegg til korte tisseturer bør hun ha en ordentlig tur på ca et par timer, som inkluderer lydighetstrening, triks og litt søk. Noen ganger i uka kanskje en lengre skogstur eller dra et helt annet sted enn dere pleier, kanskje trene med en klubb eller gjøre noe helt annet.

Har dere vært til noe mer undersøkelser etter den første hos veterinær der hun fikk ormekur og tømt analkjertler? Jeg ville fått en kiropraktor eller fysioterapeut til å sjekke bakparten, og vurdere å røntge hoftene. Selv om det er tidlig er det ofte et problemområde hos rasen.

Er det noen av søsknene som har lignende problemer? Hva sier oppdretter?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er der vi tror problemet ligger, når vi fikk henne var vi så innstilt og klar over at dette er en brukshund som må få bruke seg. Så jeg tror vi har gjort for mye, og hun har en forventning at det skal skje noe hele tiden. Dette har over tid bygd seg opp som stress. Vi var på valpekurs når hun var 11 uker og hundetreneren kunne se da at dette var en vanskelig valp. 
 

før hun jagde halen gikk ofte dagen slik: kl 8, fikk hun mat strødd over plenen og søkte rundt der. Rundt halv 10 tok jeg henne med på enten stranden eller skogen i 25-40 min slik hun fikk løpe løs. Der trente vi kontakt og ulike komandoer, hun var veldig flink. Vi var hjemme i 11-12 tiden, da prøvde jeg å få henne til å sove, noe hun absolutt ikke skulle. Når hun først sov, sov hun muligens i 3 timer.  NÅr hun våknet fikk hun ny tørrfor strødd på plenen i tillegg til romsøk av vom baller. Ny tur fikk hum i 4-5 tiden. Da gikk vi cirka 45 min å prøvde å gå en plass hun kunne være løs. Hun har vanskelig for å slå seg til ro etter tur, så vi bruker cirka 2 timer på å få hun til å roe seg. Siste mat og tur blir gitt rundt 22 tiden. Den er på cirka 15 min. Hum går også i hundebarnehage 2-3 ganger i uken. Så vi føler absolutt vi dekker behovet hennes for altivitet mtp alderen hennes. Men nå er hun sånn etter halen at vi ikke klarer å gå tur. Vi har prøvd alt for å distrahere, og har hu løst slik hun kan utforske der hu vil,  men hun bare spinner å spinner.. 

vi har ikke vært til ny dyrlege nei, men har fått noen til å kjent på hofter å rygg, å de fant ikke noe. Hun gjør det i situasjoner hvor hun blir glad eller noe skjer. Eks tur, noen kommer hjem, når vi leker, søker etter godbiter osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2021 at 10:52 AM, Ejlis skrev:

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Expand  

Først; dropp den såkalte ‘rotreningen’ som ikke er annet enn tvangspasifisering. Hvalper og unghunder har masse energi og får de ikke utløp for den på naturlig vis, så vil det gjerne manifestere seg i diverse adferdsavik. 
 

Å forvente at en unghund( eller voksen hund for den del) skal ligge i ro i en kurv så lenge den er innendørs er ikke sannsynlig med mindre hunden er svært gammel/ syk eller helt utslitt. Den slags ‘oppdragelse’ forbinder jeg med avfeldige metoder. Jeg tror ikke stresset rundt denne ‘treningen’ som kan pågå i timevis forbedrer situasjonen i det hele tatt, heller motsatt..

La hunden få bestemme selv, hvor og når den skal legge seg. Har dere barn i huset, gi klar beskjed om at hunden ikke skal forstyrres når den har lagt seg. 
 

At hunden ikke bedriver halejaging i ‘barnehagen’ får meg til å tenke at det er noe i hjemmesituasjonen som trigger adferden. Har hunden vært passet av andre  folk? I så fall, hvordan oppfører den seg der?
 

Har dere mulighet til å ta hunden med på tur i skogen f.eks løs? Jeg ville prøvd å ta hunden med på tur løs, uten noen form for trening av noe slag eller aktivisering foruten selve turgåingen. Hvis dere bare går uten å vie hunden noen spesiell oppmerksomhet, driver hun fremdeles med halejaging? Relativ rask gange i terrenget uten for mye stopp, der hunden er ‘bare’ med på tur uten fokus på trening av noe slag, ville jeg prøvd en stund :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/31/2021 at 10:52 AM, Ejlis skrev:

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Expand  

Jeg gikk tilbake til den andre tråden og så at halejagingen startet første uken i oktober. Skjedde det endringer i livet hennes da? Hvor lenge har hun gått i barnehage? Dersom ingenting nytt har skjedd på hjemmefronten, kan det ha skjedd endringer der? Ny hund? Ny hundepasser?

