Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har ei tispe som alltid har vært glad i alle mennesker i alle aldre fra valpestadiet , vi har fokusert mye på sosialisering , og miljøtrening . Hun takler alt av bymiljøer og sterke lyder, torden og rakett. 
Hun var overlykkelig for å hilse som yngre og skulle helst bort til alle, måtte tilslutt kutte ut det og fokusere på passeringer slik at hun vendte seg av å ikke hilse på alle. Og det har gått veldig bra, hun passerer alle nå, og kan tilåme «bli» i gata å man kan gå ifra mange meter selvom det er masse mennesker rundt.

men hun har plutselig blitt skeptisk mot fremmende,  hun har lyst å hilse men samtidig om de strekker hun hånden , går hun unna , men prøver igjen å går bort for å hilse. Blir hun tatt på, kan hun gå litt unna, men lar seg også bli klødd på.. Noen ganger hopper hun opp på meg når jeg står, etter hun har hilst på de fremmende, mange ganger ser hun på meg « og nesten så hun spør om det er greit at hun får hilse»  Hvis vi møter noen vi trener med, kan hun plutselig bli «bestevenn « med den fremmende helt plutselig, først litt skeptisk i hilsingen også er «hun seg selv» ved å leke og bli overlykkelig.

 Hun er veldig selvstendig av seg, bestemt og veldig lydhør, og er veldig avhengig av meg. Veldig frampå tispe og veldig frampå ellers hjemme (elsker å vise seg fram på stevner og treninger) Men skeptisk rundt den fremmende (mannen) på gata.

Kan denne skeptisken mot mennesker snu og bli bedre når hun blir voksen? Noen som har opplevd noe av det samme? Veldig rart at ting bare kan plutselig snu ?

Skrevet

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Fra ca mai, løpetid sist vet jeg ikke.. Men første løpetiden hadde hun da hun var rundr 9-10 måneder gammel.

Hun mistet sin mor tidlig, da hun var rundt 10 måneder gammel.. Og ble bitt av en aggressiv puddel som var løs når hun var 14 måneder gammel.. Har heldigvis ikke blitt redd andre hunder etter dette, da vi har jobbet mye med å være rundt andre hunder etter denne episoden, hun byr opp til lek med ukjente hunder og er like godt sosialisert der som valp.

Hun er skeptisk med at hun går forsiktig luskende bort med logrende hale.  
Og legger hodet til siden så de får klappe på (skinnet ) hennes. 
Men hun legger alltid ned ørene, når hun kommer bort og er glad når hun (hilser) både på meg og andre .

Overlykkelig så mener jeg «leken» slik hun gjør når hun er med meg alene også, hopper og slikker og byr opp til lek.

Hilser sjeldent på ukjente mennesker på tur, kanskje 1-2 personer i ny og ne.

Selvstendig med at hun stoler på seg selv i situasjoner der hun får oppgaver hun skal løse på egenhånd. Avhengigheten vil jeg tro kommer av fordi mor hennes døde tidlig, ble hun mere avhengig av å være rundt meg, og skal alltid sitte nær meg og være nær.

Skrevet
14 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Hun er også på utstillingtrening, er veldig vant med å bli tatt på, man kan ta på hu over alt og fremmende mennesker kan løfte på leppen hennes uten noe problem.  Jeg kan eks si « bli»  og gå 2-3 meter unna og treneren kommer bort og tar på hun, det går helt fint. 

Er bare ved møte med andre mennesker på gata , eller fremmende som kommer på besøk som ved hilsingen, hun snuser går litt unna, kommer bort , snuser og går unna . Ved andre kjente , uler hun og elsker kos og løper bort for å få kos.

 

Skrevet

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren.

Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar.

Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang)

Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren.

Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar.

Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang)

Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

 

Hmm ja, det stemmer! Det kan det jo faktisk være , at hun har forbindet angrepet bak med smerte , når andre har tatt der etterpå. Vi får fortsette og trene, og se om det går seg til!

ustillingtreningen går veldig veldig bra nå, og hun går frivillig bort og «rygger» ikke lenger fra, og hun står rolig på egenhånd og blir tatt på . Sist gang vi møtte treneren, ulte hun og skulle rett bort og kose, så ser ut som det har hjelpet. ☺️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...