Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har ei tispe som alltid har vært glad i alle mennesker i alle aldre fra valpestadiet , vi har fokusert mye på sosialisering , og miljøtrening . Hun takler alt av bymiljøer og sterke lyder, torden og rakett. 
Hun var overlykkelig for å hilse som yngre og skulle helst bort til alle, måtte tilslutt kutte ut det og fokusere på passeringer slik at hun vendte seg av å ikke hilse på alle. Og det har gått veldig bra, hun passerer alle nå, og kan tilåme «bli» i gata å man kan gå ifra mange meter selvom det er masse mennesker rundt.

men hun har plutselig blitt skeptisk mot fremmende,  hun har lyst å hilse men samtidig om de strekker hun hånden , går hun unna , men prøver igjen å går bort for å hilse. Blir hun tatt på, kan hun gå litt unna, men lar seg også bli klødd på.. Noen ganger hopper hun opp på meg når jeg står, etter hun har hilst på de fremmende, mange ganger ser hun på meg « og nesten så hun spør om det er greit at hun får hilse»  Hvis vi møter noen vi trener med, kan hun plutselig bli «bestevenn « med den fremmende helt plutselig, først litt skeptisk i hilsingen også er «hun seg selv» ved å leke og bli overlykkelig.

 Hun er veldig selvstendig av seg, bestemt og veldig lydhør, og er veldig avhengig av meg. Veldig frampå tispe og veldig frampå ellers hjemme (elsker å vise seg fram på stevner og treninger) Men skeptisk rundt den fremmende (mannen) på gata.

Kan denne skeptisken mot mennesker snu og bli bedre når hun blir voksen? Noen som har opplevd noe av det samme? Veldig rart at ting bare kan plutselig snu ?

Skrevet

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Fra ca mai, løpetid sist vet jeg ikke.. Men første løpetiden hadde hun da hun var rundr 9-10 måneder gammel.

Hun mistet sin mor tidlig, da hun var rundt 10 måneder gammel.. Og ble bitt av en aggressiv puddel som var løs når hun var 14 måneder gammel.. Har heldigvis ikke blitt redd andre hunder etter dette, da vi har jobbet mye med å være rundt andre hunder etter denne episoden, hun byr opp til lek med ukjente hunder og er like godt sosialisert der som valp.

Hun er skeptisk med at hun går forsiktig luskende bort med logrende hale.  
Og legger hodet til siden så de får klappe på (skinnet ) hennes. 
Men hun legger alltid ned ørene, når hun kommer bort og er glad når hun (hilser) både på meg og andre .

Overlykkelig så mener jeg «leken» slik hun gjør når hun er med meg alene også, hopper og slikker og byr opp til lek.

Hilser sjeldent på ukjente mennesker på tur, kanskje 1-2 personer i ny og ne.

Selvstendig med at hun stoler på seg selv i situasjoner der hun får oppgaver hun skal løse på egenhånd. Avhengigheten vil jeg tro kommer av fordi mor hennes døde tidlig, ble hun mere avhengig av å være rundt meg, og skal alltid sitte nær meg og være nær.

Skrevet
14 minutter siden, simira skrev:

Hvor lenge har dette vart?

Når hadde hun løpetid sist?

Har det skjedd noe spesielt i det siste?

Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur?

Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg?

Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det?

Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Hun er også på utstillingtrening, er veldig vant med å bli tatt på, man kan ta på hu over alt og fremmende mennesker kan løfte på leppen hennes uten noe problem.  Jeg kan eks si « bli»  og gå 2-3 meter unna og treneren kommer bort og tar på hun, det går helt fint. 

Er bare ved møte med andre mennesker på gata , eller fremmende som kommer på besøk som ved hilsingen, hun snuser går litt unna, kommer bort , snuser og går unna . Ved andre kjente , uler hun og elsker kos og løper bort for å få kos.

 

Skrevet

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren.

Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar.

Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang)

Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren.

Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar.

Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang)

Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

 

Hmm ja, det stemmer! Det kan det jo faktisk være , at hun har forbindet angrepet bak med smerte , når andre har tatt der etterpå. Vi får fortsette og trene, og se om det går seg til!

ustillingtreningen går veldig veldig bra nå, og hun går frivillig bort og «rygger» ikke lenger fra, og hun står rolig på egenhånd og blir tatt på . Sist gang vi møtte treneren, ulte hun og skulle rett bort og kose, så ser ut som det har hjelpet. ☺️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...