Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har ei tispe som alltid har vært glad i alle mennesker i alle aldre fra valpestadiet , vi har fokusert mye på sosialisering , og miljøtrening . Hun takler alt av bymiljøer og sterke lyder, torden og rakett. 
Hun var overlykkelig for å hilse som yngre og skulle helst bort til alle, måtte tilslutt kutte ut det og fokusere på passeringer slik at hun vendte seg av å ikke hilse på alle. Og det har gått veldig bra, hun passerer alle nå, og kan tilåme «bli» i gata å man kan gå ifra mange meter selvom det er masse mennesker rundt.

men hun har plutselig blitt skeptisk mot fremmende,  hun har lyst å hilse men samtidig om de strekker hun hånden , går hun unna , men prøver igjen å går bort for å hilse. Blir hun tatt på, kan hun gå litt unna, men lar seg også bli klødd på.. Noen ganger hopper hun opp på meg når jeg står, etter hun har hilst på de fremmende, mange ganger ser hun på meg « og nesten så hun spør om det er greit at hun får hilse»  Hvis vi møter noen vi trener med, kan hun plutselig bli «bestevenn « med den fremmende helt plutselig, først litt skeptisk i hilsingen også er «hun seg selv» ved å leke og bli overlykkelig.

 Hun er veldig selvstendig av seg, bestemt og veldig lydhør, og er veldig avhengig av meg. Veldig frampå tispe og veldig frampå ellers hjemme (elsker å vise seg fram på stevner og treninger) Men skeptisk rundt den fremmende (mannen) på gata.

Kan denne skeptisken mot mennesker snu og bli bedre når hun blir voksen? Noen som har opplevd noe av det samme? Veldig rart at ting bare kan plutselig snu ?

Skrevet

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Fra ca mai, løpetid sist vet jeg ikke.. Men første løpetiden hadde hun da hun var rundr 9-10 måneder gammel.

Hun mistet sin mor tidlig, da hun var rundt 10 måneder gammel.. Og ble bitt av en aggressiv puddel som var løs når hun var 14 måneder gammel.. Har heldigvis ikke blitt redd andre hunder etter dette, da vi har jobbet mye med å være rundt andre hunder etter denne episoden, hun byr opp til lek med ukjente hunder og er like godt sosialisert der som valp.

Hun er skeptisk med at hun går forsiktig luskende bort med logrende hale.  
Og legger hodet til siden så de får klappe på (skinnet ) hennes. 
Men hun legger alltid ned ørene, når hun kommer bort og er glad når hun (hilser) både på meg og andre .

Overlykkelig så mener jeg «leken» slik hun gjør når hun er med meg alene også, hopper og slikker og byr opp til lek.

Hilser sjeldent på ukjente mennesker på tur, kanskje 1-2 personer i ny og ne.

Selvstendig med at hun stoler på seg selv i situasjoner der hun får oppgaver hun skal løse på egenhånd. Avhengigheten vil jeg tro kommer av fordi mor hennes døde tidlig, ble hun mere avhengig av å være rundt meg, og skal alltid sitte nær meg og være nær.

Skrevet
14 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Hun er også på utstillingtrening, er veldig vant med å bli tatt på, man kan ta på hu over alt og fremmende mennesker kan løfte på leppen hennes uten noe problem.  Jeg kan eks si « bli»  og gå 2-3 meter unna og treneren kommer bort og tar på hun, det går helt fint. 

Er bare ved møte med andre mennesker på gata , eller fremmende som kommer på besøk som ved hilsingen, hun snuser går litt unna, kommer bort , snuser og går unna . Ved andre kjente , uler hun og elsker kos og løper bort for å få kos.

 

Skrevet

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren.

Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar.

Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang)

Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren.

Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar.

Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang)

Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

 

Hmm ja, det stemmer! Det kan det jo faktisk være , at hun har forbindet angrepet bak med smerte , når andre har tatt der etterpå. Vi får fortsette og trene, og se om det går seg til!

ustillingtreningen går veldig veldig bra nå, og hun går frivillig bort og «rygger» ikke lenger fra, og hun står rolig på egenhånd og blir tatt på . Sist gang vi møtte treneren, ulte hun og skulle rett bort og kose, så ser ut som det har hjelpet. ☺️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...