Halejaging er et symptom, og ro-trening vil i beste fall behandle symptomet. I verste fall kan det eskalere, noe det ser ut som det har gjort de siste 10 dagene. Jeg ville stoppet umiddelbart. Da hun var 12 uker skrev du en post hvor du snakket om ro-trening, så dere har jo ikke begynt med det nylig. Såvidt jeg skjønner har dere alltid styrt hennes hviletid? Men dere har eskalert det etter halejaging?

Før haleproblemet, hvordan oppførte hun seg inne? Når dere holdt på med andre ting, brukte hun å leke selvstendig? Tok hun kontakt med dere, fulgte hun med på husarbeid, så på TV, eller flyttet seg mellom favoritt-soveplasser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/2/2021 at 6:27 PM, Pingeling skrev:

Jeg gikk tilbake til den andre tråden og så at halejagingen startet første uken i oktober. Skjedde det endringer i livet hennes da? Hvor lenge har hun gått i barnehage? Dersom ingenting nytt har skjedd på hjemmefronten, kan det ha skjedd endringer der? Ny hund? Ny hundepasser?

Halejaging er et symptom, og ro-trening vil i beste fall behandle symptomet. I verste fall kan det eskalere, noe det ser ut som det har gjort de siste 10 dagene. Jeg ville stoppet umiddelbart. Da hun var 12 uker skrev du en post hvor du snakket om ro-trening, så dere har jo ikke begynt med det nylig. Såvidt jeg skjønner har dere alltid styrt hennes hviletid? Men dere har eskalert det etter halejaging?

Før haleproblemet, hvordan oppførte hun seg inne? Når dere holdt på med andre ting, brukte hun å leke selvstendig? Tok hun kontakt med dere, fulgte hun med på husarbeid, så på TV, eller flyttet seg mellom favoritt-soveplasser?

Expand  

Hun har gått i barnehage siden hun var 11 uker gammel. Da har hun gått to dager fast. Ja, rett før halejagingen begynte skjedde det en endring. Min samboer tok fagprøve så han var borte fra 08.00-21.00 og jeg var i praksis hver dag. Derfor gikk hun hver dag i barnehagen i cirka 1.5 uke. Hun begynte med det på venterommet hos dyrlegen, da hu skulle ta vaksine. etter det stoppet hun aldri.. utenom det har det ikke skjedd noe endring.

vi har "prøvd" å trent ro med henne siden vi fikk henne. Men hun er/var en utrolig vanskelig valp. Vi har prøvd med bur, valpe grind og kurv hun skal lære å være i når vi er inne. Vi sitter 3-4 timer hver kveld for å få henne til å ligge der. Før halejagingen stengte vi henne inne i en valpegrind i stuen slik hun så oss hele tiden. Da hylte å balerte hun i 15-20 min før hun la seg ned. Men vi har aldri kunne hatt hun løs i stuen, noe må alltid skje i hennes hode.. 

Før halejagingen fulgte hun me på hva vi gjorde og ville være hvor vi er, hun kunne aldri ligge en plass å slappe av. Til og med i dusjen skal hun være med. Men hun slapper ikke av, hun bare står å peser å kikker på oss. 
Hva ville du ha stoppet umiddelbart? Ro trening eller halejaging? Halejaging prøver vi å stoppe hver gang. Vi setter oss ned å har henne mellom oss mens vi stryker brystet for å roe hun ned.
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/2/2021 at 8:01 PM, Ejlis skrev:

Hun har gått i barnehage siden hun var 11 uker gammel. Da har hun gått to dager fast. Ja, rett før halejagingen begynte skjedde det en endring. Min samboer tok fagprøve så han var borte fra 08.00-21.00 og jeg var i praksis hver dag. Derfor gikk hun hver dag i barnehagen i cirka 1.5 uke. Hun begynte med det på venterommet hos dyrlegen, da hu skulle ta vaksine. etter det stoppet hun aldri.. utenom det har det ikke skjedd noe endring.

vi har "prøvd" å trent ro med henne siden vi fikk henne. Men hun er/var en utrolig vanskelig valp. Vi har prøvd med bur, valpe grind og kurv hun skal lære å være i når vi er inne. Vi sitter 3-4 timer hver kveld for å få henne til å ligge der. Før halejagingen stengte vi henne inne i en valpegrind i stuen slik hun så oss hele tiden. Da hylte å balerte hun i 15-20 min før hun la seg ned. Men vi har aldri kunne hatt hun løs i stuen, noe må alltid skje i hennes hode.. 

