Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har ei tispe som alltid har vært glad i alle mennesker i alle aldre fra valpestadiet , vi har fokusert mye på sosialisering , og miljøtrening . Hun takler alt av bymiljøer og sterke lyder, torden og rakett. 
Hun var overlykkelig for å hilse som yngre og skulle helst bort til alle, måtte tilslutt kutte ut det og fokusere på passeringer slik at hun vendte seg av å ikke hilse på alle. Og det har gått veldig bra, hun passerer alle nå, og kan tilåme «bli» i gata å man kan gå ifra mange meter selvom det er masse mennesker rundt.

men hun har plutselig blitt skeptisk mot fremmende,  hun har lyst å hilse men samtidig om de strekker hun hånden , går hun unna , men prøver igjen å går bort for å hilse. Blir hun tatt på, kan hun gå litt unna, men lar seg også bli klødd på.. Noen ganger hopper hun opp på meg når jeg står, etter hun har hilst på de fremmende, mange ganger ser hun på meg « og nesten så hun spør om det er greit at hun får hilse»  Hvis vi møter noen vi trener med, kan hun plutselig bli «bestevenn « med den fremmende helt plutselig, først litt skeptisk i hilsingen også er «hun seg selv» ved å leke og bli overlykkelig.

 Hun er veldig selvstendig av seg, bestemt og veldig lydhør, og er veldig avhengig av meg. Veldig frampå tispe og veldig frampå ellers hjemme (elsker å vise seg fram på stevner og treninger) Men skeptisk rundt den fremmende (mannen) på gata.

Kan denne skeptisken mot mennesker snu og bli bedre når hun blir voksen? Noen som har opplevd noe av det samme? Veldig rart at ting bare kan plutselig snu ?

Skrevet

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Fra ca mai, løpetid sist vet jeg ikke.. Men første løpetiden hadde hun da hun var rundr 9-10 måneder gammel.

Hun mistet sin mor tidlig, da hun var rundt 10 måneder gammel.. Og ble bitt av en aggressiv puddel som var løs når hun var 14 måneder gammel.. Har heldigvis ikke blitt redd andre hunder etter dette, da vi har jobbet mye med å være rundt andre hunder etter denne episoden, hun byr opp til lek med ukjente hunder og er like godt sosialisert der som valp.

Hun er skeptisk med at hun går forsiktig luskende bort med logrende hale.  
Og legger hodet til siden så de får klappe på (skinnet ) hennes. 
Men hun legger alltid ned ørene, når hun kommer bort og er glad når hun (hilser) både på meg og andre .

Overlykkelig så mener jeg «leken» slik hun gjør når hun er med meg alene også, hopper og slikker og byr opp til lek.

Hilser sjeldent på ukjente mennesker på tur, kanskje 1-2 personer i ny og ne.

Selvstendig med at hun stoler på seg selv i situasjoner der hun får oppgaver hun skal løse på egenhånd. Avhengigheten vil jeg tro kommer av fordi mor hennes døde tidlig, ble hun mere avhengig av å være rundt meg, og skal alltid sitte nær meg og være nær.

Skrevet
14 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Hun er også på utstillingtrening, er veldig vant med å bli tatt på, man kan ta på hu over alt og fremmende mennesker kan løfte på leppen hennes uten noe problem.  Jeg kan eks si « bli»  og gå 2-3 meter unna og treneren kommer bort og tar på hun, det går helt fint. 

Er bare ved møte med andre mennesker på gata , eller fremmende som kommer på besøk som ved hilsingen, hun snuser går litt unna, kommer bort , snuser og går unna . Ved andre kjente , uler hun og elsker kos og løper bort for å få kos.

 

Skrevet

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren.

Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar.

Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang)

Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren.

Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar.

Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang)

Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

 

Hmm ja, det stemmer! Det kan det jo faktisk være , at hun har forbindet angrepet bak med smerte , når andre har tatt der etterpå. Vi får fortsette og trene, og se om det går seg til!

ustillingtreningen går veldig veldig bra nå, og hun går frivillig bort og «rygger» ikke lenger fra, og hun står rolig på egenhånd og blir tatt på . Sist gang vi møtte treneren, ulte hun og skulle rett bort og kose, så ser ut som det har hjelpet. ☺️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...