Før halejagingen fulgte hun me på hva vi gjorde og ville være hvor vi er, hun kunne aldri ligge en plass å slappe av. Til og med i dusjen skal hun være med. Men hun slapper ikke av, hun bare står å peser å kikker på oss. 
Hva ville du ha stoppet umiddelbart? Ro trening eller halejaging? Halejaging prøver vi å stoppe hver gang. Vi setter oss ned å har henne mellom oss mens vi stryker brystet for å roe hun ned.
 

 

Expand  


Sånn som jeg forstår det så har dere en hund som er veldig intelligent, førerorientert og opptatt av dere, og i en periode hvor begge var mye borte så jagde hun halen sin en gang hos dyrlegen? Noen ganger skal det ikke mer til for at en smart frøken skal lære seg at helejaging = oppmerksomhet.

Du sier at dere alltid stopper henne fra å jage halen, og at dere trener mye ro. Jeg ville prøvd å endre hele mønsteret for å bryte uvanen. Aktiv ignorering så snart hun jager halen, altså snu dere bort og vær stille frem til hun slutter. I starten vil hun nok jage ganske lenge siden det har fungert så bra tidligere.

Jeg ville også gitt henne frihet i hjemmet. Noen valper sover veldig lite. 10-12 timer i døgnet er ikke helt uvanlig hos de heftigste individene, og sover hun gjennom natten, så er 8 timer "brukt opp." Jeg har hatt 2 sånne valper selv og det er dødsslitsomt, spesielt før de blir stuerene og ferdige med tannfellingen. Og mange valper følger i hælene på eier hele tiden, uten at det er noe galt. 

Å være rolig er ikke det samme som å ligge stille/sove. Valpen kan lære seg å bli rolig ved å delta (observere/fotfølge) i familiens rolige hjemmeaktiviter. Da lærer hun seg at hun kan være sammen med dere uten at det er så veldig spennende. Du skriver at hun står å ser på mens hun peser, og da har hun nok en forventning om at noe skal skje. Men dersom hun får lov å se på og opplever at det fører til noe gøy, så vil forventningene hennes senkes.

Dette er bare mitt forslag, og om det vil fungere kan man ikke vite før man eventuelt prøver. Men siden det har kommet så langt at dere tenker på å gi henne fra dere, så er det kanskje verdt å prøve noe helt annet i en uke eller to? ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig overrasket over hvor aktiv min første valp var. Hun sov jo "aldri" på dagtid. På en annen side så var dette typisk for rasen. Så å "tvinge" henne til å ligge i ro ville vært helt feil i mine øyne. Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne.  Helt typisk for denne rasen. Er ikke schæfere også aktive? 

Min neste hund er en typisk brukshund, også med høyt aktivitesnivå. Men det er bare ute. Inne så er han nærmest usynlig. Han ligger i ro. Sover ikke alltid, men ligger der og slapper av. Også han er helt typisk for sin rase. 

Jeg tenker at man må til en viss grad godta at valper er forskjellige. Og at unghunder/valper ikke er passive søte små. Men som har mye å lære med å være aktive. Godta at en valp er en valp.

Og jeg vet om mange som har ubevist belønnet uønsket aktivitet, med å belønne feil (f.eks ved å gi oppmerksomhet) Schæfere er smarte ?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/3/2021 at 9:41 AM, Rufs skrev:

Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne.

Expand  


Perfekt beskrivelse! Mine sovnet kun dersom jeg hadde dem på fanget for å kose. Ikke tvangskos eller noe sånt, de ble bare søvnige når vi hadde kosestund. Resten av tiden holdt de på med noe.

En av de fine tingene var at de lærte å leke selv. Den ene brukte å trille en tennisball med labbene mens hun bar en annen leke i munnen. En annen gøy lek var trille ballen rundt sofaen og stoppe den rett før den forsvant under, og bena på spisebordstolene ble sett på som en fin hinderløype.

Den gang tenkte jeg ikke så mye annet enn hvor slitsom eller søt hun var, men i utviklingsperspektiv så er det klart at den typen oppførsel har mye for seg. Hun brukte hodet på noe hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...